Holmen stavkirke (Sigdal)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Holmen gamle kirke tegnet av Kaja Stub i 1845
Her stod en gang Holmen stavkirke. Den ble revet etter at ny kirke var oppført 500 meter unna.
Altertavle fra Holmen stavkirke, nå på Norsk Folkemuseum

Holmen stavkirke eller Sigdal stavkirke var en stavkirke beliggende i Sigdal kommune i Buskerud, like nord for prestegården og ca. 500 meter fra den nåværende kirken.

Stavkirkens alder synes ukjent, og heller ikke kirkens opprinnelige utseende later til å være godt kjent. Kirken ble omfattende endret på 1600-tallet. Den eneste kjente illustrasjon er en tegning utført av prestedatteren, Kaja Stub, i 1845. Beskrivelsen av stavkirken bygger på en kombinasjon av denne og skriftlige nedtegnelser.[1] Kirken antas å ha hatt rektangulært skip og smalere kor, og dette koret har så blitt revet omkring midten av 1600-tallet og erstattet med et tømret kor. Det nye koret har etter tegningen å dømme hatt samme høyde og bredde som skipet, som var blitt forlenget vestover i 1628. Kirken ble utvidet til korskirke på 1700-tallet. En beskrivelse ført i pennen av sogneprest Jens Krogh Stub tyder på at de forskjellige delene ikke stod så godt til hverandre rent arkitektonisk.

Av inventaret er altertavlen overført til Norsk Folkemuseum, mens prekestolen og døpefonten er i bruk i dagens kirke. Tavlen ble anskaffet til stavkirken i 1653, og det antas at det er den samme tavlen som Christopher Bildsnider utførte noe arbeid på i 1672, og som ble malt i 1687. Den ble overmalt i 1727. I 1695 fikk kirken prekestol og døpefont med himlinger. «Norges kirker» gjør ikke rede for disse inventarstykkenes skjebne, men ser ut til å mene — med støtte i Roar Hauglid[2] — at det som faktisk ble overført, ble laget av Thomas Blix[3] bare 25 år senere.

Stavkirken ble etter hvert i dårlig stand, og den begynte å sige. På 1840-tallet ble det besluttet å oppføre ny kirke. Dette tok litt tid, men dagens kirke ble innviet 9. november 1853 ca. 500 meter lenger vest, på den andre siden av prestegården og nærmere Prestfoss sentrum. Den gamle kirkegården var imidlertid i bruk til 1890, og den holdes fremdeles i hevd. Et gjerde ble satt opp rundt det meste av den gamle kirkegården i 1968, men det skal finnes enkelte gravminner utenfor det.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Beskrivelsen her bygger på «Norges kirker».
  2. ^ Hauglid, Roar (1950). «Thomas Blix, en ikke-akademiker». Akantus. Mestrene i norsk treskurd. II. Oslo: Riksantikvariatet / Mittet & Co. s. 69-82. 
  3. ^ Se Norsk biografisk leksikon

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]