Borgund stavkirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 61°02′49″N 7°48′44″Ø

Borgund stavkirke
Stave church Borgund 2010.jpg
Foto: Micha L. Rieser
Eier Fortidsminneforeningen (1877–)Rediger på Wikidata
Område LærdalRediger på Wikidata
Bispedømme Bjørgvin bispedømmeRediger på Wikidata
Byggeår Etter 1181
Viet tilApostelen Andreas
KirkegårdFortsatt i bruk
Arkitektur
Periode Gotikk
TeknikkStavverk
ByggematerialeFuru/malmfuru
StøpulJa
TakrytterStor takrytter over skipet
PortalSkipet har vestportal og sørportal. Koret har sørportal
KorForhøyet med apsidal avslutning
SkipEnskipet med forhøyet midtrom
Kirkerommet
Prekestol15501570
DøpefontI kleberstein fra middelalderen[1]
AlterAlterbord fra middelalderen med rom for relikvier. Altertavle fra 1654 og rammen rundt fra 1620.
DiverseSøylene har maskekapitel
Beliggenhet

Borgund stavkirke
61°02′50″N 7°48′44″Ø
Borgund stavkirke på Commons

Borgund stavkirke er en langkirke der både skip og kor har hevet midtrom. Den ligger på Borgund i Lærdal kommune i Vestland fylke, ca. 30 km øst for tettstedet Lærdalsøyri, som ligger innerst i Sognefjorden. Kirken regnes som den best bevarte norske stavkirken fra middelalderen,[2] og har i mange tilfeller vært modell når andre stavkirker skulle restaureres. Blant annet Gol stavkirke, som i dag står på Bygdøy, Hopperstad stavkirke og Fortun stavkirke har brukt Borgund stavkirke som referanse.[3][4] Kirken er viet til apostelen Andreas. Kirken deler kjennetegn med en rekke andre stavkirker og har derfor gitt navn til Borgundgruppen av stavkirker, en undergruppe av stavkirkene med opphøyd midtrom. Stavkirken brukes tilnærmet ikke i dag, men kirkegården er imidlertid fortsatt i bruk.

Konstruksjonen[rediger | rediger kilde]

Eksteriøret[rediger | rediger kilde]

Kirken er en langkirke med hevet midtrom og hevet kor. Ut fra koret springer et rundt apsis med kjegleformet tak. Taket har seks takhøyder som hver er dekket med takspon, og på skipets tak sitter en takrytter som i middelalderen huset kirkens klokker. På skipets og takrytterens mønekammer sitter det til sammen fire dragehoder, og på toppen et spir med en værhane. Rundt kirken går en svalgang med bislag med gavlavdekkede oppbygg midt på veggene både mot nord, sør og vest. Oppbyggene bærer kors på gavlspissen. Svalgangen har dvergarkader, rekker av små bueåpniger med søyler imellom, som slipper lyset inn. Svalgangen verner kirkens yttervegger mot snø og regn. Kirkens skip har portaler mot vest og sør, og koret mot sør. Vestportalen har arkivolt og er flankert av halvsøyler, og er rikt dekorert med dyreornamentikk i form av sammenvevde drager og bladranker. Sørportalen i skipet ligner vestportalen, men er mer beskjedent dekorert. Den har en utskåret løve stående på toppen av hvert av kapitélene, og nederst på søylene er det skåret ut enkle masker. Korets portal har ingen utsmykning.

