Viker kirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Viker kirke
Viker kirke, Ringerike.JPG
Område RingerikeRediger på Wikidata
Bispedømme Tunsberg bispedømmeRediger på Wikidata
ProstiRingerike prosti
FellesrådRingerike kirkelige fellesråd
Byggeår 1697
Endringer1725 og 1900
KirkegårdJa, med leggplass
Arkitektur
TeknikkLaft
ByggematerialeFuru
SkipLangkirke
Kirkerommet
Døpefont1728
Alteraltertavle 1720-årene
Plasser150–200
Beliggenhet

Viker kirke
60°26′58″N 10°02′24″Ø
Viker kirke på Commons

Viker kirke er en laftet langkirke bygget i 1690-årene,[1] men det må ha stått minst én kirke der før denne, for i 1675 sier nemlig en samtidig kilde følgende: «... Noch Findes udj Nordre Hougs Prestegield En Kircke kaldis Wiger, Haffuer Ingen Indkomst, videre end som gaatt folck giffuer dertil, Huoraf den holdts Ved Lige . ..».[1] Dagens kirkebygg sto ferdig i 1697, for da sier en samtidig kilde følgende: «Opbygt een nye tømmer lafftevercks Kircke j steden for den gamle som var alt for liden oc trang til Almuen»,[1] men den ble kanskje ikke innviet før i 1702, for dette årstallet har heftet ved kirken i mange tiår.[2]

Kirken ligger i Viker, langt nord i Vestre Ådal, som siden 1. januar 1964 inngår i Ringerike kommune i tidligere Buskerud, nå Viken fylke. I årene 1857–1964 utgjorde Ådal en egen herredskommune og Ådal prestegjeld ble etablert, der Viker kirke var hovedkirke i årene 1857–1864. Kirkene på Nes i Ådal og Hallingby inngikk også i det nye prestegjeldet. Begge disse stedene fikk nye kirkebygg, henholdsvis i 1860 og 1862, hvoretter nye Hval kirke på Hallingby overtok som hovedkirke i prestegjeldet fra 1864.

Viker kirke er den eldste trekirken som er bevart i Ringerike kommune. Den var ei gavekirke på den tiden da nåværende kirkebygg ble bygget. Den har fått avstått grunn fra den gamle matrikkelgården Viker (gnr. 295 i Ringerike, gnr. 25 i tidligere Ådal, og matrikkelnummer 166 før den tid), på vestsiden av innsjøen Sperillen. Dette er en plass som trolig har vært bosatt siden steinalderen. Det er også gjort noen funn der fra denne tiden. Det er spor etter ei eldre kirke på plassen og i gamle skriftlige kilder. Likeledes er det flere gravhauger i området, de fleste rundhauger fra jernalderen.

Kirken har vesttårn med lavt pyramidetak og er kledt utvendig med staffpanel som er tjærebredd. Tømmerveggene hviler på en grunnmur av naturstein som er pusset utvendig. Klokketårnet ble bygget på i 1725 og sakristiet i 1901.

Kirken har 150–200 sitteplasser.

Kirkehistorie[rediger | rediger kilde]

Det har trolig vært kirke i Viker siden 1200-tallet, kanskje til og med før den tid. I middelalderen var Øvre Ådal et eget kirkesogn, mens Ytre Ådal lå under Norderhov. På 1500-tallet nevnes kirken som liten og ute av bruk, men på 1600-tallet må bruken ha blitt gjenopptatt. Det dokumenteres av en inventarliste fra 1680-årene. I 1723 sto det dårlig til med danskekongen økonomisk, så han solgte unna kirker og kirkegods. Daniel Ramus, som var sogneprest i Norderhov kirke, fikk skjøte på Viker kirke dette året, undertegnet på Rosenborg slott av Frederik IV av Danmark og Norge.[2] Ramus ble ved kirka så lenge han levde, inntil hans etterkommere overdro den til allmuen i 1783.[2]

Viker sogn nevnes først i et gammelt diplom datert 10. mars 1462 (DN. V 610, 1462), da det refereres som et anneks under Hole kirke. Dette må ha vært en stavkirke, men stort mer vet man ikke om denne kirken i dag. Kirken var anneks under Hole fram til ca. år 1600, trolig tillagt denne etter svartedauden i 13491350. Hole kirke ble på sin side regnet som anneks til Norderhov kirke i siste halvdel av 1500-tallet. Norderhov kirke var hovedkirke i Norderhov prestegjeld som på den tiden omfattet hele det gamle Ringerike. Helt på slutten av 1590-tallet ble imidlertid Hole prestegjeld (gjen)opprettet (det eksisterte trolig også tidligere), med Hole kirke som hovedkirke. Viker og Lunder kirke i Soknedalen, som begge ble regnet som annekser til Hole, ble da direkte tillagt Norderhov.

