Liste over østromerske keisere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kart over Konstantinopel fra 1422
Seksjon av forsvarsmuren rundt Konstantinopel fra middelalderen
Interiør fra Hagia Sofia-katedralen i Konstantinopel

Liste over østromerske keisere gir oversikt over romerske keisere i tiden etter at keiser Konstantin den store ga byen Konstantinopel status som romerrikets hovedstad i 330. Keiserne fra 330 til 395 styrte hele Romerriket derfra. I 395 døde keiser Theodosius den store og imperiet ble permanent delt i to med Theodosius' to sønner som keiser i hvert sitt rike, vestromerriket og østromerriket.

I perioden 1204 til 1261 var Konstantinopel okkupert av styrker fra Det fjerde korstog og riket blir betegnet som Det latinske riket. Det oppsto da tre statsdannelser, Keiserriket Nikea, Despotatet Epirus og Trapezunt-riket, som alle hevdet å være Østromerrikets arvtaker. Listen omfatter keisere i alle nevnte riker. I 1261 inntok Nikeas keiser Mikael VIII Palaiologos Konstantinopel og imperiet var gjenopprettet. I 1453 ble Konstantinopel erobret av Det osmanske rike og ble aldri gjenopprettet.

Listen omfatter ikke tallrike med-keisere i Østromerriket (Det bysantinske riket) som aldri oppnådde status som senior eller ble eneherskere. Før Herakleios bar keiserne de latinske titlene som hadde blitt inkorporert i keiserverdigheten i løpet av årene; Imperator Cæsar Flavius ... Augustus. Herakleios brøt med den gamle tradisjon og innførte gresk språk som keiserrikets offisielle språk, og med dette tok han den greske tittelen Βασιλεύς (Basilevs) som betydde enehersker. Alle bysantinske keisere så på seg selv som romerske keisere.[1] Begrepet «bysantinsk» ble først benyttet av vestlig historiografi langt senere, på 1500-tallet.

Selv om det katolske vesten anerkjente Østromerrikets hevd på den romerske arv i flere århundrer kronet pave Leo III den 25. desember 800 frankernes konge, Karl den store, som romersk keiser – noe som igjen førte til dannelsen Det hellige romerske rike – på grunn av de vanskelige forholdene med den ortodokse kirke, en hendelse som ble betraktet som en stor krenkelse av bysantinerne. Dette skjedde etter kroningen av keiserinne Irene, en kvinne ble ikke anerkjent av paven i Roma som verdig eller berettiget til tronen.

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

Oversikten viser de østromerske keisere fra Konstantin den store flyttet romerrikets hovedstad fra Roma til Konstantinopel i 330 til Konstantin XI Palaiologos falt i kamp mot osmanerne i 1453.

  • 330 - 395 Romerriket. Romerrikets keiser styrte periodevis hele Romerriket med Konstantinopel som hovedstad.
  • 395 - 1204 Østromerriket. Romerriket var delt i et vestrike og et østrike. Vestromerriket gikk til grunne i 476, men gjenoppsto som Det tysk-romerske rike i 800.
  • 1204 - 1261 Det latinske rike. Dannet etter at Det fjerde korstog inntok Konstantinopel.
  • 1204 - 1261 Keiserriket Nikea. Eksilriket til keiseren som ble fordrevet fra Konstantinopel.
  • 1205 - 1479 Despotatet Epirus. Konkurrerende eksilrike mens korsfarerne okkuperte Konstantinopel.
  • 1204 - 1461 Trapezunt-riket. Opprettet i kjølvannet av korsfarererobringen.
  • 1261 - 1453 Østromerriket. Gjenopprettet da styrker fra Nikea gjenerobret Konstantinopel.
  • 1349 - 1460 Despotatet Morea. Eget bysantinsk rike som ble opprettet på Peloponnes etter overtakelse av provinsen Achaea.

Det konstantinske dynasti (324 - 363)[rediger | rediger kilde]

Navn Regjeringstid Kommentar
MMA bust 02.jpg Konstantin den store
Gresk: Κωνσταντῖνος Α' ὁ Μέγας
Latin: Gaius Flavius Valerius Aurelius Constantinus
324 - 337 Han innførte kristendommen som religiøs tro i imperiet og flyttet romerrikets hovedstad fra Roma til den byen som fikk hans navn - Konstantinopel - i 330.
Bust of Constantius II (Mary Harrsch).jpg Konstantius II
Gresk: Κῶνστας Α'
Latin: Flavius Iulius Constans
337 - 361 Sønn av Konstantin den store. Da Konstantin døde ble riket delt mellom hans tre sønner, og Konstantius II overtok Østromerriket.
JulianusII-antioch(360-363)-CNG.jpg Julian den frafalne
Gresk: Ἰουλιανὸς "ὁ Παραβάτης"
Latin: Flavius Claudius Iulianus
361 - 363 Han ble født i mai 332, barnebarn av Konstantius I og fetter av Konstantin II. Han ble utropt til keiser av sin armè i Gallia og ble legitimt keiser da Konstantin II døde. Julian ble drept i krig mot perserne i 363. Tilnavnet «den frafalne» henspiller på at han fornektet den kristne tro (som den siste av de romerske keisere).

,

Intet dynasti[rediger | rediger kilde]

Navn Regjeringstid Kommentar
Jovian1.jpg Jovianus
Gresk: Ἰοβιανός
Latin: Flavius Iovianus Augustus
363 - 364 Født i 331. Militær bakgrunn og kommandant for elitestyrkene i øst. Ble noe overraskende utnevnt til keiser da Julian døde plutselig og det var behov for raskt å kunne møte den militære trussel fra perserne.

,

Det valentinske dynasti (364 - 392)[rediger | rediger kilde]

Navn Regjeringstid Kommentar
ValentinianI.jpg Valentinian I
Latin: Flavius Valentinianus Augustus
364 - 375 Født i 321 i Kroatia. Sønn av general Gratianus Major og bror til keiser Valens. Den siste av de romerske keisere som hadde de facto kontroll over hele Romerriket. Styrte selv vesentlig de vestlige provinser.
Valens1.jpg Valens
Latin: Flavivs Ivlivs Valens Avgvstvs
364 - 378 Født i 328 og var soldat i den romerske hær. Han ble utpekt til keiser i Østromerriket av sin eldre bror Valentinian I. Han ble drept under goternes beleiring av Konstantinopel i 378.
Gratian Solidus.jpg Gratianus
Latin: Flavius Theodosius Augustus
378 - 379 Født i 359 som eldste sønn av Valentinian I. Han var den første keiser om bekjente seg til kristendommen slik den var formulert på Konsilet i Nikea i 325 og senere på Konsilet i Konstantinopel i 381.
Solidus of Valentinian II (YORYM 1998 853) obverse.jpg Valentinian II
Latin: Flavius Valentinianus Augustus
375 - 392 Født i 371 og utropt til keiser bare fire år gammel. Han utøvde i liten grad makten selv, mens den reelle makten lå hos medregenter og hos generalene. Han ble drept eller begikk selvmord 19 år gammel.

,

Det theodosiske dynasti (395 - 457)[rediger | rediger kilde]

Fra 395 ble Romerriket permanent delt i et selvstendig vestrike og et selvstendig østrike med hovedsete i Konstantinopel fram til 1204.

Navn Regjeringstid Kommentar
Theod1.jpg Theodosius I den store
Gresk: Θεοδόσιος Α' ὁ Μέγας,
Latin:Flavius Theodosius Augustus
379 - 395 Født 11. januar 347, aristokrat og militær leder, svoger til Gratian, som utnevnte ham som keiser i østromerriket. Fra 392 til sin død var han romersk enekeiser, og den siste som regjerte hele romerriket før det ble delt mellom hans to sønner.
Theod1.jpg Arcadius
Gresk: Ἀρκάδιος
Latin: Flavius Arcadius
395 - 408 Født i 377 eller 378 som eldste sønn av Theodosius I. Da Theodosius I døde i 395, ble det romerske imperiet permanent delt mellom Østromerriket, senere kjent som Bysants, og Vestromerriket. Theodosius' eldste sønn Arcadius ble keiser i øst mens hans yngste sønn Honorius ble keiser i vest.
Theodosius II Louvre Ma1036.jpg Theodosius II
Gresk: Θεοδόσιος Β'
Latin: Flavius Theodosius
408 - 450 Født 401 som eneste sønn av Arcadius og ble keiser etter farens død. Flavius Anthemus var regent for den mindreårige keiseren fra 408 til 414. Theodosius døde etter en rideulykke i 450.
Pulcheria Coin.JPG Aelia Pulcheria
Gresk: Πουλχερία
Latin: Aelia Pulcheria
450 - 453 Født 398 eller 399, datter av Arcadius, regjerte sammen med sin ektemann Markian som keiserinne fram til sin død i 453.
Marcian.jpg Markian
Gresk: Μαρκιανός
Latin: Flavius Marcianus Augustus
450 - 457 Født i 396. Soldat og politiker som giftet seg med Aelia Pulcheria, søster til Theodosius II. Regjerte sammen sin kone fra 450 og som enekeiser etter Pulcherias død i 453.

