Hafslo stavkirke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hafslo stavkirke omkring 1820. Illustrasjon fra «Hafslo: Bygd og ætter».
Grunnplan, langsnitt, tverrsnitt. FFnr 296 Hafslo stavkirke, etter en tegning av Georg Bull/Riksantikvaren
Runeinnskrift fra gravstein ved Hafslo stavkirke. Innskriften er tydet som «...er er ioron : iarþaþ», på norsk: «Her er Jorunn jordet.»

Hafslo stavkirke var en stavkirke i Hafslo i Sogn som ble revet i 1875.

Historie[rediger | rediger kilde]

I 1271 omtales en Haflidus persona de Hafrslo[1] i forbindelse med undertegningen av et gavebrev til kannikene ved Bergen domkirke. Direkte omtale av kirken finnes i Bergens Kalvskinn som «kirkian j hafslo»[2] (1360) og i Aslak Bolts jordebok[3] (1432). En gang før 1722 ble det opprinnelige koret erstattet med et laftet kor. Kirken ble til slutt revet i 1875, men da stod bare vestveggen og reisverket igjen av den opprinnelige kirken.[4]

Utseende[rediger | rediger kilde]

Ifølge en besiktigelsesrapport fra 1665 hadde kirken da fortsatt svalganger. Den hadde også et tårn i vestenden, neppe like gammelt som kirken. To våpenhus ble omtalt, noe som tyder på at kirken hadde to innganger. Svalgangene ble restaurert ved denne besiktigelsen. I 1722 stod bare skipet og svalgangene igjen av den opprinnelige kirken. Det ble påbygget et laftet kor. Kirken hadde også fått lagt inn et hvelvet loft og var «med snedkerverk vel forsynet».

Kirken var treskipet, med flathugne søyler. Den hadde i alt 18 søyler, syv på hver langside og to mellom hjørnestolpene på vestre smalside. Kirken hadde uvanlig mange tverrbjelker over midtskipet, langt flere enn det som er vanlig i stavkirker. Skipet var 44 fot ganger 30 fot (14 m x 9 m). Det laftede koret var 30 fot ganger 24 fot (9 m x 8 m).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Diplomatarium Norvegicum V:7
  2. ^ Munch, P.A., red. (1843). Registrum praediorum et redituum ad ecclesias dioecesis Bergensis saeculo P. C. XIVto, pertinentium, vulgo dictum "Bergens Kalvskind" (Bjørgynjar Kalfskinn). Det Kongelige Frederiks universitet. s. 37. 
  3. ^ Jørgensen, Jon Gunnar, red. (1997). Aslak Bolts jordebok. Riksarkivet. s. 182B. ISBN 8254800529. 
  4. ^ Lorentz Dietrichson, som ligger til grunn for skildringen av bygningshistorien her.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]