Hopp til innhold

Eid kirke (Rauma)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Se også: Eid kirke
Eid kirke
Eid kirke i Rauma
OmrådeRauma
BispedømmeMøre bispedømme
Byggeår1797[1]
Endringerpåbygd i 1872 og 1874
KirkegårdDet er kirkegård ved kirken
AdresseSkeiskoten 34, 6350 Eidsbygda[2]
Arkitektur
TeknikkLaft
ByggematerialeTre
TårnKlokketårnet er av treverk
SkipEnskipet langkirke
Kirkerommet
PrekestolPrekestolen er fra 1668.
DøpefontDøpefonten har årstallet 1519 og skal være fra Lesja.
AlterAltertavlen er fra 1660 og er restaurert i 1916 av Ragnvald Einbu.
Plasser190[2]
Beliggenhet
Kart
Eid kirke
62°35′23″N 7°29′50″Ø

Eid kirke er en langkirke i Eidsbygda i Rauma kommune i Møre og Romsdal fylke. Den er en del av Den norske kirke og hører til Indre Romsdal prosti i Møre bispedømme.

Kirken ble bygd i 1797 (trolig innviet 31. juli 1797),[1] og er av treverk, og har 200 plasser. Den er påbygd to ganger, i 1872 og 1874, da ble den blant utvidet ved at koret ble inkludert i kirkeskipet samtidig som et nytt kor og lite sakristi ble bygd til mot øst. Opprinnelig var tårnet midt på kirken, men ble ved ombyggingen 1872-1874 flyttet til taket av våpenhuset.[1] I 1862 ble Eid eget prestegjeld og kirken ble fra da av hovedkirke.

Kirkestedet er nevnt første gang i 1440, også nevnt i Trondhjems Reformats 1589, men trolig kom den første kirken på 12-1300-tallet. Det skal da ha vært en stavkirke. På 1700-tallet skal kirken ha vært «brøstfeldig» (forfallen, skrøpelig).[1]

Den eldste klokken er fra 1751, ny klokke ble anskaffet i 1947.

Interiøret

[rediger | rediger kilde]

Altertavlen er fra 1660, i alle fall står dette årstallet på tavlen, og den er trolig laget av samme kunstner som laget altertavle til Haram kirke.[1] Den ble restaurert av Ragnvald Einbu i 1916.

Døpefonten er gammel og kommer fra Lesja. Den har årstallet 1519.

Gamlekirken hadde et antemensale fra omkring år 1275 med 12 motiv fra Jesu liv. Dette havnet i Bergen Museum i 1840-åra. Det er et av det mest verdifulle kunstverket i landet fra middelalderen.

Et antependium fra 1677 som stod i gamlekirken, er nå på Norsk Folkemuseum i Oslo. Det er i svært dårlig tilstand. Antependiet ble donert av «sølvfuten» på Gjermundnes, Ivar Andersen, og kona Anna Munthe, datter av Ludvig Munthe (biskop). De donerte trolig også en sølvkalk og prekestolen.[1]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f Klungnes, Einar (1997): Eit Hus for Han og folket. Eid kyrkje 1797-1997. Utgitt av Eid sokneråd.
  2. ^ a b «Eid kyrkje, Rauma», Den norske kirke bygg-ID 1954, publisert i Kirkesøk, besøkt 8. desember 2025[Hentet fra Wikidata]
  • Thaule, John Ove; Ubostad, Ingar; Pedersen, Bjørn. 1990. Kyrkjene våre i Ei bok om Rauma, Rauma Kommune. s 207-210

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]