Garmo stavkirke
| Garmo stavkirke | |||
|---|---|---|---|
.JPG) | |||
| Område | Lillehammer | ||
| Plassering | Maihaugen | ||
| Bispedømme | Hamar bispedømme | ||
| Byggeår | 1150–1200[1] | ||
| Endringer | 1690, 1730 | ||
| Arkitektur | |||
| Teknikk | Stavverk (nyere deler laftet) | ||
| Byggemateriale | Tre | ||
| Kirkerommet | |||
| Prekestol | Av tre 1730 av Peder Knudsen Kjørsvik | ||
| Døpefont | Av kleberstein, fra 1100-tallet | ||
| Alter | Altertavle 1695 Sigvard Guttormsen, Nattverden, Korsfestelsen, Oppstandelsen, Den dømmende Kristus, Kristus og Johannes, De fire evangelister | ||
| Beliggenhet | |||
 Garmo stavkirke 61°06′40″N 10°28′34″Ø | |||
| Garmo stavkirke på Commons | |||
Garmo stavkirke var opprinnelig ei enskipet stavkirke, reist i Garmo i Nord-Gudbrandsdalen, trolig i siste halvdel av 1100-tallet,[1] i nåværende Lom kommune i Innlandet fylke. Kirken ble ombygd til korskirke på 1600-tallet, men revet i 1882.[1] Knut Hamsun ble døpt i denne kirken.[2] Senere ble den nedrevne kirken solgt på auksjon og delene for det meste «spredt for vinden». Det som var igjen av stavkirken ble noen tiår senere gjenreist på Maihaugen i Lillehammer, der en ikke helt autentisk versjon av Garmo stavkirke nå inngår som museumskirke i De Sandvigske Samlinger.[1]
Datering
[rediger | rediger kilde]
Den første kirken på Garmo skal ifølge et sagn ha blitt reist etter at Olav den hellige, som skal ha vært på misjonsferd gjennom Lom og Vågå, i 1021 ga Torgeir Gamle på Garmo fiskerettighetene i Tesse etter en tvistesak.[1] Det heter seg at Torgeir siden tok troen og lot bygge en kirke på gården.[1] Gardmo nevnes første gang i skriftlige kilder i cirka 1210, da biskop Ivar Skjalg av Hamar opptar en vitneforklaring blant eldre menn på Lom som stadfester at Torgeir Gamle faktisk fikk fiskerettighetene til Tesse av Olav den hellige.[3][4] Vitneforklaringen er datert 11. august 1333 og er en transkripsjon av det udaterte originale diplomet fra årene 1202–1220.[3]
Det tørre klimaet på disse traktene kan ha ført til at ei tidligere kirke med jordgravde stopler kunne ha overlevd til rundt år 1150–1200, men det finnes ingen spor etter ei slik kirke. Man må derfor nesten anta at det bare har stått ei stavkirke på Garmo. Ifølge to lokale innskrifter fra 1700-tallet skal kirken ha blitt bygget i år 1130, den ene fra 1730 i Systun Garmo og den andre fra 1785 i Systun Frisvoll, men det knytter seg stor usikkerhet til tradisjonen bak begge.[1]
Endringer
[rediger | rediger kilde]Stavkirken på Garmo fikk nytt tårn i 1690 og ble ombygd til korskirke i 1730. Tverrskipene ble satt opp i lafteverk.[5]
Rivning
[rediger | rediger kilde]Garmo stavkirke ble på 1800-tallet for liten for menigheten, og særlig sognepresten ivret for å bygge ei ny og tidsriktig kirke, og slik ble det. Nye Garmo kirke sto klar i 1879. Den gamle kirken ble derfor som en av de siste stavkirkene revet i 1882,[1] og materialene ble solgt på auksjon og spredt utover.[1]
Museumskirken på Maihaugen
[rediger | rediger kilde]Det skulle gå flere tiår før restene etter Garmo stavkirke ble gjenreist på Maihaugen i Lillehammer. Trond Eklestuen, en ivrig oppkjøper av gamle gjenstander i Nord-Gudbrandsdalen, kjøpte det meste av stavverket på auksjon og tok vare på det, men døpefonten og dragehodene ble levert inn til Universitetets Oldsaksamling i Kristiania. Eklestuen kom i kontakt med samleren Anders Sandvig, som i 1909 begynte å søke etter deler som var solgt på auksjonen etter at kirken ble revet.[1] Eklestuen og Sandvig klarte å samle sammen så mye at det ble mulig å gjenreise en slags kopi av Garmo stavkirke på Maihaugen, og denne ble gjenåpnet 30. juli 1921. Helt samme kirken var det ikke, noe Sandvig heller aldri la skjul på.[6]
Garmo stavkirke av i dag rommer sviller, hjørnestaver og mellomstaver, samt en del av veggplankene og stavlegjene fra den nedrevne kirken.[6] I den gjenreiste kirken ble alle nye deler spesielt merket, slik at man skulle se hva som var originalt og ikke. Merkingene er imidlertid ikke lenger like synlige. I dag har skipet og koret i alt ti staver med ulik utforming, foruten veggplanker av forskjellige typer, og det er et åpent spørsmål om den rekonstruerte kirken inneholder deler som kan stamme fra andre middelalderbygninger.[1]
Inventaret
[rediger | rediger kilde]Av kirkens originale inventar er døpefonten og et maleri nå på plass i Garmo stavkirke. Flere malerier finnes på Glomdalsmuseet i Elverum, og dragehodene er på Oldsaksamlingen. Korbuen står nå i den nye kirken på Garmo, mens altertavlen, prekestolen og mange malerier er i privat eie i Lom.