,

Det leoninske dynasti (457 - 518)[rediger | rediger kilde]

Navn Regjeringstid Kommentar
Leo I Louvre Ma1012.jpg Leo I den store
Gresk: Λέων Α' ὁ Θρᾷξ, ὁ Μακέλλης, ὁ Μέγας
Latin: Flavius Valerius Leo
457 - 474 Født i Dacia i Trakia ca. 400, og av bessiansk herkomst. Han gjorde militær karriere og ble utnevnt til keiser av den gotiske militærkommandøren Aspar da Markian døde. Han var den første keiseren som ble kronet av patriarken av Konstantinopel.
Solidus of Leo II the Little.jpg Leo II
Gresk: Λέων Β' ὁ Μικρός
Latin: Flavius Leo
474 Født ca. 467, han var barnebarn av Leo I og sønn av Leos datter Ariadne og hennes mann Zeno. Utropt til caesar og deretter medkeiser høsten 473, like etter hans kroning som Leo II ble hans far Zeno utnevnt til regent og kronet til medkeiser. Leo II døde kort tid etter, muligens forgiftet.
Zeno.png Zenon
Gresk: Ζήνων
Latin: Flavius Zeno
474 - 491 Født ca. 425 i Isauria, hans navn fra fødselen var Tarasicodissa. Han gjorde militær karriere under Leo I og giftet seg med hans datter Ariadne. Han ble medkeiser sammen Leo II i 474 og enekeiser etter hans død samme år. Han ledet sitt rike gjennom folkevandringstidens store utfordringer, og under hans regjeringstid i Konstantinopel falt Vestromerriket.
Basiliscus.jpg Basiliskos
Gresk: Βασιλίσκος
Latin: Flavius Basiliscus
475 - 476 General og svoger til Leo I, prøvde å styrte Zenon, men Zenon kom tilbake året etter og avsatte Basiliskos, fenglet ham og fikk ham tatt av dage.
Anastasius I (emperor).jpg Anastasios I
Gresk: Ἀναστάσιος Α' ὁ Δίκορος
Latin: Flavius Anastasius
491 - 518 Født ca. 430. Han var embetsmann og ble utvalgt til å gifte seg med Zenons enke Ariadne, og ble deretter keiser. Han reformerte skattesystemet og myntenheten, og klarte gjennom nøysomhet i forvaltningen å forbedre rikets økonomi. Under hans styre gjorde bulgarerne sine første fremstøt mot imperiet. Anastasios døde barnløs, og det leoninske dynasti mistet makten.

,

Det justinske dynasti (518 - 602)[rediger | rediger kilde]

Navn Regjeringstid Kommentar
JustinI.jpg Justinus I
Gresk: Ἰουστινιανὸς Α' ὁ Μέγας
Latin: Flavius Petrus Sabbatius Iustinianus
518 - 527 Født ca. 450 i Bederiana. Han var offiser i militæret og kommanderte livvakten til Anastasius I. Da Anastasius døde ble han utpekt av hæren og folket til å overta som keiser.
Mosaic of Justinianus I - Basilica San Vitale (Ravenna).jpg Justinian I den store
Gresk: Ἰουστῖνος Β'
Latin: Flavius Iustinus Iunior
527 - 565 Født i 482 eller 483 og var nevø av Justinus I. Han ble sannsynligvis medkeiser 1. april 527 og enekeiser da Justinus døde. Han gjenerobret store deler av imperiets vestlig områder i Italia, Spania og Nord-Afrika. Han var også mannen bak Corpus juris civilis, de sivilrettslige lover som har påvirket senere lover i mange europeiske land.
Justin II.jpg Justinus II
Gresk: Ἰουστῖνος Β'
Latin: Flavius Iustinus Iunior
565 - 578 Født ca. 520, nevø av Justinian I og overtok etter ham med støtte fra hæren og senatet. Han ble sinnssyk og imperiet ble styrt av regenter, først hans kone Sophia, deretter den senere keiser Tiberius II Konstantin.
Tiberius II.jpg Tiberius II Konstantin
Gresk: Τιβέριος Β'
Latin: Flavius Tiberius Constantinus
578 - 582 Født ca. 535. Han hadde militær bakgrunn og var adoptivsønn til Justinus II. Han ble regent i 574 da Justinus ble syk, og overtok som keiser etter ham.
Emperor Maurice.jpg Maurikios
Gresk: Μαυρίκιος
Latin: Flavius Mauricius Tiberius
582 - 602 Født i 539 i Kappadokia. Han var general i hæren, ble gift med datter til Tiberius II Konstantin, og overtok som keiser etter ham. Han ble avsatt etter et kupp av Fokas tyrannen og henrettet 27. november 602.

,

Intet dynasti (602 - 610)[rediger | rediger kilde]

Navn Regjeringstid Kommentar
Phocas (emperor).jpg Fokas tyrannen
Gresk: Φωκᾶς
Latin: Flavius Phocas
602 - 610 Han var offiser i Balkan-hæren og ledet et opprør i 602 hvor keiser Maurikios ble avsatt og henrettet. Han førte et diktatorisk styre og ble mer og mer upopulær til han ble avsatt og henrettet av Herakleios i 610.

,

Det herakliske dynasti (610 - 695)[rediger | rediger kilde]

Navn Regjeringstid Kommentar
Tremissis of Heraclius.jpg Herakleios
Gresk: Ἡράκλειος
Latin: Flavius Heraclius
610 - 641 Født ca. 575 som eldste sønn av Eksarken av Afrika, Herakleios den eldre. Begynte et opprør mot Fokas i 609 og avsatte ham i oktober 610. Avsluttet krigen mot sassanidene (602-628), men var ikke i stand til å stoppe den muslimske erobringen av Syria. Erstattet offisielt latin med gresk som språk for administrasjonen.
Heraclius and sons.jpg Konstantin III (østromersk keiser)
Gresk: Ἡράκλειος νέος Κωνσταντῖνος
Latin: Heraclius Novus Constantinus
641 Født 3. mai 612 som eldste sønn av Herakleios og hans første kone Fabia Eudokia. Utnevnt til medkeiser i 613 og kom på tronen sammen med sin yngre bror Heraklonas etter at Herakleios var død. Døde av tuberkulose, påstått forgiftet av keiserens enke Martina.
Heraclius and sons.jpg Heraklonas Konstantin
Gresk: Ἡρακλωνᾶς
Latin: Heraclianus
641 Født i 626 i Georgia, sønn av Herakleios og halvbror til Konstantin III. Medkeiser i 641 og enekeiser samme år da halvbroren døde. Mistenkt for medvirkning til brorens død og deretter landsforvist.
Tremissis of Constans II Pogonatus.jpg Konstans II
Gresk: Κῶνστας Β'
Latin: Constantus II
641 - 668 Født i 630. Sønn av Konstantin III og utropt til keiser 11 år gammel. Hans regjeringstid ble preget av kamp mot den fremvoksende muslimske bevegelse.
Solidus of Constantine IV.jpg Konstantin IV
Gresk: Κωνσταντῖνος Δ' ὁ Πωγωνάτος
Latin: Flavius Constantinus Augustus
668 - 685 Født i 652 og overtok makten da hans far Konstans II ble drept. Han var den som innkalte til Det tredje konsil i Konstantinopel i 680/681 som fordømte monoteletismen som kjettersk. Han døde av dysenteri i 685.
Solidus-Justinian II-reverse.JPG Justinian II
Gresk: Ἰουστινιανὸς Β' ὁ Ῥινότμητος
Latin: Iustinianus Augustus
685 - 695 Født i 669, sønn av Konstantin IV. Han ble medkeiser i 681 og keiser da hans far døde. Han ble avsatt i et militærkupp i 695 og sendt i eksil, men ble gjeninnsatt i 705.

