Biri stavkirke
Biri stavkirke antas å ha blitt oppført på andre halvdel av 1100-tallet. Den stod, som dagens kirke, på Sigstad eller Biri prestegård (gnr. 26 = 132). Like etter reformasjonen skal den ha fremstått som en stavkirke med hevet midtparti og lavere sideskip og med et treskipet, smalere, rektangulært kor. Den skal ha hatt svalganger rundt, og det antas at den hadde en takrytter. Omkring 1660 fikk kirken «twende nye winger aff bindingswerck», hvilket vanligvis er å forstå som tverrarmer.[1] Stavkirken ble avløst av dagens kirke i 1777.
Gjenstander fra stavkirken[rediger | rediger kilde]
Biri-madonnaen, en treskulptur fra 1200-tallet, befinner seg i middelalderutstillingen i Historisk museum i Oslo, og det er laget en kopi til dagens Biri kirke.
Lars Borg skar altertavle for kirken omkring 1703. Av denne er bare deler bevart. Et panel med et relieff av korsfestelsen befinner seg i Norsk Folkemuseum, og et panel med et nattverdstablå er gjenbrukt i altertavlen i Nykirke i Snertingdal.[2][3] Et par akantusvinger fra tavlen er i dagens Biri kirke,[4] mens et par evangelistfigurer som antas å stamme fra tavlen, er i Nykirke.[5]
En døpefont som antas å stamme fra stavkirken, er i Mjøsmuseets eie.[6]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Brendalsmo, s. 14.
- ^ Hauglid, s. 33.
- ^ Avbildet i Digitalt museum, som også avbilder hele tavlen.
- ^ Hauglid, s. 35.
- ^ Hauglid, s. 34.
- ^ Avbildet i Digitalt museum.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Anders Bugge: Biri kirke på Sigstad 1. Stavkirken, i Biri-Snertingdal bygdebok, bind 2, s. 35ff.
- Jan Brendalsmo: Kildegjennomgang: Middelalderske kirkesteder i Oppland fylke (Riksantikvaren, 2015/2016), s. 14
- Roar Hauglid (1950). Akantus. Mestrene i norsk treskurd. 2.1. Oslo: Mittet. s. 32–42.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (no) «Biri stavkirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.