Denne kompliserte måten å organisere kirkene på geografisk hadde trolig med antallet prester å gjøre. Etter reformasjonen forsvant de katolske prestene fra de mindre bygdekirkene. På Ringerike var det trolig kun tilsatt prest i Norderhov og Hole, der befolkningstettheten var størst. Siden det alt fantes en rekke kirker under Norderhov, ble trolig Lunder og Viker tillagt Hole fordi presten der var den eneste som hadde kapasitet nok til å holde gudstjenester i disse noe fjerntliggende bygdekirkene ute i distriktet. Inndelingen skjedde altså av rent praktiske årsaker og må sees i lys av de hendelser om fant sted på den tiden.

Prestegjeldene ble faset ut under omstruktureringene i Den norske kirke på 2000-tallet. Kirkesognene er grunnenhetene i kirken og disse er organisert i kirkelig fellesråd. Menighetsprester har ett eller flere kirkesokn som tjenestested og hele prostiet som tjenestedistrikt.

Bygningshistorie[rediger | rediger kilde]

Viker kirke er en trekirke i laftet tømmer fra 1697 og ble trolig innviet først i 1702, da den trolig overtok etter en nedslitt liten stavkirke i umiddelbar nærhet. Den gamle kirken skal ha blitt revet i 1697.[3] Byggingen av den nye kirken tok til på 1690-tallet. I et dokument fra 1697 finner man følgende tekst; «...Opbygt een nye tømmer lafftevercks Kircke j steden for den gamle som var alt for liden oc trang til Almuen...».

Den nye kirken er en langkirke, som opprinnelig har hatt skip og et smalere kor i laftet tømmer. Skipet er kort og bredt. Det er 10 meter lant og 8,5 meter bredt. Koret er 6 meter langt og 6,5 meter bredt. I 1725 ble det også laftet opp et vesttårn inntil skipets vestgavl. Dette er 6 meter langt og 5,5 meter bredt. Klokketårnet har i dag to klokker, hvorav den ene ble støpt av Jan Albert de Grave i Amsterdam i 1721[4] og den andre av Nils Knudsen Dahl i 1842. Det er uvisst om det opprinnelig var to klokker i tårnet. Et sakristi ble oppført inntil korets østgavl i 1901. Koret, skipet og vesttårnet er ca. 25 cm bredere i raften enn ved svillen.

Kirken har innvendige åpen himling og tømmervegger som er oljet. Langs nord og vestveggen i skipet har kirken galleri. Prekestolen henger sør i åpningen mellom skipet og koret. Altertavlen er fra 1720-årene og viser «Jesus på korset». Døpefonten er fra 1728 og har oktogon topp og bunn. Dåpsfatet er fra samme året og ble gitt i gave av Anders Christensen og Anna Clausdatter.[5] Fatet er tolvkantet med buler i hjørnene, men det mangler mesterstempel.[5] Kirken er dessuten utstyrt med et sløyfeladeorgel som ble bygget ved Snertingdal orgelfabrikk i 1985. Det første orglet var imidlertid bygget i 1876 av E.F. Walcher & Co i Ludwigsburg.[6] Dette kom senere til Fiskum gamle kirke,[6] men hva foranledningen var for å flytte det dit vites ikke.

Kirkegården[rediger | rediger kilde]

Viker kirke har egen leggplass. Kirkegården er omgitt av en steinmur og har blitt utvidet i både 1903, 1924 og 1955.[3] I forbindelse med utvidelsen i 1924 ble det også oppført et gravkapell der, som ble innviet i 1926.[3]

Annet[rediger | rediger kilde]

Viker kirke var sognekirke i Viker kirkesogn. Sammen med Hval kirkeHallingby og Nes kirke inngikk den i det som inntil nylig var Ådal prestegjeld i Ringerike prosti. Etter omorganiseringen av Den norske kirke på 2000-tallet forsvant prestegjeldene og kirken inngår i dag i Hval, Viker og Nes kirkesogn, der de tre kirkene har lik status.[7].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Sigrid Marie Christie, Håkon Christie (22. februar 2012). «Viker kirke». Norges kirker. Norsk institutt for kulturminneforskning. Besøkt 5. august 2022. 
  2. ^ a b c Anders Skrataas (2002) Viker kirke 1702-2002. Heftet Ringerike 2002 (74)56–57.
  3. ^ a b c Brendalsmo, Jan; Eriksson, Jan-Erik G. (2015) Kildegjennomgang. Middelalderske kirkesteder i Buskerud fylke. NIKU, på oppdrag for Riksantikvaren, juni 2015. DOI: http://hdl.handle.net/11250/296664
  4. ^ Christie, Sigrid (1993). Norges kirker. Land og kirke. s. 302. ISBN 8205206678. 
  5. ^ a b Christie, Sigrid (1993). Norges kirker. Land og kirke. s. 282. ISBN 8205206678. 
  6. ^ a b Christie, Sigrid (1993). Norges kirker. Land og kirke. s. 157. ISBN 8205206678. 
  7. ^ Ringerike kirkelige fellesråd. Våre menigheter. Den norske kirke. Besøkt 2022-08-05

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]