,

Intet dynasti (695 - 717)[rediger | rediger kilde]

Navn Regjeringstid Kommentar
Solidus of Leontius.jpg Leontios
Gresk: Λεόντιος
695 - 698 General fra Isauria som avsatte Justinian II ved et kupp, men ble selv avsatt i 698. Han ble henrettet i 706.
Solidus of Tiberius Apsimar.jpg Tiberius III Apsimar
Gresk: Τιβέριος Γ' Ἀψίμαρος
698 - 705 Admiral av germansk herkomst, han het opprinnelig Apsimar. Han gjorde opprør mot Leontius etter et mislykket felttog. Styrte under navnet Tiberius til han ble avsatt av Justinian II i 705. Han ble henrettet i februar 706.
Solidus-Justinian II-reverse.JPG Justinian II
Gresk: Ἰουστινιανὸς Β' ὁ Ῥινότμητος
705 - 711 (gjeninnsatt) Den tidligere keiser Justinian (685-695) gjenerobret makten i 705 med støtte fra bulgarerne. Hans sønn Tiberius ble kronet til medkeiser i 706, men de ble avsatt og henrettet i et nytt opprør i 711.
Solidus of Philippicus Bardanes.jpg Filippikos Bardanes
Gresk: Φιλιππικὸς Βαρδάνης
711 - 713 General av armensk opprinnelse. Han avsatte Justinian i et opprør i 711, men ble selv avsatt og blindet i et opprør i 713. Han døde i januar 714.
Solidus of Anastasius II.jpg Anastasios II
Gresk: Ἀναστάσιος Β'
713 - 715 Het opprinnelig Artemios og var sekretær i statsadministrasjonen under Filippikos. Da Filippikos ble styrtet, valgte soldatene Anastasios til ny keiser. Han ble styrtet i et nytt kupp i 715, og ble drept i 718 under forsøk på å gjenerobre tronen.
Theodosios III. front side of a solidus.jpg Theodosius III
Gresk: Θεοδόσιος Γ'
715 - 717 Tidligere finansminister som ble utropt til keiser av de opprørske troppene i Thrakia. Kom til Konstantinopel i 715, men ble avsatt under Leo III's opprør i 717. Etter abdikasjonen gikk han i kloster.

,

Det isauriske dynasti (717 - 802)[rediger | rediger kilde]

Navn Regjeringstid Kommentar
Solidus of Leo III the Isaurian.jpg Leo III
Gresk: Λέων Γ΄ ὁ Ἴσαυρος
717 - 741 Født ca. 685 i Kahramanmaraş. Han steg i gradene til han ble general og ledet et opprør i 717 hvor han ble utropt til keiser. Han slo tilbake den arabiske beleiringen av Konstantinopel i 717/718 og innførte ikonoklasmen i keiserriket.
Solidus of Constantine V Copronymus.jpg Konstantin V
Gresk: Κωνσταντῖνος Ε΄ ὁ Κοπρώνυμος
741 Han ble født i juli 718 som eneste sønn av Leo III. Medkeiser fra 720. Han ble styrtet sammen sin far av tronraneren Artabasdos i 741, men gjenerobret tronen.
Solidus Artabasdos Nikephoros (obverse).jpg Artabasdos
Gresk: Ἀρτάβασδος
741 - 743 General og Leo III's svigersønn. Han ledet et opprør mot Leo III i 741, men ble styrtet av Konstantin V to år senere. Han ble blindet og sendt i kloster.
Solidus of Constantine V Copronymus.jpg Konstantin V
Gresk: Κωνσταντῖνος Ε΄ ὁ Κοπρώνυμος
743 - 775 (gjeninnsatt) Gjenerobret tronen fra Artabasdos, og fortsatte sin fars ikonoklastiske religionspolitikk.
Solidus of Leo IV the Khazar & Constantine VI.jpg Leo IV
Gresk: Λέων Δ΄ ὁ Χάζαρος
775 - 780 Født 25. januar 750 som eldste sønn av Konstantin V. Han var medkeiser fra 751 og etterfulgte sin far som keiser.
Solidus of Leo IV the Khazar & Constantine VI.jpg Konstantin VI den blinde
Gresk: Κωνσταντῖνος ΣΤ΄
780 - 797 Født i 771 som eneste barn av keiser Leo IV. Han ble medkeiser fra 776 og enekeiser med sin mor Irene som regent da hans far døde i 780. Ble avsatt av sin mor i 797, fengslet og blindet, og døde sannsynligvis av mishandlingen kort tid senere.
Impero romano d'oriente, irene, emissione aurea, 797-802.JPG Irene
Gresk: Εἰρήνη ἡ Ἀθηναία
797 - 802 Født ca. 752 i Athen og gift med Leo IV. Hun var regent for sin sønn Konstantin IV fra 780 til 790. Hun innkalte til det Andre konsil i Nikea i 787 der ikonoklasmen ble fordømt. I 797 avsatte hun sin sønn og overtok som keiserinne. Hun ble avsatt ved et kupp i 802 og døde i eksil året etter.

,

Det nikeforiske dynasti (802 - 813)[rediger | rediger kilde]

Navn Regjeringstid Kommentar
Nicephorus I Logothetes.jpg Nikeforos I
Gresk: Νικηφόρος Α΄ ὁ Λογοθέτης
802 - 811 Finansminister under keiserinne Irene som fikk avsatt keiserinnen i 802 og ble selv keiser. Han ble drept i kamp mot khan Krum av Bulgaria i 811.
Stauracius.jpg Staurakios
Gresk: Σταυράκιος
811 Sønn av Nikeforos I og medkeiser fra 803. Hanble keiser etter sin far i juli 811, men abdiserte allerede 2. oktober samme år og ble munk. Han døde i 812.
Michael I Rangabe.jpg Mikael I Rangabe
Gresk: Μιχαὴλ Α΄ Ραγγαβὲ
811 - 813 Svigersønn til Nikeforos I og etterfulgte Staurakios da han abdiserte. Han abdiserte selv etter opprøret fra Leo V den armenske og trakk seg tilbake til et kloster, hvor han døde 11. januar 844. Han regjerte sammen med sin eldste sønn Theophylakt som medkeiser.

,

Intet dynasti (813 - 820)[rediger | rediger kilde]

Navn Regjeringstid Kommentar
Solidus of Leo V the Armenian.jpg Leo V
Gresk: Λέων Ε' ὁ Ἀρμένιος
813 - 820 General av armensk opprinnelse, født ca. 775. Han gjorde opprør mot Mikael I og ble keiser. Utnevnte sin sønn Symbatios til medkeiser under navnet Konstantin i desember 813. Han gjeninnførte ikonoklasmen i den religiøse billedstriden. Drept under en konspirasjon som ble ledet av Mikael Amorian som etterpå ble keiser Mikael II.

,

Det amoriske dynasti (820 - 867)[rediger | rediger kilde]

Navn Regjeringstid Kommentar
Solidus of Michael II the Amorian.jpg Mikael II
Gresk: Μιχαὴλ Β΄ ὁ ἐξ Ἀμορίου
820 - 829 Født i 770 i Amorium. Han var offiser og venn av Leo V, og støttet ham under kuppet mot Mikael I Rangabe i 813. I 820 ledet han en konspirasjon som drepte Leo V.
Solidus of Theophilus.jpg Teofilos
Gresk: Θεόφιλος
829 - 842 Født i 813 som eneste sønn av Mikael II. Han ble medkeiser i 821 og etterfulgte sin far som keiser. Han ledet lange kriger mot araberne.
Michael iii.jpg Mikael III
Gresk: Μιχαὴλ Γ΄ ὁ Μέθυσος
842 - 867 Født i 840 og overtok som keiser to år gammel da faren Teofilos døde. Hans mor Theodora fungerte som regent, og hun avskaffet ikonoklasmen i 843. I en fredsavtale i 864 fikk han innført den ortodokse kristendommen i det bulgarske riket. Drept under et statskupp i 867. Mikael ble i enkelte av samtidens skrifter betegnet som «Mikael drukkenbolten»

,

Det makedonske dynasti (867 - 1056)[rediger | rediger kilde]

