Haltdalen stavkirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Haltdalen stavkirke
«Haltdalskyrkja»
Haltdalen stavkirke.jpg
sør- og vestfasaden
Område Holtålen, Trondheim kommuneRediger på Wikidata
Bispedømme Nidaros bispedømmeRediger på Wikidata
Byggeår cirka 1170 / 1300
Endringer1880-årene
Arkitektur
Teknikkstavkirke
Byggematerialetreverk
Målca. 37 m²
Portalvestportal etter Ålen stavkirke
Korca. 2,9 x 3,4 m (9,86 m²)
Skipca. 4,8 x 5,8 m (27,84 m²)
Beliggenhet

Haltdalen stavkirke
63°25′04″N 10°21′19″Ø
Haltdalen stavkirke på Commons

Haltdalen stavkirke er en stavkirke fra Haltdalen i Trøndelag som opprinnelig ble oppført omkring 1170.[1] Kirken står nå på Trøndelag Folkemuseum ved Sverresborg i Trondheim.[2]

Kirken som er utstilt på det kulturhistoriske friluftsmuseet er en konstruksjon av to kirker, fra Haltdalen og Ålen. I og med sammenbyggingen blir den noen ganger referert til som «Holtålen stavkirke». Den vestveggen og vestportalen er fra Ålen stavkirke.[2]

Historikk[rediger | rediger kilde]

Haltdalen stavkirke er den eneste stavkirken av den øst-skandinaviske enkeltnavstypen som er bevart, og den tilhører de eldste bevarte trebygningene i Norge. Det er usikkert hvor stavkirken opprinnelig sto, men mest sannsynlig var den plassert i Øvstlia, altså i lia ovenfor nye Haltdalen kirke fra 1881. Prestegården i Gauldalen har ligget i Haltdalen siden 1530.[3]

Dateringen av kirken er basert på en dendrokronologisk datering (årringdatering) som viser at deler av trevirket ble hogd en gang etter år 1159, men tatt i betraktning den sammensatte bygningshistorien og tradisjonene med å bruke om igjen rivningsdeler må dateringen betegnes som usikker.[4] I Bygdeboknemnda for Haltdalen fra 1949 forteller forfatteren at det på en minnestein står at den ble reist til minne om den første kirken i Haltdalen, som ble bygd omkring år 1300.[3] Det kan forsåvidt også passe inn med at det ble mer fart i nyrydningen på bygdene.[3]

Det finnes ingen direkte skriftlige referanser til kirken før i Olav Engelbrektssons jordebok fra 1530-årene. Da nevnes kirkene i Gauldalen som svarte «Catedraticum» (skatt) til Nidaros, hvor Haltdalskyrkja er oppført med 1 spann. Før dette er ikke kirken nevnt i skriftlige kilder, men bygda nevnes i et makeskiftedokument mellom erkebispen og kapitlet i Nidaros i 1345.[3] Videre nevnes de tre kirkene i Gauldalen, som da har én felles prest, i Trondhjems Reformats av 1589.[3]

Professor Lorentz Dietrichson (1834–1917) mener at Haltdalen stavkirke har blitt plukket ned og gjenoppsatt i tiden før eller kanskje i 1604, da kirken ble malt med arabesker innvendig, som fortsatt var delvis bevarte. Langs korvegget var det en påskrift med følgende tekst:[3]

Laquote.svgaf det VI capitel Lucæ oc om kong Herodes, hvorledis hand lod ha(ls hugge Jo)hannes baptista for sin datters dans i St. Mattæi XIIII Capitel Anno 1604 –on.Raquote.svg

Lorentz Dietrichson, 1891–1892

I 1642 heter det at kirkene i Gauldalen er dårlig vedlikeholdte og at prestene forsømmer tjenesten.[3] Omkring 1652 blir deler av inventaret malt og pusset opp.[3] I 1703 klager presten Johan Lobes over at kirkene (i Gauldalen) var «ældgamle og aldelis udøgtige».[3] I 1704 (årstallet var hugget inn i en stokk over kordøra) blir kirken flyttet ned til elva og fullstendig ombygget, eller snarere brukt som kor og sakristi i ei ny kirke.[3]

I den aller eldste tiden var det trolig kirkelyden som eide kirkene. Det var også vanlig at kirkene kom i privat eie. Haltdalen stavkirke har i så måte hatt en flere eiere opp gjennom årene. Røros kobberverk stod som eier av kirkene i området fra 1600-tallet, men i 1862 tok Haltaalen kommune over eierskapet. Da var kirka i dårlig forfatning, og det ble vedtatt å bygge ei ny kirke som stod ferdig i 1881.

I 1882 ble den gamle stavkirka overlatt til Vitenskapsselskapets museum i Trondheim. Nordveggen i stavkirka manglet siden den ble fjernet da de to kirkene ble bygd sammen. Museet hentet trevirke fra Ålen gamle kirke og laget en ny vegg. Stavkirka ble plassert på Vitenskapsselskapets område på Kalvskinnet i Trondheim. I 1937 ble stavkirken flyttet til Trøndelag Folkemuseum, men den plukket ned igjen under andre verdenskrig i Norge og lagret i gruvegangene på Løkken, for å hindre at den skulle bli skadet av alliert bombing. Kirken ble gjenoppført på museet i siste halvdel av 1940-årene.[3]

I 2003 og 2004 ble det bygd en kopi med svalganger ved det gamle kirkestedet i Haltdalen. Kopien står mellom den gamle kirkegården og nye Haltdalen kirke. En annen kopi av kirken, Heimaey stavkirke, ble også gitt i gave til Island i forbindelse med 1000-årsjubileet for kirken i Norge og Island.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brekke, Nordhagen, Lexau (2003). Norsk arkitekturhistorie. Norge: Det norskr samlaget. ISBN 82-521-5748-3. 
  2. ^ a b [Red.] (udatert). «Haltdalen stavkirke». Trøndelag Folkemuseum. Besøkt 28. august 2022. 
  3. ^ a b c d e f g h i j k Nygård, Jens Halstein (1949). Haltdalen og haltdalingen I. Holtålen: Bygdeboknemnda for Haltdalen. s. 316–351. 
  4. ^ Anker, Leif: «Haltdalen stavkirke» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 28. august 2022 fra https://snl.no/Haltdalen_stavkirke

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]