Gløshaug kirke

Gløshaug kirke
M.O. Haugen
Område		Grong
Bispedømme		Nidaros bispedømme
Byggeår		1689
Kirkegård		Det er kirkegård ved kirken
Arkitektur
Arkitekt		Bjørn Larsen
Teknikk		Tømret
Byggemateriale		Tre
Kirkerommet
Plasser		100 plasser
Beliggenhet
Gløshaug kirke 64°32′05″N 12°24′06″Ø

Gløshaug kirke ligger på Gartland i Grong kommune i Trøndelag. Kirken inngår i Namdal prosti og ble bygget som en langkirke i 1689.

Historie

Informasjonstavle om kirken og Pilegrimsleia (Nordleden)

Foto: 2020

På Gløshaugen der kirken ligger, har det før vært en stavkirke, sannsynlig bygget omkring 1300. 21. februar 1689 sendte Prost Peder Resen søknad om å få rive den "gamle brøstfeldige" stavkirke, samt å få bygge en ny kirke. Tillatelse ble gitt, og samme år startet arbeidet med ny kirke. Regnskapet for det nye kirkebygget viser at kostnadene kom på 36 1/2 Riksdaler og 6 skilling.

Da den nye Harran kirke ble tatt i bruk i 1874, ble det overveiet å rive Gløshaugkirken for å gjøre penger på materialene.

Til alt hell kjøpte den engelske sportsfiskeren Mr. Thomas Merthyr Guest kirken. Guest hadde forpaktet laksevald på Gartland og Rosset i 30 år og på samme tid kjøpt 2 gårder på Gartland, deriblant gården som kirken står på. Etter hans død fortsatte lady Theodora Guest som eier, og i 1908 overdro hun kirken til Helmer P Gartland, som nå var eier av gården som kirken står på. I 1910 skjøtet Gartland kirken over til Harran Sognekommune på visse vilkår. I dag er det Grong kommune som er eier av kirken.

Alterskapet i den gamle kirken ble sendt over til England, men i dag er deler av denne tilbakeført.

Ved kirken er det i dag ett gravmæle tilbake med følgende inskripsjon:

Herunder hviler det Forgjængelige af Sophie Marie Dreyer født Schønning

Hun var født paa Gaarden Grøtøe i Salten i Aaret 1780 og døde paa Gaarden Aasmulen i Grong Den 19 desember 1848

I Aaret 1800 indgik hun Ægteskab med Jens Peter Dreyer under hvilket Gud skjenkede hende 5 børn hvoraf 2 modtage hende i Evigheden

Enhver som her din blide Vandel kjendte Din Gud hengivne ædle Caracteer beklager vist det tunge Savn som Dødens bitre Budskab skjenkete Fred med dit Støv Velsignet være ditt Minde

• 
  Foto: 2020
• 
  Stolpe som markerer Gløshaugen på Pilegrimsleia.

  Foto: 2020
• 
  Gravstøtte med inskripsjon over Sophie Marie Dreyer (1780–1848) og støpejernsstakitt

  Foto: 2020

• 
  Gløshaugkirka på Gløshaugen 161 m.o.h. med utsyn over Gartland og Namsen

  Foto: Fordreid panorama september 2020
• 
  Informasjonstavle om Pilegrimsleden, parkering og benker utenfor kirken

  Foto: Fordreid panorama 2020

Litteratur

• Arne Kvam og Ola Hjulstad. Gløshaug kirke 300 år. Utgitt av Grong bygdeboknemnd, 1989. 67 sider.
• Håkon Hermanstrand. «Sørsamisk historie». I: Historisk tidsskrift; nr 3, 2009
• Rolf Grankvist. «Gløshaugen i Namdalen : kjerkhaug i snart 850 år». I: Årbok for Namdalen 2008, s. 24-44
• Sverre Gartland. «Kirkestedet på Gløshaugen». I: Årbok for Namdalen 2018
• Arnulf Juul-Wedde. «Gløshaug kirke i Harran». I: Årsskrift fra Namdalsmuseet 1985
• Arnulf Juul-Wedde. «Gløshaug kirke i Harran». I: Namdalshelg 1967
• Einar Elstad. «Gløshaugkjerka i Harran». I: Årbok for Namdalen 1968
• Maja Dunfjeld. « Saemien tjaalehtjimmie Gløøsen-gærhkosne». I: Åarjel-saemieh = Samer i sør 2001
• «Ei segn om Gløshaug-kyrkja». I: Årbok for Namdalen 1964
• «Gløshaugkyrkja i Harran». I: Årbok for Nord-Trøndelag 1943
• Alf Henry Rasmussen, red. (1993). «Gløshaug kirke». Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 214. ISBN 82-75-27022-7. 

Eksterne lenker

• (en) Gløshaug kirke – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) «Gløshaug kirke». Kirkesøk. Den norske kirke. 
• (no) «Gløshaug kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.