Navn Regjeringstid Kommentar
Basil&leo.jpg Basileios I
Gresk: Βασίλειος Α΄ ὁ Μακεδὼν
867 - 886 Han ble født i Theme Makedonia ca. 811, steg i gradene ved hoffet og ble favorisert av Michael III. Han gjennomførte drap på Mikael III og etablerte den makedonske dynastiet. Han ledet vellykkede kriger i øst mot araberne, og gjenvant Sør-Italia for imperiet.
Detail of the Imperial Gate mosaic in Hagia Sophia showing Leo VI the Wise.jpg Leo VI den vise
Gresk: Λέων ΣΤ΄ ὁ Σοφὸς
886 - 912 Født 19. september 866, offisielt som sønn av Basileios I, men det var en kjent sak at Basileios' kone var elskerinnen til keiser Mikael III. Under hans styre ble imperiet angrepet av de muslimske sarasenerne, og Leo mislyktes også i sin krig mot bulgarerne under Simeon I av Bulgaria.
Alexander of Constantinople.jpg Aleksander
Gresk: Ἀλέξανδρος
912 - 913 Født i 870 som sønn av Basileios I. Han ble medkeiser i 879Son of Basil I, Alexander was born in 870 and raised to co-emperor in 879. Han overtok som keiser da broren (eller halvbroren) Leo VI døde i 912. Han er betraktet som lat, fordrukken og ond. Han døde av utmattelse etter en polokamp.
Constantine VII Porphyrogenitus.jpg Konstantin VII Porfyrogennetos
Gresk: Κωνσταντίνος Ζ΄ ὁ Πορφυρογέννητος
913 - 959 Sønn av Leo VI, født i mai 907. Han ble medkeiser ett år gammel, og overtok som (mindreårig) keiser i 913 under regentskap. Han etterlot seg en rekke bøker om vitenskapelige og statsforvaltningsmessige emner, blant annet «De administrando imperio» og «De ceremoniis».
Romanus I with Christopher, solidus (reverse).jpg Romanos I
Gresk: Ρωμανὸς Α΄ Λεκαπηνὸς
919 - 944 Ikke-aristokratisk bakgrunn, men gjorde militær karriere og ble admiral, medkeiser og beskytter for den mindreårige Konstantin VII som også giftet seg med Romanos' datter. Han fikk avsluttet krigen mot Bulgaria. Han sørget også for at hans sønner ble medkeisere, men to av dem fikk avsatt faren og utviste ham til et kloster hvor han døde i 948.
Constantine VII and Romanos II solidus.jpg Romanos II Porfyrogennetos
Gresk: Ῥωμανὸς Β΄ ὁ Πορφυρογέννητος
959 - 963 Han var Romanos I's eneste sønn etter at hans to eldre brødre ble drept. Han var født i 938 og regjerte fra farens død, men det var først og fremst evnukken Joseph Bringas som sto for styringen.
Nikiphoros Phokas.jpg Nikeforos II Fokas
Gresk: Νικηφόρος Β΄ Φωκᾶς
963 - 969 Født ca. 912 ogtilhørte den meget innflytelsesrike Fokas-familien. Han var en meget dyktig general og ble utnevnt til regent for de mindreårige keiserne Basileios II og Konstantin VIII etter at Romanos II var død. Han giftet seg også med Romanos' enke, Theophano.
John I Tzimiskes 8.jpg Johannes I Tzimiskes
Gresk: Ἰωάννης Α΄ Κουρκούας ὁ Τσιμισκὴς
969 - 976 Født ca. 925 og var nevø av Nikeforos II Fokas. Han kom på kant med sin onkel og ledet et opprør hvor Nikeforos ble drept. Som sin onkel var han en dyktig general.
Basilios II.jpg Basileios II
Gresk: Βασίλειος Β΄ ὁ Βουλγαροκτόνος
976 - 1025 Født i 958 som eldste sønn til den tidligere keiser Romanos II. Han fikk i stand en allianse med Kievrikets mektige tsar Vladimir I den store ved å la ham gifte seg med sin søster Anna av Bysants. Han erobret store områder i Bulgaria og Syria, og hans regjeringstid markerte et høydepunkt i imperiets historie.
Histamenon nomisma-Constantine VIII-sb1776 (reverse).jpg Konstantin VIII Porfyrogennetos
Gresk: Κωνσταντῖνος Η΄ ὁ Πορφυρογέννητος
1025 - 1028 Han ble født i 960 og var en yngre bror av Basileios II. Han var en svakere leder enn sin bror og levde i skyggen av ham. Da han overtok som keiser ble han en kasteball for det innflytelsesrike aristokratiet. På sitt dødsleie ga han ordre om at hans datter Zoë skulle gifte seg med Romanos Argyros som dermed ble ny keiser sammen Zoë.
Zoe mosaic Hagia Sophia.jpg Zoë Porfyrogenita
Gresk: Ζωὴ Πορφυρογέννητη
1028 - 1050 Som eldste barn av Konstantin VIII var hun eneste ætling i det makedonske dynastiet, og hun overtok makten som keiserinne etter farens død. Hun var først utsett til å gifte seg med den tysk-romerske keiser Otto III, men han døde rett før bryllupet. Senere styrte hun det bysantinske riket sammen med sine i alt tre ektemenn, Romanos III, Mikael IV og Konstantin IX. På slutten måtte hun dele makten med sin yngre søster Theodora.
NomismaHistamenonOfRomanusIIIChristSeated.jpg Romanos III Argyros
Gresk: Ῥωμανὸς Γ΄ Ἀργυρὸς
1028 - 1034 Han var en eldre aristokrat (født i 968) som av Konstantin VIII ble utpekt til å gifte seg med Zoë Porfyrogenita som var arving til tronen. Han overtok som keiser da Konstantin døde noen dager senere.
Michael IV histamenon.jpg Mikael IV
Gresk: Μιχαὴλ Δ΄ ὁ Παφλαγὼν
1034 - 1041 Mikael «Paflagonieren» var født i 1010 og ble keiserinne Zoës elsker ennå mens ektemannen Romanos III levde. Etter Romanos' død giftet han seg med Zoë og ble keiser. Han døde etter lang tids sykdom.
Histamenon nomisma-Micael V-sb1776.jpg Mikael V Kalafates
Gresk: Μιχαὴλ Ε΄ ὁ Καλαφάτης
1041 - 1042 Født i 1015 og var Mikael IV's nevø og adoptivsønn. Han forsøkte å frata Zoë makten, men måtte trekke seg etter kort tid på grunn av Zoës og søsteren Theodoras popularitet. Han ble kastrert og sendt i kloster hvor han døde i 1042.
Tetarteron-Theodora-sb1838.jpg Theodora Porfyrogenita
Gresk: Θεοδώρα
1055 - 1056 Født i 984 som en yngre søster av Zoë Porfyrogenita (datter av Konstantin VIII). Hun ble medkeiserinne i 1042 da Zoë giftet seg for tredje gang. Etter at Zoë døde i 1050 og hennes mann Konstantin IX i 1055 ble hun enehersker. Hun utropte Mikael VI Stratiotikos til sin etterfølger på keisertronen.
Emperor Constantine IX.jpg Konstantin IX Monomakos
Gresk: Κωνσταντῖνος Θ΄ Μονομάχος
1042 - 1055 Født ca. 1000 av aristokratiske foreldre. Han ble sendt i eksil til Lesbos av Mikael IV, men returnerte da han døde og ble utpekt til å gifte seg med keiserinne Zoë. Han levde et noe utsvevende liv. Under hans regjeringstid opplevde imperiet invasjoner fra petsjenegerne på Balkan og seldsjukkene fra øst, og dessuten striden som førte til det store skisma, det vil si splittelsen mellom den katolske og den ortodokse kirken i 1054.

,

Intet dynasti (1056 - 1057)[rediger | rediger kilde]

Navn Regjeringstid Kommentar
Michael VI tetarteron.jpg Mikael VI Stratiotikos
Gresk: Μιχαὴλ ΣΤ΄ Βρίγγας, ὁ Στρατιωτικός, ὁ Γέρων
1056 - 1057 Byråkrat og militær leder ved hoffet til Theodora som ble avsatt av Isak I Komnenos og sendt i kloster hvor han døde i 1059.

,

Det komnenske dynasti (1057 - 1059)[rediger | rediger kilde]

Navn Regjeringstid Kommentar
Histamenon nomisma-Isaac I-sb1776.jpg Isak I Komnenos
Gresk: Ἰσαάκιος Α΄ Κομνηνὸς
1057 - 1059 Født ca. 1005. Han hadde stor suksess som general i hæren og hadde støtte i militærvesenet. Han ble utropt til keiser etter at Mikael VI trakk seg 31. august 1057. Han gikk av i 1059 og døde to år senere.

,

Dukas-dynastiet (1059 - 1081)[rediger | rediger kilde]

Navn Regjeringstid Kommentar
Costantino X - histamenon - Sear 1847v.jpg Konstantin X Dukas
Gresk: Κωνσταντίνος Ι΄ Δούκας
1059 - 1067 Født i 1006. Han var general og nær alliert med Isak I. Han etterfulgte Isak som keiser i 1059. Han utnevnte sine sønner Mikael, Andronikos og Konstantios som medkeisere, og Mikael ble innsatt som keiser da Konstantin døde i 1067.
Romanos et Eudoxie.JPG Romanos IV Diogenes
Gresk: Ρωμανὸς Δ΄ Διογένης
1067 - 1071 Født i 1032. Han var general og ble utpekt til å gifte seg med keiserinne Eudokia som var blitt enke i 1067. Styrte som regent for Eudokias sønn Mikael fram til 1071 da han ble avsatt etter slaget ved Manzikert. Han ble blindet og sendt i eksil hvor han døde kort tid etter.
NomismaMikaelVIIDoukas.jpg Mikael VII Dukas
Gresk: Μιχαὴλ Ζ΄ Δούκας
1067 - 1078 Født 1050 som Konstantin X's eldste sønn. Medkeiser fra 1059 og keiser da faren døde i 1067, men som mindreårig var han det første året under sin mors (Eudokia Makrembolitissa) regentskap. I perioden 1068-1071 var morens nye ektemann Romanos IV «senior»-keiser, mens Mikael overtok denne tittelen i 1071. Han trakk seg under et opprør ledet av Nikeforos Botaniates i 1078 og døde som munk i 1090.
Nicephorus III.jpg Nikeforos III Botaniates
Gresk: Νικηφόρος Γ΄ Βοτανειάτης
1078 - 1081 Født i 1001 og var «strategos» i theme Anatolic. Han gjorde opprør mot Mikael VII og ble hilst velkommen i Konstatinopel, men ble senere styrtet av Komnenos-familien. Han trakk seg tilbake til et kloster i 1081 hvor han døde senere samme år.