Grunnriss av Borgund stavkirke
Tegning av G. A. Bull
Tegnet av Franz Wilhelm Schiertz, gjengitt i Norge fremstillet i Tegninger
Detalj fra tak med takspon og kors
Skipets østside med andreaskors og staver med maskeutskjæringer
Foto omkring 1890.
Fotografi av Axel Lindahl, fra 1880–1890

Mesteparten av kirkens middelalderkonstruksjon er bevart, og hovedkonstruksjonen i skip og kor med grunnstokker, sviller, staver, stavlegjer, skråstivere og veggplanker er opprinnelige. Det samme gjelder takkonstruksjonene over både skip og kor. Takrytteren over skipet, apsiden og apsidens tårn samt svalgangen rundt kirken er også fra middelalderen, men visse spor kan tyde på at disse elementene kom til på et noe senere tidspunkt.[3] Blant annet er apsiden bygd med geisfuss og hullkil mens kirkens øvrige konstruksjon bruker rettvinklede, nedsenkede profiler.[5] Ifølge Roar Hauglid stammer takrytteren og apsiden fra det 14. århundre mens svalgangen er noe yngre.[6] Regnskap tyder på at svillene og 14 av svalgangens stokker ble skiftet ut mellom 1687 og 1689. Ifølge en synfaring fra 1686 skulle det også settes inn lave dører i svalgangens portaler for å holde dyr ute, noe man også ser spor etter i svalens åpninger.[5] Deler av skipets mønekam ble skiftet ut i 1738, noe som også fremgår av en inskripsjon i dekoren på kammen hvor «Anno 1738» er skåret ut i treverket. I 2011 og 2012 ble store deler av takets takspon byttet ut.

Interiøret[rediger | rediger kilde]

Kirkens interiør er preget av de tolv frittstående søylene som bærer skipets opphøyde midtrom. På skipets langside er det dobbelt intervall mellom de andre og tredjee stavene, men med en halvstav som hviler på den nederste avstivningsbjelken som løper imellom. Det doble intervallet gir fri tilgang fra sørportalen til skipets midtrom, som ellers ville vært hindret av mellomstaven. Toppen av stavene er avsluttet med groteske, utskårede menneske- og dyremasker. Stavene er sikret med avstivere i form av andreaskors med solformet sentrum og utskjærte bladformer langs armene. Korsene går også igjen som mindre utprydede avstivere langs kirkens vegger. På nord- og sørsiden av skipet er det til sammen åtte glugger som slipper inn små mengder lys, og øverst i skipets vestgavl finnes et vindu av nyere dato – sannsynligvis fra førreformatorisk tid, men noen år etter at kirken ble bygd. På sørveggen i skipet finnes fortsatt innvielseskorsene på veggens innside. De innvendige korveggene har innrissede figurer og runer som trolig stammer fra middelalderen.

Det middelalderske interiøret i stavkirken står nærmest urørt. Korskillet fra middelalderen ble imidlertid fjernet etter reformasjonen. Det originale tregulvet og benkene som løper langs veggene i skipet er i stor grad bevart, sammen med et middelaldersk steinalter og en kasseformet døpefont i kleberstein. Prekestolen i kirken er fra perioden 15501570 og altertavlen stammer fra 1654, mens rammen rundt tavlen dateres til 1620.[7] Maleriet på altertavlen viser korsfestelsen i midten, flankert av jomfru Maria til venstre og Johannes Døperen til høyre. I tympanonfeltet svever en hvit due på blå bunn. Under bildet finnes en inskripsjon med gylne bokstaver på svart bakgrunn. I kirken er det også bevart et sakramentskap fra perioden 15501570. Under restaurering av kirken, utført på begynnelsen av 1870-tallet med arkitekt Christian Christie i spissen, ble benker og et galleri med sitteplasser i andre høyde fjernet. Flere vinduer, blant annet to store vinduer som ble satt inn på nord- og sørsiden på slutten av 1600-tallet og begynnelsen av 1700-tallet, samt en himling over koret, ble også fjernet. Målet var å tilbakeføre kirken til førreformatorisk stand. Deler av kirkens innside viser tegn på å ha vært malt, noe som skal ha blitt utført etter reformasjonen; denne malingen ble også fjernet som en del av restaureringen.[5]

En lokal historie forteller at det en gang i tiden befant seg et utstoppet reinsdyr inne i kirken, skutt under en messe på 1700-tallet, og at geviret til dyret ble værende igjen da dyret ble fjernet. Bilder fra begynelsen av 1990-tallet viser at geviret hang på den østvendte tangen i skipet, men om historien stemmer og hvor geviret har tatt veien i ettertid vites ikke.

