Vladimir I

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Vladimir I
Vladimir Svyatoslavovich.jpg
Født 958
Kiev
Død 15. juli 1015
Berestove
Gravlagt Church of the Tithes
Ektefelle Rogneda av Polotsk, Malfrida, Anna Porphyrogenita, Olava
Far Svjatoslav I av Kiev
Mor Malusha
Søsken Oleg of the Drevlyans, Jaropolk I av Kiev
Barn
16 oppføringer
Izyaslav of Polotsk, Jaroslav I av Kiev, Mstislav of Chernigov, Dobroniega Maria, Agatha, Edvard den landflyktiges hustru, Predslava Vladimirovna, Pramislava Sviatoslavna, Vsevolod Vladimirovitch, Vysheslav, Q4439380, Gleb, Boris, Sudislav, Q4411634, Q4368769, Q22045850
Religion kristendom

Vladimir I

Vladimir I Svjatoslavitsj (russisk; Владимир, Vladimir eller den nordiske skrivemåten Valdemar; født omkring 956–958, død 15. juli 1015 i Berestovo), kalt Vladimir den store (Vladimir Velikij) eller Vladimir den hellige (Vladimir Svatoj), var storfyrste av Kiev. Med ambisjonen om å forene folket i Kievriket ville storfyrste Vladimir gi dem en felles religion. Han prøvde å slå sammen alle de hedenske gudene i riket til en religion, men det mislyktes og han lot seg døpe i 988 og dermed ble den gresk-ortodokse kirken etablert i landet. Vladimir kristnet da hele Kievriket. Han giftet seg i 989 med Anna av Bysants.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var uekte sønn av Svjatoslav I og Malusja. Svjatoslav flyttet i 969 sin hovedstad til Perejaslavets i 969, og utpekte da Vladimir til hersker over Novgorod men fav Kiev til sin ektesfødte sønn Jaropolk.

Etter Svjatoslavs død i 972 brøt det ut en brødrekrig i 976 mellom Jaropolk og hans yngre bror Oleg, hersker over drevlierne. I 977 flyktet Vladimir til sin frende Haakon Sigurdsson, som hersket i Norge, og reiste der en hærstyrke med så mange norske krigsmenn han kunne for å kunne gjenerobre Novgorod. Han reiste hjemover året etter, og rykket frem mot Jaropolk. På sin vei mot Kiev sendte han budbringere til Rogvolod (Ragnvald), fyrsten av Polotsk, for å be om hans datters hånd - Rogneda (Ragnhild). Prinsessen motsatte seg å knytte seg til sønnen av en tjenestekvinne, så Vladimir angrep Polotsk, drepte Rogvolod, og tok Ragnhild med makt. Polotsk var en viktig befestning på veien mot Kiev, og erobringen av Polotsk og Smolensk gjorde det lettere å innta Kiev i 978, der han lumsk drepte Jaropolk og lot seg hylle som knjas over alle Kiev-rus'.[1]

Kristningen av Rus[rediger | rediger kilde]

Viktor Mikhailovitsj Vasnetsov: Vladimirs dåp (1890)

Den viktigste hendelse i Vladimirs regjeringstid var kristningen av de kievske rus' i 988, etter at han ble trolovet med prinsesse Anna av Bysants, datter acv den bysantinske keiser Romanos II. Det var for denne kristningen at han skulle få tilnavnet frn hellige, og etter sin død ble helgenkåret i den ortodokse kirke.

Forut for hans egen dåp var han, i følge helgenlegenden, en ødeland med syn hovedhustruer og 800 maitresser. Han lot gudebilder oppstille overaly, og var en ivrig tilhenger av den slaviske hedendom. Ifølge overleveringen var det fornuften som bragte ham til den kristne tro. Angivelig hentet han til seg lærde fra alle de forskjellige religioner, hørte på deres fremtillinger, og så valgte han ut den beste. (Hans innvending mot den muslimske utsending: «Rus' er er glad i drukkenskap, og vi kan ikke klare oss uten den».)

Vladimirs dåp var i alle fall et diplomatisk sjakktrekk: Han klarte med dette å etablere et nyttig bånd med det bysantinske keiserhus. Keiser Basileios II trengte hjelp mot bulgarene; de var deres felles fiender. Vladimir sendte en hær med 6000 rus' til Konstantinopel. Dessuten la han et visst press på keiseren ved det at han angrep den bysantinske by ChersonesKrimhalvøya. Til slutt innvilgen keiseren: Dersom Vladimir lot seg døpe, så ville Basileios II gi ham sin søster Anna til hustru som takk for den militære støtte. Slik ble det til at Vladimir I ble den første europaiske hersker som kunne ta en purpurfødt til sin hustru.

Knjasernes dåp ble feiret som en storslagend begivenhet i Kiev: Etter at man hadde revet ned de hedenske gudebilder fant det sted en massedåp i floden Dnjepr. Det synes ikke å ha vært noen åpen motstand mot kristningen. Men ute på landsbygden tok det lenger tid før hedendommen mistet grepet om folk. Kirken begynte raskt med oppbygningen av et nettverk av klostre og kirkebygninger, og dette bidro vesentlig til rikets nasjonsbygging. Den nye tro skulle også raskt sette et sterkt preg på kulturen.

I sammenheng med kristningen overtok man ikke bare den kirkelige kalender og de kristne skikker i hverdagen, men tok seg også det gammelbulgarske eller gammelkirkeslaviske skriftspråk, som med tiden utviklet seg til kirkeslavisk.

Etterslekt[rediger | rediger kilde]

Barn:

  1. Jaroslav I av Kiev
  2. Vissavald
  3. Iasaslav
  4. Mtsislav
  5. Premislava som ble gift med Vladislav av Ungarn.
  6. Svjatoslav, (?-1015)
  7. Sudislav
  8. Wizeslav

Adoptivbarn:

  1. Svjatopolk I

Referanser[rediger | rediger kilde]