Georg Andreas Bull
| Georg Andreas Bull | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. mars 1829[1][2][3][4] Bergen | ||
| Død | 1. feb. 1917[2][4] (87 år) Asker | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt, stadskonduktør, ingeniør |
||
| Søsken | Ole Bull, Knud Bull, Edvard Storm Bull |
||
| Barn | Henrik Bull, Cathrine Elisabeth Munch |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund |
||
| Utmerkelser | Ridder av Dannebrogordenen |
||
.jpg)
Georg Andreas Bull (født 26. mars 1829 i Bergen, død 1. februar 1917 i Asker) var en norsk arkitekt og stadskonduktør i Kristiania fra 1865 til 1903.
Familie[rediger | rediger kilde]
Hans foreldre var Johan Storm Bull (1787–1838), apoteker ved Svaneapoteket i Bergen og Anne Dorothes Geelmuyden (1789–1875). Hans mest kjente bror er Ole Bull.
Han giftet seg i 1858 med Emilie Constance Hjelm. Hans sønn Henrik Bull ble en av sin samtids mest kjente arkitekter.
Utdanning og praksis[rediger | rediger kilde]
Georg Andreas Bull fikk tegneundervisning hos Franz Wilhelm Schiertz i Bergen i perioden 1843–1845. Han utdannet seg som maskiningeniør ved den polytekniske høyskolen i Hannover 1846–1850, hvor han også kan ha fulgt professor Conrad Wilheln Hases forelesninger i bygningskunst. Arkitektutdanning fikk han i Berlin ved Der Königliche Bauakademie i 1855–1856.
Bull var trolig assistent hos P.H. Holtermann før Bull etablert eget kontor.[5]
Han arbeidet med bygningsarkeologiske undersøkelser for Fortidsminneforeningen i perioden 1851–1855.
I 1857 opprettet han arkitektkontor i Kristiania, ble bygningsinspektør i 1858, stadskonduktør fra 1865 og bygningssjef 1898–1903. Han var Finansdepartementets inspektør for Statens bygninger i Kristiania og omegn i perioden 1865–1887. Som utøvende arkitekt arbeidet han i årene 1858–1889. I Kristiania regulerte han Homansbyen (1858), Meyerløkka (1859) og Grünerløkka (1861). Han tegnet 15 av Homansbyens 65 hus i forskjellige av historismens stilarter. På Meyerløkka tegnet han og fikk i 1860 oppført sin egen villa på «stjerneplassen» St. Olavs plass 1.
Bull var en av våre første jernbanearkitekter og var NSBs faste arkitekt i årene 1863–72, men hadde hatt oppdrag for jernbanen i fem år før dette. Han tegnet i denne perioden en rekke stasjoner på Drammenbanen, Randsfjordbanen, Krøderbanen og Rørosbanen. Til disse tegnet han vesentlig stasjonsbygninger i sveitserstil, men til enkelte større stasjoner i byene, som Trondheims første stasjon (1864), Drammen stasjon (1866), Vestbanestasjonen (1872) og Østbanestasjonen (1882) tegnet han bygninger i mur.
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Bull ble i 1875 utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.[6] Han var også ridder av Dannebrogordenen.
Arbeider[rediger | rediger kilde]
- 1857 Christiania Dampkjøkken (revet), Torggaten 8, forretnings- og boliggård (revet)
- 1858 Høle kirke i Sandnes
- 1858 Byplan for Homansbyen og tre villaer sammen sted: Oscars gate 23, Josefines gate 15 og 17
- 1859 Kirkegaten 26-36, forretnings- boliggårder (revet)
- 1860 De første stasjonsbygningene for Statsbanene. Eget hus, St. Olavs plass 1, fire villaer i Homansbyen: Oscars gate 25, 31, 33, Josefines gate 13
- 1861 Tvedestrand kirke, byplan for Grünerløkka
- 1862 Villa med atelier for en fotograf. Nes kirke i Nes i Buskerud, to villaer i Homansbyen: Oscars gate 15 og Josefines gate 9, Hamars første stasjonsbygning (revet)
- 1863 Gulen kirke, Torggaten 23, forretningsgård (sterkt ombygget), to villaer i Homansbyen: Josefines gate 19 og 21, stasjonsbygninger for NSB
- 1864 Vanylven kirke, Arbeider for NSB
- 1865 Villa for Thomas Heftye, Christiania, arbeider for NSB
- 1866 3 villaer i Drammen, Josefines gate 7 i Homansbyen, Skovveien 1 (revet), arbeider for NSB
- 1867 Hus for Tuneskipet i Universitetshagen (revet), villa i Uranienborgveien 7, arbeider for NSB
- 1868 Tysnes kirke, Johanneskirken i Christiania (revet), arbeider for NSB, sommerhus for Ole Bull, Valestrand Hamre i Hordaland
- 1869 Snarum kirke i Modum, villa i Homansbyen: Josefines gate 1, arbeider for NSB
- 1870 Kragerø kirke, Sakkerhusene for Kongsberg Sølvverk; «Frölich-byen» ved Geitmyrsveien, arbeider for NSB
- 1871 Arbeider for NSB
- 1872 Vestbanestasjonen
- 1873 Universitetets kjemiske laboratorium i Frederiks gate samt Steinvik- og Stai stasjon.
- 1874 Gartneri i Slottsparken ved Wergelandsveien (revet), arrangement rundt statuen av Karl Johan på Slottsplassen
- 1875 Gamle Koppang stasjon.
- 1876-–1877 Nyinnredning av rom på Slottet.
- 1877 — Skolebygning, forstanderbolig, verkstedbygning og stabbur på Toftes Gave (Sund nedre) på Helgøya.
- 1878 Østbanestasjonen
- 1880 Jacobs kirke Christiania
- 1882 Temporær triumfbue på Egertorvet i Karl Johans gate i anledning kronprinsparet Gustav og Victorias ankomst
- 1884 Ominnredning av Reinli stavkirke i Valdres
- 1895 Gymnastikksalbygning på Toftes Gave (Sund nedre) Helgøya.
- 1902 -- Kjøkkenbygning med moderne dampkjøkken på Toftes gave, Sund nedre på Helgøya.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Artists of the World Online, oppført som Georg Bull, AKL Online kunstner-ID 10146246[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Bull, Georg, oppført som Georg Bull[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, oppført som Georg Bull, BNF-ID 151212247[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 7f8038bc-4e74-46c8-8202-b09c50789fc7, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk kunstnerleksikon: bildende kunstnere, arkitekter, kunsthåndverkere. [Oslo]: Universitetsforl. 1982. ISBN 8200056899.
- ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 201.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Brochmann, Odd; Stadskonduktøren, om Georg Bull og Christiania i Historismens år, Oslo 1989, ISBN 82-7532-001-1
- Flaatten, Harriet; Homannsbyen i Byen bak Slottet Oslo 1988 ISBN 82-7165-031-9
- Oslo Bymuseum; Byminner nr.3, Oslo 1962