,

Det komnenske dynasti (1081 - 1185)[rediger | rediger kilde]

Navn Regjeringstid Kommentar
Alexios I Komnenos.jpg Alexios I Komnenos
Gresk: Ἀλέξιος Α' Κομνηνὸς
1081 - 1118 Nevø av Isak I Komnenos som ble født i 1056. Han var general som sto i spissen for et kupp mot Nikeforos III. Han gjeninnsatte Konstatin Dukas som medkeiser og utnevnte sin eldste sønn Johannes II til medkeiser i 1092.
Jean II Comnene.jpg Johannes II Komnenos
Gresk: Ἰωάννης Β' Κομνηνὸς
1118 - 1143 Født i 1087 som eldste sønn til Alexios I. Han var medkeiser fra 1092 og etterfulgte sin far som keiser. Han var en populær og nøysom keiser og ble omtalt som «Johannes den gode». Han utnevnte sin sønn Alexios Komnenos til medkeiser i 1122, men han døde før sin far.
Manuel I Comnenus.jpg Manuel I Komnenos
Gresk: Μανουὴλ Α' Κομνηνὸς
1143 - 1180 Født i 1118 som fjerde og yngste sønn til Johannes II. Faren utnevnte ham til keiser på sitt dødsleie framfor sin eldre gjenlevende bror Isak Komnenos. Han var en energisk keiser som førte flere kriger med stor suksess, men hans forbruk utarmet imperiets ressurser.
Alexios II - komnenos.jpg Alexios II Komnenos
Gresk: Ἀλέξιος B' Κομνηνὸς
1180 - 1183 Født i 1169 som Manuel I's eneste sønn. Han styrte under sin mors, Maria av Antiochs, regentskap fram til 1182. I 1183 ble han styrtet og drept av Andronikos I.
ByzantineBillonTrachy.jpg Andronikos I Komnenos
Gresk: Ἀνδρόνικος Α' Κομνηνὸς
1183 - 1185 Født ca. 1118 og var sønn av Manuels I's bror Isak Komnenos. Han var general og ble fengslet og senere sendt i eksil etter et kuppforsøk. I 1183 lyktes han i å ta makten fra Alexios II og hans mor som var regent. En svært upopulær keiser som ble styrtet i 1185 og lynsjet etter et folkeopprør.

,

Det angelanske dynasti (1185 - 1204)[rediger | rediger kilde]

Navn Regjeringstid Kommentar
Isaac II Angelos.jpg Isak II Angelos
Gresk: Ἰσαάκιος Β' Ἄγγελος
1185 - 1195 Født i september 1156 og tilranet seg tronen i spissen for et opprør mot Andronikos I. Hans regjeringstid var preget av opprør og kriger på Balkan, spesielt mot Bulgaria. Han ble avsatt, blindet og fengslet av sin eldre bror, Alexios III.
Alexios III -Angelos.jpg Alexios III Angelos
Gresk: Ἀλέξιος Γ' Ἄγγελος
1195 - 1203 Født i 1153, Alexios var en eldre bror av Isak II. Hans regjeringstid var preget av vanstyre og økt makt til landadelen. Han ble avsatt av Det fjerde korstog og flyktet fra Konstantinopel. Han døde i fangenskap i Keiserriket Nikea i 1211.
Alexius4.jpg Alexios IV Angelos
Gresk: Ἀλέξιος Δ' Ἄγγελος
1203 - 1204 Sønn av Isak II, født i 1182. Ble innsatt sammen sin far av korsfarerne, men begge ble avsatt i januar 1204. Han døde av kvelning 8. februar 1204.
Isaac II Angelos.jpg Isak II Angelos (gjeninnsatt)
Gresk: Ἰσαάκιος Β' Ἄγγελος
1203 - 1204 Gjeninnsatt sammen med sin sønn Alexios IV. Han ble igjen avsatt (av Alexios V) og døde i januar 1204, muligens forgiftet.
Alexius V.JPG Alexios V Dukas
Gresk: Ἀλέξιος Ε' Δούκας ὁ Μούρτζουφλος
1204 Født i 1140, svigersønn av Alexios III og en høytstående aristokrat Han avsatte Isak II og Alexios IV i et palasskupp. Han forsøkte å slå tilbake korsfarerne , men de erobret Konstantinopel og tvang ham på flukt. Han oppholdt seg i eksil hos Alexios III, men ble senere blindet av sistnevnte. Han ble fanget av korsfarerne og henrettet i desember 1205.

,

Det laskariske dynasti (1204)[rediger | rediger kilde]

Navn Regjeringstid Kommentar
Konstantin Laskaris
Gresk: Κωνσταντίνος Λάσκαρης
1204 Var (sannsynligvis) keiser en svært kort periode under Det fjerde korstogs invasjon i Konstantinopel i 1204. Konstantin flyktet ut av byen umiddelbart etter utnevnelsen.

,

Rikene under og etter det fjerde korstog[rediger | rediger kilde]

Det latinske rike (1204 - 1261)[rediger | rediger kilde]

Navn Regjeringstid Kommentar
Baldwin I of Constantinople.jpg Balduin I 1204 - 1205 Født i 1172 som Balduin IX, greve av Flandern. Han var en av lederne for Det fjerde korstog som invaderte Konstantinopel i 1204. Keisertittelen ble tilbudt Enrico Dandolo, doge av Venezia som ledet Det fjerde korstog, men da han avslo ble Balduin valgt. Ble arrestert og drept i kamp i 1205.
Eppignoc.jpg Henrik av Flandern 1205 - 1216 Født i 1174, bror til Balduin I og den senere regent Yolanda. Ble ansett for å være en dyktig og pragmatisk leder som stabiliserte det latinske styret i Konstantinopel.
Petrus2.jpg Peter II av Courtenay 1216 - 1217 Født ca. 1155, sønn av Peter I av Courtenay og Elizabeth de Courtenay. Peter I var sønn av kong Ludvig VI av Frankrike. Han ble utnevnt til keiser mens han var i Frankrike, og på reisen til Konstantinopel ble han arrestert og døde senere i fangenskap, slik at han aldri rakk å fungere som keiser.
Yolanda av Flandern 1217 - 1219 Enke etter Peter, regent for sin ektemann mens han satt i fangenskap. Hadde to barn Robert I og Balduin II, med keiser Peter II som senere ble keisere.
Conon de Béthune 1219 Fransk adelsmann og dikter. Regent for den nyutnevnte keiser Robert I mens han var i Frankrike, men døde i desember samme år
COLONNA GIOVANNI.JPG Giovanni Colonna den yngre 1220 - 1221 Kardinal og pavelig legat til Konstantinopel som ble utnevnt til regent i 1220. Fungerte som dette fram til mars 1221 da den utnevnte keiser Robert I ankom Konstantinopel og ble kronet.
Robertus -Courtenay.jpg Robert I av Courtenay 1221 - 1228 Sønn av tidl. keiser Peter II av Courtenay og Yolanda av Flandern. Ble utnevnt til keiser etter at hans eldre bror Filip avslo tilbudet.
JanBrienne.jpg Johannes av Brienne 1229 - 1237 Regent for den mindreårige Balduin II. Han hadde tidligere vært konge og regent i Kongeriket Jerusalem. Han satte som betingelse at Balduin II skulle gifte seg med hans datter, og at han selv skulle være medkeiser til sin død.
Baldwinus2 Courtenay.jpg Balduin II av Courtenay 1228 - 1261 Yngre bror til Robert I. Han ble enekeiser da Johannes av Brienne døde i 1237. Under hans styre ble Konstantinopel gjenerobret av bysantinerne under keiser Mikael VIII Palaiologos i Keiserriket Nikea, og det latinske riket opphørte i 1261. Balduin II flyktet til Italia hvor han døde i 1273.

