Hopp til innhold

Strand kirke (Valdres)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Strand kirke
(Svenes kirke)
Strand kirke i Valdres
OmrådeNord-Aurdal kommune
PlasseringStrand i Valdres
BispedømmeHamar
ProstiValdres
FellesrådNord-Aurdal
SognSvenes
Byggeår1702–1735 på Svenes
EndringerFlyttet 1859–1860 til Strand
KirkegårdJa, med leggplass
AdresseTyinvegen 332, 2900 Fagernes[1]
Arkitektur
TeknikkLafteverk
ByggematerialeTrevirke
TårnSentraltårn, med høy sekskantet hjelm og kort spir med kule og vindfløy
SkipKorsplan
Kirkerommet
Prekestol(1702)
DøpefontThomas Blix (ca. 1700)
AlterOlav K. Rudi (1944)
Plasser230
Beliggenhet
Kart
Strand kirke
60°58′32″N 9°10′56″Ø

Strand kirke, tidligere også kalt Svenes kirke, er en laftet korskirke som opprinnelig ble innviet på Svenes i Valdres i 1735. Nå ligger imidlertid kirken på Strand, etter at den ble flyttet dit i 1859–1860 og innviet på nytt den 17. oktober 1860. Det nye kirkestedet ligger langs nordbredden av Strondafjorden, litt vest for Fagernes, i Nord-Aurdal kommune i Innlandet fylke. Tilkomst går via E16 (Tyinvegen).

Strand kirke ligger i Svenes sogn og eies av menigheten, som videre nå inngår i Nord-Aurdal kirkelige fellesråd i Valdres prosti, Hamar bispedømme. Kirken har cirka 230 sitteplasser og egen kirkegård med leggplasser. Kirkegården er utvidet ved flere anledninger. Inngangen til kirken går via gangsti gjennom kirkegården, som har egen portal mot europaveien i nord og er omgitt av et steingjerde. Det er parkeringsplasser langs europaveien.

Her sto Svenes kirke, inntil den ble flyttet til et nytt kirkested ved Strand i 1859–1860, hvoretter den fikk navnet Strand kirke.

Svenes sogn er nevnt en rekke ganger i skriftlige kilder, fra tidlig på 1300-tallet og fremover (NG IV:II 262–263),[2] men det ble trolig etablert alt på 1200-tallet.

Dagens kirke på Strand (gnr. 64/21) ble opprinnelig oppført på Svenes (gnr. 59) i perioden 1702–1735, og Svenes-navnet brukes fortsatt om både sognet og kirken. I årene 1859–1860 ble kirken demontert og gjenreist på et nytt kirkested ved gården Midt-Strand østre (gnr. 64/9), cirka 3,5 km øst-sørøst for Svenes. Etter flyttingen ble kirke innviet på nytt den 17. oktober 1860.[3]

Den gjenreiste korskirken fikk sentraltårn i krysset, men hadde opprinnelig vesttårn over vestre korsarm. Det nye sentraltårnet understøttes av ei kraftig sentral søyle, som gjør seg gjeldende midt i kirkerommet. I forbindelse med gjenreisningen ble kirken også panelt inn- og utvendig, og vinduene ble gjort større. Kirken fikk dessuten nytt alter og nye benker. Noe av inventaret i Strand kirke er overført dit fra en tidligere kirke på Svenes, trolig en stavkirke fra tiden før 1735. En dørring etter den tidligere stavkirken er bevart på sørsiden av kirken.

Den opprinnelige Svenes kirke (Suenes kirkiu) nevnes første gang i skriftlige kilder i et testamente (diplom) datert 8. mai 1307 i Oslo (DN II:85).[4] Svenes kirke var da trolig ei stavkirke, kanskje oppført i siste halvdel av 1200-tallet. Kirken hadde egen prest,[5] men den kan ha vært ei høgendeskirke. I et diplom fra 22. mai 1311Skrautvål nevnes presten Jon på Svenes (Jone a Suenesi) (DN II:110),[6] og i et diplom fra 19. januar 1316 på Midt-Strand nevnes presten Erik på Svenes (Erikar a Suenesi) (DN II:124).[7] I 1358 bevitnet presten på Lund i Aurdal (Aurdal kirke) en jordehandel i Svenes sogn (DN II:344),[8] noe som antyder at Svenes kirke var uten prest etter svartedauden. Den første presten som nevnes på Svenes etter svartedauden er en Per Nielson, som skal ha virket der omkring år 1517–1519.[9] Etter reformasjonen i Norge ble Svenes anneks til Aurdal prestegjeld, med Aurdal kirke som hovedkirke.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Strand kyrkje, Svenes i Nord-Aurdal», Den norske kirke bygg-ID 2499, publisert i Kirkesøk, besøkt 9. desember 2025[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Rygh, Oluf (Oluf) (1902). Norske Gaardnavne IV: Kristians Amt II. Kristiania: Fabritius. s. 262–263. 
  3. ^ Kyrkja ved fjorden. Ulnes: Svenes sokneråd. 1985. s. 20. 
  4. ^ Diplomatarium Norvegicum II, brev 85. Christiania: P. T. Mallings Forlagshandel. 1851. s. 74. 
  5. ^ Brendalsmo, Jan; Eriksson, Jan-Erik G. (2015). «Kildegjennomgang. Middelalderske kirkesteder i Oppland fylke». Riksantikvarens vitenarkiv. Riksantikvaren. Besøkt 15. september 2025. 
  6. ^ Diplomatarium Norvegicum II, brev 110. Christiania: P. T. Mallings Forlagshandel. 1851. s. 94–95. 
  7. ^ Diplomatarium Norvegicum II, brev 124. Christiania: P. T. Mallings Forlagshandel. 1851. s. 108–109. 
  8. ^ Diplomatarium Norvegicum II, brev 344. Christiania: P. T. Mallings Forlagshandel. 1851. s. 280–281. 
  9. ^ Kyrkja ved fjorden. Ulnes: Svenes sokneråd. 1985. s. 43. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]