Støpulen[rediger | rediger kilde]

Til kirken hører en støpul med ei klokke fra middelalderen, bygd på midten av 1200-tallet, som er det eneste gjenværende frittstående klokketårnet i stavverk i Norge i dag.[8] Støpulen var antagelig opprinnelig åpen, men ble tildekt i senere tid. Dette kommer frem av at det i regnskapet nevnes at klokketårnet fikk ny dør rundt år 1700. Denne kledningen ble senere fjernet, etter fotografier å dømme trolig en gang etter 1890-tallet, og støpulen sto igjen åpen i lenger tid. For å bevare interiøret ble det bygd nye vegger på utsiden av stavverket i 1980-årene.[5] Støpulen har i dag forholdsvis nye klokker, men en av middelalderklokkene står utstilt i nye Borgund kirke ved siden av.

Kirkens historie[rediger | rediger kilde]

Førreformatorisk tid (1180–1537)[rediger | rediger kilde]

Kirken blir første gang nevnt i skriftlige kilder i 1342, men det var tidligere vanlig å datere den til perioden 11501200.[9][10] Ut ifra en runeinskripsjon i kirken daterte Lorentz Dietrichson kirken til 1150 eller tidligere, men på bakgrunn av det han kaller «næsten fuldt uviklede blomstrings-ornamentik» i vestportalen argumenterer for at kirken ikke kan være eldre enn 1150.[5] Dendrokronologiske undersøkelser, eller årringdateringer, har vist at tømmeret som ble brukt til bygging av kirken ble felt vinteren 11801181. Kirken må således være bygget i perioden like etter dette, og trolig i god tid før år 1200. Under kirken er det funnet spor etter en tidligere konstruksjon, og det antas at det har ligget en kirke på samme sted tidligere.

Kilder kan tyde på at kirken først ble bygd uten svalgang, takrytter og apsis;[3] blant annet skriver Roar Hauglid at takrytteren og apsiden stammer fra det 14. århundre mens svalgangen er noe yngre.[6] Den må dermed ha vært en enklere og mer beskjeden konstruksjon kun bestående av skip og kor. Innsiden av kirken var også forholdsvis beskjeden, noe som fortsatte frem til reformasjonen, kun med ståplasser og med et korskille som skilte presten og menigheten. Det var også sparsomt med lys; kun noen fire glugger på hver side av skipet, i tillegg til et par glugger i skipets østgavl, slapp inn lys. Etter hvert ble det satt inn et vindu i skipets vestgavl som i senere tid ble byttet ut med et rundbuet blyglassvindu, muligens på slutten av 1600-tallet.[5]

Etterreformatorisk tid (1537–1868)[rediger | rediger kilde]

Da reformasjonen kom i 1537 kom det en rekke endringer i kirkens interiør. Mellom 1550 og 1570 ble prekestolen og sakramentskapet satt inn, og i 1654 kom altertavlen på plass. Rammen til altertavlen stammer fra 1620. Korskillet ble revet, og det ble satt inn en rekke nye vinduer utover på 1600-tallet, både i skipet og i koret – mest nevneverdig ett ved prekestolen på sørsiden av skipet og ett omtrent midt på skipets nordside. Det var også vinduer sør og øst i apsiden som kom til på et uvisst tidspunkt. På 1680-tallet viser regnskapet at det ble bygd en himling i kirken, sannsynlig vis i en del av kirken som ikke allerede hadde himling, og man regner med at det allerede var en himling i skipets opphøyde midtrom allerede fra middelalderen av.[5]

For å akommodere kirkegjengerne i de forlengede gudstjenestene som fulgte reformasjonen ble det satt inn benker som man fortsatt kan se spor av inne i kirken. Det ble også bygget et galleri med ekstra sitteplasser i andre høyden. Mellom 1702 pg 1704 betalte kirka en maler for å male stavene, benkene og vinduskarmene. Det er også tegn på at store deler av kirkens innvendige vegger også ble malt, men det er uvisst når dette ble utført. Alteret fikk også en alterring bygd mellom 1717 og 1719.[5]