,

Keiserriket Nikea (1204 - 1261)[rediger | rediger kilde]

Det laskariske dynasti

Navn Regjeringstid Kommentar
Theodore I Laskaris miniature.jpg Teodoros I Laskaris
Gresk: Θεόδωρος Α΄ Λάσκαρις
1204 - 1222 Født ca. 1174, svigersønn av Alexios III Angelos og bror til Konstantin Laskaris. Han måtte rømme Konstantinopel da korsfarerne inntok byen. Han dro til Nikea og organiserte motstanden mot latinerne derfra. Etter brorens død i 1205 utropte han seg til keiser i Keiserriket Nikea. Han maktet å stanse latinernes videre fremmarsj og Nikea ble den ledende greske staten som sto imot Det latinske riket.
John III Doukas Vatatzes.jpg Johannes III Dukas Vatatzes
Gresk: Ιωάννης Γ΄ Δούκας Βατάτζης
1222 - 1254 Født 1192 eller 1193, sønn av general Basileios Vatatzes. Han ble i 1216 utpekt av keiser Teodoros I Laskaris til å gifte seg med keiserens datter Irene Laskaria og ble dermed tronarving. På 1230-tallet allierte Johannes seg med tsar Ivan Asen II av Bulgaria og forsøkte å beleire Konstantinopel i 1236, men Ivan Asen trakk seg ut av beleiringen.
Theodore II Laskaris miniature.jpg Teodoros II Dukas Laskaris
Gresk: Θεόδωρος Β΄ Δούκας Λάσκαρις
1254 - 1258 Født i 1221 eller 1222, sønn av Johannes III Dukas Vatatzes og Irene Laskaria. Gift med Elena Asenina, datter av den bulgarske tsar Ivan Asen II. Han hadde epilepsi og døde i 1258.
John IV Laskaris miniature.jpg Johannes IV Dukas Laskaris
Gresk: Ἰωάννης Δ΄ Δούκας Λάσκαρις
1258 - 1261 Født 1250, sønn av Teodoros II Dukas Laskaris og Elena Asenina. Han ble keiser i en aldre av syv år med George Mouzalon som regent, men regenten ble drept og Mikael VIII Palaiologos overtok den reelle makten som medkeiser. Da Mikael gjenerobret Konstantinopel fra latinerne i 1261, ble Johannes etterlatt i Nikea og blindet.

,

I 1261 ble det latinske styret i Østromerriket styrtet og keiseren i Nikea flyttet sitt hovedsete til Konstantinopel. Listen over keisere i Østromerriket fra 1261 fortsetter under oversikten over de mindre depotatene som oppsto i kjølvannet av Det fjerde korstog.

Despotatet Epirus (1205 - 1479)[rediger | rediger kilde]

Komnenos Dukas-dynastiet (1205 - 1318)

Navn Regjeringstid Kommentar
Berat - Festung 1b Zwinger Monogramm Michael Komnenos.jpg Mikael I Komnenos Dukas
Gresk: Μιχαήλ Κομνηνός Δούκας
1205 - 1214 Født ca. 1170, og ble utnevnt til guvernør i Epirus i 1204. Han hadde kjempet mot de latinske korsfarerne som okkuperte Konstantinopel i 1204, og han etablerte Epirus som selvstendig bysantinsk rike i 1205.
Theodore Comnenus-Ducas cropped.jpg Teodoros Komnenos Dukas
Gresk: Θεόδωρος Κομνηνὸς Δούκας
1214 - 1230 Han etterfulgte sin halvbror Mikael I som hersker i Epirus. Han utvidet sitt rike og var også keiser i Tessaloniki 1225-1227. Han utfordret den nikeanske keiser Johannes III Dukas Vatatzes som den egentlige bysantinske keiser, men ble slått av latinerne under angrep på Konstantinopel i 1230. Han døde ca. 1253.
Michael II Komnenos Doukas.jpg Mikael II Komnenos Dukas
Gresk: Μιχαήλ Β΄ Κομνηνός Δούκας
1230 - 1268 Han var en uekte sønn av Mikael I og etterfulgte sin onkel Teodoros som hersker i Epirus i 1230. Han var den første som benyttet tittelen despot. Han døde i (eller like før) 1268.
Nikeforos I Komnenos Dukas
Gresk: Νικηφόρος Α΄ Κομνηνός Δούκας
1268 - 1297 Født ca 1240, sønn av Mikael II og etterfulgte sin far som despot. Han døde i 1297.
Thomas I Komnenos Dukas
Gresk: Θωμάς Α΄ Κομνηνός Δούκας
1297 - 1318 Sønn av Nikeforos I. Han var født i 1285 og ble despot da faren døde i 1297 med sin mor Anna Palaiologina Kantakouzene som regent. Han ble drept av sin nevø Nikolas Orsini som overtok makten i 1318.

,

Orsinidynastiet (1318 - 1359)

Navn Regjeringstid Kommentar
Nikolas Orsini
Gresk: Νικόλαος Ορσίνι
1318 - 1323 Sønn av Johannes I Orsini av Kefallinia, en høytstående embedsmann som var gift med datter til Nikeforos I Komnenos Dukas. Han overtok sin fars posisjon da han døde i 1317, men gikk til angrep på, og drepte sin onkel Thomas I i Epiros i 1318. Han giftet seg med onkelens enke Anna Palaiologina, datter av keiser Mikael IX Palaiologos. I 1323 ble han selv drept av sin bror Johannes II Orsini.
Johannes II Orsini
Gresk: Ἰωάννης Κομνηνός Δούκας
1323 - 1335 Kom til makten da han drepte sin bror Nikolas. I beste tradisjon giftet han seg med enken Anna Palaiologina. Han døde brått i 1335, sannsynligvis forgiftet av sin kone.
Nikeforos II Orsini
Gresk: Νικηφόρος Β΄ Δούκας
1335 - 1338
1356 - 1359
Sønn av Johannes II og fikk makten som syvåring med sin mor Anna som regent. Han ble avsatt under et opprør i 1338. I tiden etter dette var Epirus preget av borgerkriger før Nikeforos ble gjeninnsatt i 1356. Han ble drept i 1359 og Epirus ble deretter styrt av medlemmer av den serbiske kongefamilien.

,

Nemanjić-dynastiet (1359 - 1385)

Navn Regjeringstid Kommentar
Decani Simeon Sinisa detalj (cropped enhanced).jpg Simeon Uroš Palaiologos
Serbisk: Симеон Урош
Gresk: Συμεών Ούρεσης
1359 - 1366 Født ca. 1326 som sønn av den serbiske kong Stefan Dečanski og hans andre kone Maria Palaiologina som var datter av den bysantinske caesar Johannes Palaiologos (sønnesønn av tidl. keiser Mikael VIII Palaiologos). Han var også halvbror til Stefan Dušan som fra 1346 også kalte seg konge over Serbia og Hellas.
Maria Paleolog.JPG Thomas II Preljubović
Serbisk: Тома Прељубовић
Gresk: Θωμάς Κομνηνός Παλαιολόγος
1367 - 1384 Sønn av caesar Gregorius Preljub, den serbiske guvernøren i Thessaloniki. Gift med Maria Palaiologina, datter til Simeon Uroš. Han var omtalt som en tyrannisk hersker som ble drept av sin egen livvakt i 1384.
Maria Paleolog.JPG Maria Angelina Dukaina Palaiologina
Serbisk: Марија Ангелина Немањић
Gresk: Μαρία Αγγελίνα Δούκαινα Παλαιολογίνα
1384 - 1385 Enke etter Thomas II Preljubović og datter av Simeon Uroš. Etter mannens død giftet hun seg med en av hans fanger, Esau de' Buondelmonti.

,

Buondelmonti-dynastiet (1385 - 1411)

Navn Regjeringstid Kommentar
Esau de' Buondelmonti
Gresk: Ησαύ Μπουοντελμόντ
1385 - 1411 Sønn av en aristokrat fra Firenze som ble tatt til fange i Epirus. Han satt flere år i fengsel, men da keiser Thomas II døde giftet han seg med Thomas' enke og ble «despot».
Giorgio de’ Buondelmonti
Gresk: Γεώργιος Μπουοντελμόντι
1411 Sønn av Esau de' Buondelmonti og hans tredje kone Jevdokija (Eudokia) Balšić. Han ble despot da hans far døde i 1411 med sin mor som regent. Hun var imidlertid svært upopulær, og da det ble kjent at hun planla å gifte seg med en serbisk aristokrat ble hun og sønnen Giorgio avsatt etter bare 20 dager. Giorgio døde i 1453.

,

Tocco-dynastiet (1411 - 1479)

Navn Regjeringstid Kommentar
Carlo I Tocco 1411 - 1429 Sønn av hertug Leonardo I Tocco og den tidligere despot Esau de' Buondelmontis søster Lefkada (eller Leukas). Han ble tilbudt despottittelen av aristokratiet i Epirus som hadde avsatt den upopulære Giorgio de' Buondelmonti og hans mor. Hans bestefar Guglielmo II Tocco hadde også vært gift med Margherita Orsini, søster til de tidligere despoter Nicholas Orsini og Johannes II Orsini.
Carlo II Tocco 1429 - 1448 Nevø av Carlo I, sønn av hans bror Leonardo II Tocco. Hans makt ble bestridt av Carlo I's sønner som allierte seg med den osmanske sultan Murad II som okkuperte hovedstaden Ioannina, men Carlo II lyktes i å beholde makten i resten av riket fra sitt hovedsete i Àrta.
Leonardo III Tocco 1448 - 1479 Sønn av Carlo II. Han overtok som despot da hans far døde i 1448. I 1449 okkuperte osmanerne også Leonardos hovedstad Àrta og Despotatet Epirus besto nå bare av tre befestninger. I 1479 overtok osmanerne de siste rester av riket og Leonardo flyktet til Napoli hvor han døde i 1499.

