Lom stavkirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Koordinater: 61°50′22,945″N 8°33′58,176″Ø

Lom stavkirke
Lom stavkirke
Foto: Ot
Sted Lom
Byggeår Andre halvdel 1100-tallet
Viet til Jomfru Maria, Døperen Johannes og Olav den hellige
Kirkegård Gammel kirkegård
Arkitektur
Teknikk Stavkirke
Materiale Tre
Kor Hevet midtrom apside
Skip Langkirke med hevet midtrom
Kirkerommet
Plasser 350 plasser
Lom stavkirke på Commons
Interiør Axel Lindahl i 1880-1890

Lom stavkirke er en stavkirke fra perioden 1170 til 1200 i Lom kommune, Oppland fylke. Kirken, som er en av de største stavkirkene i Norge, ble trolig bygget i slutten av 1100-årene. Ut fra dendrokronologisk datering er stavkirken oppført etter 1157/1158.

Det er gjort en rekke interessante funn av graver, stolpehull og mynter under arkeologiske utgravinger.

Interiør[rediger | rediger kilde]

Lom stavkirke er av typen med delvis frittstående staver rundt et forhøyet midtrom med omgang på alle fire sider, og med et smalere kor som opprinnelige var rett avsluttet. Koret ser ut til å være en senere tilføyelse til skipet. Ennå senere i middelalderen ble en apside tilbygget. I eldre tid var det svalganger rundt hele kirken, som i Borgund stavkirke.

Skipets indre stavreisning var til å begynne med bare avstivet med bueknær, som sammen med stavenes kapiteler skapte et uttrykk som minnet om arkadeveggen i en basilika av stein. Senere ble det, kanskje som følge av begynnende svikt i konstruksjonen, satt inn tenger i to høyder og avstivende andreaskors i feltene mellom tenger og staver.

Bygningsmessige detaljer[rediger | rediger kilde]

Et av de få, eller kanskje det eneste bevarte dragehoder fra middelalderen kommer fra Lom stavkirke. Det stod inntil 1950-årene på østgavlen av skipet, men ble da tatt ned og erstattet av en kopi. Det samme gjelder en mønekam med et kors på kortakets møne. Originalene ble sendt til Maihaugen, men er nå ført tilbake til bygda og utstilt i stavkirkeutstillingen i den gamle skolebygningen ved kirkebakken.

Ombygninger og restaureringer[rediger | rediger kilde]

Lom stavkirke fotografert av Axel Lindahl i 1880-1890

I 1600-årene gjennomgikk kirken store forandringer, som ga den det utseendet den har beholdt siden. I 1634 ble skipet utvidet vestover med et laftet tilbygg med galleri. I 1664 trengtes enda mer plass, og derfor ble tverrskip av reisverk bygget til på begge langsider. Kirken framstod da som en korskirke. Byggmesteren var den kjente kirke- og tårnbyggeren Werner Olsen Skurdal, som opprinnelig kom fra NesHedmarken og gikk under tilnavnet «mester Werner». Han oppførte også Vågå kirke og bygget om Ringebu stavkirke. Samtidig foresto han oppførelsen av sakristiet på nordsiden av koret. Disse forandringene gjorde det nødvendig å rive svalgangene, og da ble det samtidig mulig å sette inn større vinduer. Omtrent samtidig fikk skipet flat himling, men den ble fjernet ved en restaurering i 1933.

I 1973 begynte en istandsettelse som også tok sikte på å forbedre varmeisolasjonen. Behovet for isolering mot grunnen gjorde at en full arkeologisk utgravning måtte gjennomføres. Utgravningene brakte for dagen en stor mengde løsfunn, blant annet mer enn 2 000 mynter, som delvis må være lagt ned med hensikt. Under gulvet var det også tallrike graver fra 1600- og 1700-årene, og rester etter eldre begravelser.

Arkeologiske funn[rediger | rediger kilde]

Arkeologiske undersøkelser ble gjennomført i 1973 i forbindelse med reparasjon av gulvene. Under tilbyggene fra 1600-årene var det tilstrekkelig å fjerne masser som hadde blitt avsatt på det gamle kirkegårdsterrenget etter at tilbyggene var reist. Ved utgravningene ble det påvist graver som var eldre enn den nåværende kirken og den eldre bygningen. Gravene i skipets midtgang er gravet ned fra et fast, urent sandlag som har dannet terreng da kirken ble bygget. Noen av gravene er berørt av senere graving av stolpegroper. Under utgravningene ble det påvist at det har stått et kirkebygg på samme sted tidligere.

Det viktigste funnet var stolpehull og andre spor etter en eldre bygning som har målt ca. 9,5 x 5,2 meter. Stolpene har hatt firkantet tverrsnitt. Mellomstolper fantes bare i tre vegger, mens den østre veggen kan ha vært åpen. Funnene har vært tolket som sporene etter en stolpekirke, sannsynligvis med et smalere kor mot øst. Inne i det rektangulære rommet har det stått indre stolper i to parallelle rekker ca. 1 meter innenfor langveggene. Et par graver under kirken må være eldre enn stolpebygget, og siden begge er orientert etter kristen skikk, er de tolket som kristne graver. Hvis stolpebygget er reist på en kristen gravplass, har det mest sannsynlig vært en stolpekirke.

Under arkeologiske utgravninger sommeren 1973 ble det også funnet 2 270 mynter under gulvene i kirken. Dette er det største antall mynter som er funnet i en kirke i Norge. Det ble også funnet et runebrev med teksten Håvard sender Gudny Guds hilsning og sitt vennskap. Og nå er det min fulle vilje å be om din hånd, dersom du ikke vil være med Kolbein. Tenk over dine ekteskapsplaner og la meg få vite din vilje. Runene er risset inn på en pinne på 1300-tallet, og utgjør Nordens eldste, kjente frierbrev. Den ene enden av pinnen bærer merker etter grus og stein, og var trolig nederste delen av Håvards vandrestav. På vei til kirken kan han ha brukket av denne delen av vandrestaven, risset inn budskapet og stukket det i hånden på Gudny da hun var på vei inn i kirken - hun satt i den enden som var forbeholdt finere folk. Hun har så lest budskapet, og deretter stukket pinnen ned i en sprekk i gulvet, der den ble funnet igjen seks hundre år senere. Dette tyder vel på at hun takket nei til et liv med Håvard.[1] Under en tidligere restaurering ble det også funnet gamle mynter, både norske og utenlandske, noen så gamle som fra det 11. århundre.

Interiør[rediger | rediger kilde]

Kirken har flotte malte dekorasjoner i koret. Prekestolen er en gammel prekestol som i 1790-årene fikk satt på akantusdekor skåret av Jakob Sæterdalen. Sæterdalen skar også en korbue som han ga til kirken. Kirken har også en samling med motivtavler, malerier som er gitt til kirken «til Guds ære og kirken til prydelse». En del av disse er trolig malt av Eggert Munch tidlig på 1700-tallet.

Kirkegården[rediger | rediger kilde]

På kirkegården er det bevart flere middelalderske hjulkors av kleberstein. Det er også bevart en del gamle gravminner fra 1700-årene. Her er også forfatterne Olav Aukrust og Tor Jonsson begravet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • ^ Anker, Peter, Stavkirkene deres egenart og historie, Oslo 1997, ISBN 82-02-15978-4
  • ^ Christie, Håkon, Lom stavkirke forteller, i Fortidsminnesmerkeforeningens Årbok 1978, Vol. 132, s.101-112

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.teponia.dk/museumsposten/index.php?artikelid=235

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]