Den nye kirkelovens tid (1851–i dag)[rediger | rediger kilde]

Da den nye kirkeloven fra 1851 ble innført og krevde sitteplasser til minst 310 av kirkens sogn ble Borgund stavkirke, som en rekke andre norske kirker, for liten for det daværende folketallet. På 1860-tallet gikk Fortidsminneforeningen derfor inn i forhandlinger med sognet for å verne kirken mot utvidelse, og en avtale med kommunen om finansiering av den nye kirken ble inngått. Avtalen fastslo at Fortidsminneforeningen skulle betale to tredjedeler av den ny kirken mens kommunen sto for finansieringen av den resterende tredjedelen. Stavkirken var i ordinær bruk fram til 1868, da den nye Borgund kirke sto ferdig like ved siden av, men på grunn av noen knuter på tråden ble ikke eiendomsretten til stavkirken overdratt til Fortidsminneforeningen før i 1877.[11] Med arkitekt Christian Christie i spissen, mannen som tegnet den nye kirken, gikk man i gang med restaureringsarbeid av stavkirken på begynnelsen av 1870-tallet. Målet var å tilbakeføre kirken til original stand, og kirken gjennomgikk derfor en rekke drastiske endringer på kun få år. Blant annet ble galleriet og alle de etterreformatoriske benkene og vinduene fjernet. Det samme ble stavenes og veggenes maling, samt alterringen og himlingene både i koret og skipet. Vestgavlens vindu i blyglass ble værende da man antok at et tidligere vindu hadde hatt samme plassering under middelalderen. Arbeidet med tilbakeførelsen ble ferdigstilt i 1872, og det som står igjen er et forholdsvis nakent interiør hvor strukturen kommer tydeligere frem.[5]

Kirken ble tidlig et turistmål, og er i dag en museumskirke. Alt i 1898 ble det laget en veileder på både norsk og engelsk for kirkens besøkende, og i nyere tid er det kommet veiledere på en rekke andre europeiske og asiatiske språk. Turismen har i de senere årene ført til et visst slitasjeproblem, og i 1973 ble det derfor lagt inn et beskyttende gulv av tre, og omgangen ble sperret av. Det er også blitt satt inn plater av plast foran runeinnskriftene. Borgund stavkirke er den tredje mest besøkte stavkirken i landet, og hadde rundt 50 000 gjester i 2018. Dette utgjorde omtrent 9,3 % av det totale besøkstallet ved norske stavkirker dette året. Gol stavkirkeBygdøy og Garmo stavkirkeLillehammer er de to mest besøkte og hadde henholdsvis 190 000 og 85 000 besøkende i 2018.[12] På bakgrunn av interessen ble det i 2005 bygget et besøkssenter i tilknytning til stavkirken. Senteret har utstillinger om stavkirkenes historie og deres innvikrning på middelalderens religiøse liv, samt om vikingfunn fra 800-tallet funnet 7,5 kilometer vest for kirken. Nybygget ble tegnet av Askim Lanto arkitekter, og senteret og stavkirken ble Miljøfyrtårn-sertifiserte i 2010.[13]

Annet[rediger | rediger kilde]

Kirken står på den opprinnelige tuften og er viet til St. Andreas. Det ble utført bygningsarkeologiske undersøkelser av kirken i både 1969[14] og 1986.[15] Under gulvet ble det funnet spor etter bygningsdeler som kan stamme fra en tidligere kirke på stedet.[16]

Kirken er åpen for publikum i perioden 2. mai til 30. september hvert år, normalt mellom kl. 10:00 og 17:00. I perioden 11. juni til 21. august er åpningstiden utvidet til 8:00–20:00. Inngang er mot betaling. Fortidsminneforeningen åpnet i 2005 et nytt besøkssenter for turister ved kirken. Senteret har egen kafé. Samtidig ble parkeringsplassen flyttet lenger vekk fra kirken.