,

Trapezunt-riket (1204 - 1461)[rediger | rediger kilde]

Megas Komnenos-dynastiet

Navn Regjeringstid Kommentar
Alexios I Megas Komnenos
Gresk: Αλέξιος Α΄ Μέγας Κομνηνός
1204 - 1222 Født i 1182, sønn av Manuel Komnenos som var i slekt med keiser Andronikos I. På morssiden stammet han fra den georgiske kongefamilien, og han ble med deres støtte keiser i Trapezunt-riket som ble opprettet i kjølvannet av den latinske okkupasjonen av Konstantinopel.
Andronikos I Gidos.jpg Andronikos I Gidos
Gresk: Ανδρόνικος Α΄ Γίδος
1222 - 1235 Sannsynligvis general under keiser Teodoros I Laskaris. Han ble gift med en datter av keiser Alexios I Megas Komnenos og overtok keiserdømmet da svigerfaren døde.
Johannes I Axouchos
Gresk: Ιωάννης Α΄ Αξούχος
1235 - 1238 Han var eldste sønn av Alexios I Megas Komnenos (født før 1214), men sannsynligvis var han mindreårig da faren døde i 1222 ettersom Alexios' svigersønn Andronikos I overtok makten da.
SilverAsperManuelIKomnenosOfTrebizond1237-1263.jpg Manuel I Megas Komnenos
Gresk: Μανουήλ Α΄ Μέγας Κομνηνός
1238 - 1263 Født sannsynligvis før 1214 som andre sønn av Alexios I. Han styrket rikets økonomi og gjorde det til en stormakt ved Svartehavet.
Andronikos II Komnenos
Gresk: Ανδρόνικος Β΄ Μέγας Κομνηνός
1263 - 1266 Født ca. 1240 som eldste sønn av Manuel I.
Georgios Komnenos
Gresk: Γεώργιος Κομνηνός
1266 - 1280 Født ca. 1255, sønn av Manuel I og hans tredje kone, Irene Syrikaina. Han ble tatt til fange eller fengslet av egne militære i 1280, men prøvde å ta tilbake makten i 1284 uten å lykkes.
Ioannis II of Trepizont.JPG Johannes II Megas Komnenos
Gresk: Ιωάννης Β΄ Μέγας Κομνηνός
1280 - 1284 Født 1262 eller 1263 som yngste sønn av Manuel I og Irene Syrikaina. Han var gift med den bysantinske keiser Mikael VIII Palaiologos.
Theodora Megala Komnena 1284 - 1285 Datter av Manuel I og halvsøster til Johannes II. Hun klarte i 1284 med hjelp fra kong David VI av Georgia å avsette sin halvbror, men Johannes II erobret tronen tilbake året etter.
Ioannis II of Trepizont.JPG Johannes II Megas Komnenos
Gresk: Ιωάννης Β΄ Μέγας Κομνηνός
1285 - 1297 Både Georgios og Theodora, Johannes II's halvsøsken, prøvde å avsette ham i 1284. Theodora lyktes, men måtte flykte året etter og Johannes II ble gjeninnsatt som keiser.
Alexios II Megas Komnenos
Gresk: Αλέξιος Β΄ Μέγας Κομνηνός
1297 - 1330 Født 1282 som eldste sønn av Johannes II og Eudokia Palaiologina, datter til den bysantinske keiser Mikael VIII Palaiologos.
Andronikos III Megas Komnenos
Gresk: Ανδρόνικος Γ΄ Μέγας Κομνηνός
1330 - 1332 Sønn av Alexios II. Han regjerte bare 15 måneder og gjorde seg bemerket ved å drepe to av sine yngre brødre.
Manuel II Megas Komnenos
Gresk: Μανουήλ Β Μέγας Κομνηνός
1332 Født ca. 1324 som sønn av Andronikos III. Var keiser i 8 måneder, muligens med sin mor som regent, men ble avsatt og henrettet året etter (som niåring) som resultat av et kuppforsøk som hadde til hensikt å gjeninnsette ham.
Basileios Megas Komnenos
Gresk: Βασίλειος Μέγας Κομνηνός
1332 - 1340 Yngre bror av Andronikos III og sønn av Alexios II. Han flyktet til Konstantinopel da Andronikos drepte deres to andre brødre Mikael og Georgios. Etter Andronikos' død ble han bedt om å komme tilbake som keiser. Gift med Irene Palaiologina, datter til den bysantinske keiser Andronikos III Palaiologos. Han døde i 1340, sannsynligvis forgiftet av sin kone som overtok makten etter ham.
Irene Palaiologina
Gresk: Ειρήνη Παλαιολογίνα
1340 - 1341 Født ca. 1315 som (uekte) datter av den bysantinske keiser Andronikos III Palaiologos. Hun ble gift med Basileios Megas Komnenos og overtok makten etter at hun sannsynligvis forgiftet sin mann i 1340. Avsatt året etter og sendt i eksil til Konstantinopel.
Anna Anachoutlou
Gresk: Ἄννα Ἀναχουτλοῦ
1341 - 1342 Eldste datter av Alexios II. Hun var først nonne i et kloster i Jerusalem, men ble hentet av aristokratiet i Trapezunt og innsatt på tronen da Irene Palaiologina ble forvist. Året etter ble hun avsatt i et kupp og henrettet.
Johannes III Megas Komnenos
Gresk: Ἰωάννης Γ Μέγας Κομνηνός
1342 - 1344 Født ca. 1321 som sønn av den etterfølgende keiser Mikael Megas Komnenos. Han ble hentet fra Konstantinopel av en opposisjonsgruppe som med en mindre flåtestyrke gjennomførte statskupp og innsatte Johannes III i 1342. Han holdt sin far i fengsel, men faren ble befridd i 1344 og han avsatte sin sønn og sendte ham i kloster. Han døde i 1362.
Michael of Trebizont.JPG Mikael Megas Komnenos
Gresk: Μιχαήλ Μέγας Κομνηνός
1344 - 1349 Født ca. 1288 som en yngre sønn av den tidligere keiser Johannes II. Han var også far til sin forgjenger Johannes III. Han var keiser en dag i juli 1341, men straks avsatt igjen. Han satt fengslet, men ble løslatt i 1344 og overtok makten etter å ha avsatt sin sønn. Han døde en gang etter 1355.
Alexios III Megas Komnenos.JPG Alexios III Megas Komnenos
Gresk: Αλέξιος Γ΄ Μέγας Κομνηνός
1349 - 1390 Født i 1338, sønn av Basileios Megas Komnenos og Irene Palaiologina. Overtok makten etter Mikael Megas Komnenos med støtte fra den bysantinske keiser Johannes VI Kantakouzenos.
Manuel III Megas Komnenos
Gresk: Μανουήλ Γ΄ Μέγας Κομνηνός
1390 - 1417 Født 1364, sønn av Alexios III. Han ble arving til tronen da hans eldre bror Basileios døde i 1377. Han ble gift med Gulkhan-Eudokia, datter til den georgiske kong David IX av Georgia.
Alexios IV Megas Komnenos
Gresk: Αλέξιος Δ΄ Μέγας Κομνηνός
1417 - 1429 Født 1382, sønn av Manuel III. Da faren døde i 1417 ble Alexios av enkelte beskyldt for å stå bak dødsfallet. I 1429 kom hans sønn Johannes, som hadde flyktet til Georgia, tilbake og krevde tronen, og Alexios ble drept av noen av hans støttespillere.
Ioannes IV Megas Komnenos
Gresk: Ιωάννης Δ΄ Μέγας Κομνηνός
1429 - 1460 Født ca. 1403 som eldste sønn av Alexios III. Han kom i konflikt med sine foreldre og måtte flykte til Georgia. Hans bror Alexander var utpekt til ny keiser, men da Johannes kom tilbake til Trapezunt i 1429 og krevde tronen, ble Alexios drept av noen av Johannes' støttespillere.
David Megas Komnenos
Gresk: Δαβίδ Μέγας Κομνηνός
1460 - 1461 Han ble født ca. 1408 og var en yngre bror av Johannes IV. Johannes hadde selv utpekt sin fire år gamle nevø Alexios til arving, men David fikk satt ham til side og overtok makten. Han ble den siste keiser i Trapezunt da de osmanske troppene inntok riket i 1463. David og hans barn ble henrettet av osmanerne samme år.