Døpefonten av kleberstein er gjort i romansk stil og dateres gjerne til perioden 1150–1200,[1] og er laget i Nord-Gudbrandsdalen. Den har også et trelokk fra middelalderen. I katolsk tid skulle dåpsvannet skiftes bare en gang i året, og lokket skulle beskytte vannet. Det er også spor etter en låseanordning på lokket, for å hindre tyveri av det innviede vannet, som var populært også til magisk bruk.
Altertavlen sto opprinnelig i Lillehammer stavkirke og er fra 1695. Fattigblokken fra 1668 kommer fra Fåberg kirke og har en billedframstilling av historien om den rike mannen og Lasarus. Fattigblokken og altertavlen var begge gaver til de respektive kirker fra Georg Reichwein og hans kone Catharina Sverdrup.
Prekestolen kommer fra Hustad kirke i Romsdal og er skåret av bygdekunstneren Peder Knudsen Kjørsvik i cirka 1730. Sammen med korbuen og briggen «Ana» var den gave til Maihaugen fra Nordiska museet i Stockholm i 1937.[1]
Garmo stavkirke brukes fortsatt i noen kirkelige sammenhenger og er særlig populær til vielser i sommerhalvåret.
-
Prekestolen -
Altertavlen -
Interiør -
Briggen «Ana» -
Lysekrone -
Interiør med lysekrone
.jpg)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g h i j k l m Anker, Leif: Garmo stavkirke i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 17. februar 2023 fra http://snl.no/Garmo_stavkirke
- ^ Marianne Mehling, red. (1988). Norge: Veileder til kunst- og kulturskatter i bygd og by. NKS-Forlaget. s. 130. ISBN 8250810104.
- ^ a b DN. II 5–6 brev 4. udatert (1202-1220) https://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/middelalder/diplom_vise_tekst.cgi?b=1127&s=n
- ^ Diplomatarium Norvegicum. no: P. T. Mallings Forlagshandel. 1851.
- ^ Brøgger, A. W.; Bugge, Anders; Kielland, Thor B.; Midttun, Gisle, red. (1932). Gudbrandsdalen går og kirke. Oslo: H. Aschehoug & Co.
- ^ a b Anker, Peter (1997). Stavkirkene: deres egenart og historie. J. W. Cappelen Forlag a.s. s. 110. ISBN 8202159784.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Anker, Leif; Havran, Jiri (2005). «Garmo stavkirke». Kirker i Norge, bind 4: Middelalder i tre. Oslo: ARFO. s. 292-295. ISBN 82-91399-16-6.
- Rasmussen, Alf Henry (1993). «Garmo stavkirke, Maihaugen, Lillehammer». Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 596. ISBN 82-7527-022-7.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Garmo stave church – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) «Garmo stavkirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Garmo gamle kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Garmo stavkirke (Lillehammer museum)
- Garmo stavkirke (Stavkirke.info)
- Garmo stavkirke (Kirkesøk)
| Middelalderkirker |
|  | ||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Rekonstruksjoner | ||||||||
| Annet | ||||||||
Kirkearkitektur | ||
|---|---|---|
| Kirkebygningen |  | |
| Monumenttyper | ||
| Bygningsdetaljer | ||
| Dekorasjon | ||
| Inventar | ||
| Perioder | ||
| Kirker i Norge | ||