Eidsborg stavkirke
| Eidsborg stavkirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Tokke |
||
| Bispedømme | Agder og Telemark bispedømme |
||
| Byggeår | 1200-tallet | ||
| Viet til | St. Nicholas, de reisendes beskytter | ||
| Arkitektur | |||
| Teknikk | Stavkirke | ||
| Byggemateriale | Tre | ||
| Mål | 6,3x5,3m | ||
| Takrytter | fra 1727 | ||
| Portal | Vestportal med ranker og løver | ||
| Kor | i skipets bredde | ||
| Skip | Enskipet | ||
| Kirkerommet | |||
| Prekestol | fra 1927 | ||
| Døpefont | fra 1846 | ||
| Alter | Altertavle og alterbord fra 1846 | ||
| Diverse | Krusifikset over korskillet er fra middelalderen, det finnes to plankebiter med Maria Magdalena og den hellige Margrethe som kommer fra den nedrevne stavkirken i Lårdal malt omkring 1300, lysekrone i koret fra 1400-tall, veggdekoren i skipet er fra 1600-tallet, takdekoren er tegnet under restaureringen av Arnstein Arneberg etter forbilder fra middelalderen | ||
| Beliggenhet | |||
 Eidsborg stavkirke 59°27′52″N 8°01′19″Ø | |||
| Eidsborg stavkirke på Commons | |||
Eidsborg stavkirke er en stavkirke fra midten av 1200-tallet i Lårdal sogn i dagens Tokke kommune i Vestfold og Telemark fylke. Kirken er enskipet og blant de minste i Norge. Eidsborg stavkirke ligger like ved landets største friluftsmuseum (målt i areal), Vest-Telemark Museum, og omvisninger i kirken arrangeres fra museet.
.jpg)
Datering[rediger | rediger kilde]
Kirken er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1354. Bygget antas å være oppført omkring 1250. Forkullede trerester under den eksisterende kirken tyder på at det har stått et bygg på stedet tidligere. Takrytteren ble trolig satt opp på 1700-tallet. I 1825 ble skip og svalgang forlenget mot øst. I 1845 ble et kor i laftet tømmer tilføyd, og kirken fikk innvendig panel. Den ble restaurert på 1920-tallet, og innvendig panel ble da fjernet og veggmaleriene fra 1600-tallet avdekket og utbedret. Skipets hovedkonstruksjon, samt krusifikset over koråpningen er bevart fra middelalderen. Svalgangen er delvis fra middelalderen. Benker og en del annet inventar ble satt inn etter reformasjonen.[1]
Bygningen[rediger | rediger kilde]
Bare skipet i kirken er bevart. Det gamle koret er revet, og kirken utvidet i øst to ganger.
Eidsborg er en stavbygning, men mangler grunnstokker, så veggsvillrammen ligger på en tørrmur med hjørnestavene felt over. Veggplankene står på vanlig måte felt inn i svillene og stavlegjene. Taket blir båret av takverk med sperrer, saksesperrer og hanebjelke. Sperrene er avstivet innbyrdes med krumvokste knær.
Skipet hadde trolig opprinnelig inngang fra sør, og portalen i svalgangens vestende kan skrive seg fra denne. Trolig hadde koret opprinnelig egen inngang. Gulvet er opprinnelig av bord. I middelalderen var trolig vinduene begrenset til runde glugger i veggbordene. Opprinnelig var de dekorerte takstolene synlig fra skipet.[1]
Under restaureringsarbeider i 1927 ble malte figurer avdekket i kirken. En skulptur av St. Nicolaus som sto ved koråpningen frem til 1800-tallet, er oppbevart i Universitetets Oldsaksamling. Skulpturen ble hver St. Hansaften ført i prosesjon til Eidsborgtjernet og vasket.[1] Kirken var viet til St. Nicolaus, «Nikuls» på bygdemål, som ble vasket etter tidebønnen på jonsokkvelden. Trolig har presten skylt av helgenfigurens «svette» slik at tjernet skulle bli helsebringende å bade i. Reformasjonen satte en stopper for helgendyrkelse, men presten nøyde seg med å flytte Nikuls bort fra alteret til en mindre synlig plassering. Kirken var da redusert til annekskirke, slik at presten uansett ikke var så ofte innom.[2]
Kirken ligger ved 45 nordøst for Dalen.
Omkring 2015 ble bygget utbedret for 8 millioner kroner. Tunge kirkeklokker og vind belastet takkonstruksjonen som til slutt fikk et brudd. Rundt år 1300 ble bygget utvidet med et tilbygg. Rundt år 1700 fikk taket mer dekorasjon.[3]
Sagn[rediger | rediger kilde]
Mange sagn er knyttet til denne kirken, og ett av dem er at den skal være bygd av de underjordiske.
Galleri[rediger | rediger kilde]
Tegning av P.H. Holtermann
.jpg)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c Storsletten, Ola (1993). En arv i tre: de norske stavkirkene. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203220061.
- ^ Atle Næss: Det glemte århundre (s. 29), Gyldendal, Oslo 2022, ISBN 978-82-05-57306-2
- ^ Straume, Anne Svanaug (22. oktober 2015). «Stavkyrkjer får millionar». NRK. Besøkt 18. april 2022.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Anker, Leif Middelalder i tre, Stavkirker i Kirker i Norge bind 4, Oslo 2005, ISBN 82-91399-16-6
- Morten, Øystein; Stavkyrkja i Eidsborg, Ein Biografi, Oslo 2008 ISBN 978-82-304-0037-1
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- «Eidsborg stavkirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Eidsborg stavkirke hos Riksantikvaren
- Eidsborg stavkirke i stavkirke.info
- Miljøstatus i Norge: Eidsborg stavkyrkje [død lenke]
- Eidsborg stavkirke Kirkesøk
- Turister stjeler spiker fra stavkirken
| Middelalderkirker |
|  | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Rekonstruksjoner | ||||||||
| Annet | ||||||||
Kirkearkitektur | ||
|---|---|---|
| Kirkebygningen |  | |
| Monumenttyper | ||
| Bygningsdetaljer | ||
| Dekorasjon | ||
| Inventar | ||
| Perioder | ||
| Kirker i Norge | ||