I 1908 ble det bygget en kopi av kirken i Hahnenklee i Tyskland ved navn Gustav Adolf stavkirke. I 1969 ble det bygget en kopi av kirken i Rapid City i USA ved navn Chapel in the Hills.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Thune, Nina Aldin (15. november 2018). «Borgund stavkirke». Store norske leksikon. Besøkt 29. juni 2020. 
  2. ^ Thune, Nina Aldin (15. november 2018). «Borgund stavkirke». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 25. desember 2019. 
  3. ^ a b c Anker, Peter (1997). Stavkirkene: deres egenart og historie. Oslo: J.W. Cappelens forlag. s. 65–75. ISBN 82-02-15978-4. OCLC 39030468. 
  4. ^ «Gol stavkirke». Stavechurch.com. Besøkt 25. desember 2019. 
  5. ^ a b c d e f g h i «Borgund stavkyrkje - Norges Kirker». www.norgeskirker.no. Besøkt 30. juni 2020. 
  6. ^ a b Hauglid, Roar (1977). Norwegische Stabkirchen. Oslo: Dreyer. s. 36–37. ISBN 82-09-00938-9. OCLC 907732269. 
  7. ^ «Fortidsminneforeningen avdeling Sogn og Fjordane (Borgund stavkirke)». Arkivert fra originalen 30. juli 2007. Besøkt 23. februar 2006. 
  8. ^ «Borgund stavkyrkje». Fortidsminneforeningen (engelsk). Besøkt 1. juli 2020. 
  9. ^ Sivilarkitekt, Dr. ing. Ola Storsletten – «En arv i tre», s. 182, ISBN 82-03-22006-1.
  10. ^ Sivilarkitekt, Dr. ing. Jørgen H. Jensenius – Borgund stavkirke (stavkirke.org) Arkivert 26. september 2007 hos Wayback Machine.
  11. ^ «Borgund stavkirke». Norske kirker. 30. oktober 2016. Besøkt 2. juli 2020. 
  12. ^ «Økt pågang til stavkirkene – mer enn en halv million besøkende i fjor». Ka (norsk). Besøkt 1. juli 2020. 
  13. ^ «Borgund stavkyrkje». Stavechurch.com. Besøkt 1. juli 2020. 
  14. ^ Hans-Emil Lidén ledet en mindre graving i overflaten under gulvet i skipet.
  15. ^ Ø. Ekroll ledet en arkeologisk utgravning ute rundt apsidens svalgang og i sør foran svalgangens inngang.
  16. ^ Fortidsminneforeningen avd. Sogn og Fjordane Arkivert 30. juli 2007 hos Wayback Machine.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Valebrokk, Eva og Thiis-Evensen, Thomas : Levende fortid. De utrolige stavkirkene. – Boksenteret – ISBN 82-7683-024-2
  • Christie, Håkon … Da Fortidsminnesmerkeforeningen reddet stavkirkene, Fortidsminneforeningens Årbok 1978 s.43-62
  • Blindheim, Martin : Gothic Painted Wooden Sculpture in Norway 1220–1350 Oslo 2004, ISBN 82-7631-072-9
  • Bugge, Gunnar og Mezzanotte, Bernardino, Stavkirker, Oslo 1993 ISBN 82-504-2072-1
  • Bugge, Gunnar, Stavkirkene i Norge, Oslo 1981 ISBN 82-09-01890-6
  • Hauglid, Roar, Norske Stavkirker, Oslo 1973
  • Aaraas, Margrethe Henden, Djupedal, Torkjell, Vengen, Sigurd og Førsund, Finn Borgen, «Hopperstad stavkyrkje – På kyrkjeferd i Sogn og Fjordane», bind 2, Sogn og Fjordane fylkeskommune 2000. s. 288-295, ISBN 82-91722-14-5

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]