,

Det palaiologiske dynasti (1259 - 1453)[rediger | rediger kilde]

Her fortsetter listen over de østromerske keiserne med hovedsete i Konstantinopel etter at det latinske styret ble styrtet.

Navn Regjeringstid Kommentar
Michael VIII Palaiologos (head).jpg Mikael VIII Palaiologos
Gresk: Μιχαὴλ Η' Παλαιολόγος
1259 - 1282 Han ble født i 1223 og var oldebarn til Alexios III. Han var keiser i Nikea fra 1259 og ledet gjenerobringen av Konstantinopel i 1261.
Andronikos II Palaiologos (head).jpg Andronikos II Palaiologos
Gresk: Ἀνδρόνικος Β' Παλαιολόγος
1282 - 1328 Sønn av Mikael VIII og født 25. mars 1259. Medkeiser fra 1261, kronet i 1272 og enekeiser etter Mikaels død i 1282. Han utnevnte sin sønn Mikael IX Palaiologos til medkeiser. Under borgerkrigen 1321-1328 måtte han først anerkjenne sitt barnebarn Andronikos III Palaiologos som medkeiser, og ble deretter direkte avsatt. Han døde 13. februar 1332.
Andronikos III Palaiologos.jpg Andronikos III Palaiologos
Gresk: Ἀνδρόνικος Γ' Παλαιολόγος
1328 - 1341 Sønn av Mikael IX og født 25. mars 1297. Han ble medkeiser i 1316. Han avsatte sin bestefar Andronikos II i 1328 og hersket som enekeiser til sin død. Med støtte fra Johannes VI Kantakouzenos gjenvant han Epirus og Thessaloniki for imperiet, men måtte tåle nederlag mot osmanerne.
John V Palaiologos.jpg Johannes V Palaiologos
Gresk: Ἰωάννης Ε' Παλαιολόγος
1341 - 1376 Født 1332 og overtok som keiser åtte år gammel da faren døde. Forsøkte i noen grad å alliere seg med vestlige makter for å demme opp for Det osmanske rikets ekspansjon, men mislyktes. Ble avsatt av sin sønn Andronikos IV i 1376, men kom tilbake som regjerende keiser i 1379.
Johannes VI. Cantacuzenos (cropped).jpg Johannes VI Kantakouzenos
Gresk: Ἰωάννης ΣΤ' Καντακουζηνὸς
1347 - 1354 Regent for Johannes V fra 1341, keiser fra 1347, men trakk seg tilbake da Johannes V overtok makten. Levde som munk og forfatter til 1383.
Andronikos IV Palaiologos.jpg Andronikos IV Palaiologos
Gresk: Ἀνδρόνικος Δ΄ Παλαιολόγος
1376 - 1379 Sønn av Johannes V som han lå i strid med i mange år. Han styrtet sin far ved et kupp i 1376, men i en fredsavtale ble faren gjeninnsatt og Andronikos ble tronarving. Han var far til den etterfølgende keiser Johannes VII. Andronikos døde i 1385.
John V Palaiologos.jpg Johannes V Palaiologos
Gresk: Ἰωάννης Ε' Παλαιολόγος
1379 - 1391 (gjeninnsatt) Etter fredsavtale mellom Johannes V og Andronikos IV ble Johannes gjeninnsatt som keiser med Andronikos IV som tronarving. Johannes døde i 1391 etter å ha vært keiser i nesten 50 år. Han etterlot et fragmentert imperium som levde på nåde hos et ekspanderende osmansk imperium.
John VII Palaiologos.gif Johannes VII Palaiologos
Gresk: Ἰωάννης Ζ' Παλαιολόγος
1390 Født 1370, sønn av Andronikos IV. Medkeiser fra 1377. Han avsatte sin bestefar Johannes V i 1390 og satt som keiser i fem måneder før Johannes V ble gjeninnsatt med hjelp av sin sønn Manuel II og Johannes VII søkte tilflukt hos osmanerne.
Manuel II Paleologus.jpg Manuel II Palaiologos
Gresk: Μανουὴλ Β' Παλαιολόγος
1391 - 1425 Født 1350, sønn av Johannes V Palaiologos. Han bekjempet og avsatte sin nevø Johannes VII i 1390/1391 og kom selv på keisertronen da hans far Johannes V døde i februar 1391.
John VII Palaiologos.gif Johannes VII Palaiologos
Gresk: Ἰωάννης Ζ' Παλαιολόγος
1399 - 1402 (gjeninnsatt) I 1399 måtte Manuel II dra til Europa for å søke støtte mot den osmanske ekspansjonen. Johannes VII ble midlertidig gjeninnsatt under Manuel II's fravær og beholdt formelt tittelen basileus til sin død i 1408.
Palaio.jpg Johannes VIII Palaiologos
Gresk: Ἰωάννης Η' Παλαιολόγος
1425 - 1448 Født 1392 som eldste sønn av Manuel II. Han døde barnløs i 1448.
Constantine XI Palaiologos miniature.jpg Konstantin XI Palaiologos
Gresk: Κωνσταντῖνος ΙΑ' Παλαιολόγος
1448 - 1453 Født 1405 og var en yngre bror av Johannes VIII. Han ble Østromerrikets siste keiser og døde samme dag som Det osmanske riket under sultan Mehmet II erobret Konstantinopel 29. mai 1453.

,

Despotatet Morea (1349 - 1460)[rediger | rediger kilde]

Navn Regjeringstid Kommentar
Manuel Kantakouzenos
Gresk: Μανουήλ Καντακουζηνός
1349 - 1380 Født ca. 1326, død 10. april 1380 og var sønn av keiser Johannes VI Kantakouzenos og Irene Asanina. Han ble avsatt av Mikael og Andreas Asan noen år før 1354, men ble gjeninnsatt og styrte til sin død i 1380.
Mattheus Kantakouzenos
Gresk: Ματθαίος Ασάνης Καντακουζηνός
1380 - 1383 Født 1325, Bror til Manuel Kantakouzenos. Han var medkeiser i Konstantinopel fra 1353 til 1357 da han ble avsatt. Overtok som despot i 1380 da hans bror døde.
Demetrios I Kantakouzenos
Gresk: Δημήτριος Καντακουζηνός
1383 Han var sebastokrator i Konstantinopel fra 1357, dro til Morea i 1361 og ble sannsynligvis despot en kort tid sammen Mattheus Kantakouzenos i 1380.
Τοιχογραφία απο τον τάφο του δεσπότη Θεόδωρου Α΄ Παλαιολόγου που τον αναπαριστά ως ηγεμόνα και μοναχό.JPG Teodoros I Palaiologos
Gresk: Θεόδωρος Α΄ Παλαιολόγος
1383 - 1407 Født ca. 1355 som sønn av Johannes V Palaiologos. Han ble innsatt som despot i Tessaloniki før han kom til Morea i 1383. Han døde i 1407.
Manuel II Helena sons.JPG Teodoros II Palaiologos
Gresk: Θεόδωρος Β΄ Παλαιολόγος
1407 - 1443 Født ca. 1396, sønn av keiser Manuel II Palaiologos. Ble innsatt som despot 10 år gammel da Teodoros I døde. Han døde i 1448.
Constantine XI Palaiologos miniature.jpg Konstantin Palaiologos
Gresk: Κωνσταντῖνος ΙΑ' Δραγάσης Παλαιολόγος
1428 - 1449 Født 1403 og ble despot i 1428. Etter 1449 ble Konstantin keiser i Konstantinopel under navnet Konstantin XI og han overlot styret i Morea til sine to brødre. Han døde i 1453.
Thomas Palaiologos2.jpg Thomas Palaiologos
Gresk: Θωμᾶς Παλαιολόγος
1428 - 1460 Født 1409, bror til Johannes VIII og Konstantin IX Palaiologos, styrte Morea sammen med en annen bror, Demetrios II, fra 1449. Da osmanerne invaderte Morea i 1460 flyktet han til Italia hvor han døde i 1465.
Σφραγίς Δημητρίου Παλαιολόγου.png Demetrios II Palaiologos
Gresk: Δημήτριος Παλαιολόγος
1428 - 1460 Bror til Thomas Palaiologos og styrte sammen med ham til osmanerne invaderte Morea. Han overga seg til sultan Mehmed II og styrte i Trakia til 1467. Han døde i 1470.

,

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hooker, Richard (2007): «The Byzantine Empire» Arkivert 24 februar 1999 hos Wayback Machine., Middle Ages. World Cultures.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • John Julius Norwich, Bysants’ historie, Pax Forlag A/S, 1997
  • The Oxford Dictionary of Byzantium, Oxford University Press, 1991

Se også[rediger | rediger kilde]