Thomas II Preljubović

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Thomas II Preljubović
Maria Paleolog.JPG
Død23. desember 1384Rediger på Wikidata
IoánninaRediger på Wikidata
Ektefelle Maria Angelina Dukaina PalaiologinaRediger på Wikidata
Far PreljubRediger på Wikidata
Barn Irina PreljubovitsjRediger på Wikidata
Beskjeftigelse MonarkRediger på Wikidata
Nasjonalitet Tsarriket Serbia, ØstromerriketRediger på Wikidata

Despotatet Epirus og de andre bysantinske eksilrikene ca. 1204. Grensene er omtrentlige.

Thomas II Preljubović eller Thomas Komnenos Palaiologos (serbisk: Тома Прељубовић, gresk: Θωμάς Κομνηνός Παλαιολόγος) var hersker (despot) i Despotatet Epirus med hovedsete i Ioannina (i det nåværende Hellas) fra 1366 til sin død 23. desember 1384. Han ble også kalt «Albaner-slakteren» på grunn av sin brutale framferd mot albanerne i området[1].

Biografi[rediger | rediger kilde]

Thomas var sønn av «caesar» Gregorios Preljub som var serbisk guvernør i Thessalia og som døde i 1355 eller 1356. Hans mor var Irene, datter av tsar Stephen Uroš IV Dušan av Serbia[2] og hans kone Helena.

Etter Gregorius’ død hevdet enken Irene kravet på Thessalia på vegne av sønnen Thomas, men de ble nødt til å flykte til Serbia under framrykkingen til den tidligere avsatte despoten Nikeforos II Orsini i 1356. I Serbia giftet Irene seg med den serbiske lederen Radoslav Hlapen i Èdessa, og han overtok ansvar for Thomas.

Under fraværet til Thessalias nye hersker Simeon Uroš Palaiologos som var i Epirus i 1359 - 1360 invaderte Radoslav Hlapen Thessalia og prøvde å innsette Thomas som hersker. Selv om Simeon klarte å stanse invasjonen ble han likevel tvunget til å gi fra seg Kastoria til ham. Han måtte også godkjenne ekteskap mellom sin datter Maria og Thomas Preljubović, mens Radoslav Hlapen på sin side anerkjente Simeons suverenitet i de resterende områdene. Simeon innså også at han selv ikke klarte å opprettholde makten i hele Epirus, og han innsatte lokale albanske ledere til å styre i Arta og Akarnania. I 1366 krevde innbyggerne i Ioannina, den siste store befestningen som Simeon hadde igjen i Epirus, at han utnevnte en guvernør som kunne beskytte byen mot albanske klanmedlemmer som hadde kontroll på landsbygda i området.

Simeon Uroš svarte ved å utpeke Thomas som sin guvernør og han kom til Ioannina en gang i 1366 eller 1367. Thomas’ regjeringstid i Epirus beskrives i den såkalte Ioanninas krønike (Chronicle of Ioannina), som er som er svært skeptisk[3] og direkte fiendtlig mot Thomas Preljubović.[4]. Han framstilles som en grusom og lunefull tyrann. Thomas ranet til seg en del av kirkens eiendeler og sendte til Serbia. I 1382 sendte herskeren i Konstantinopel Johannes V Palaiologos en utsending til Ioanninas erkebiskop Mattheus som utnevnte Thomas til «despot» på keiserens vegne. Ikke desto mindre kom Thomas i krangel med erkebiskopen og utviste ham fra Ioannina.

Thomas ble beskyldt for å forfølge den lokale adelen som flere ganger prøvde å gjøre opprør mot ham. Thomas beslagla både kirkelig og privat eiendom, og innførte også flere nye skatter. Han førte en hard og kompromissløs kamp mot albanerne i Arta og Akarnania.

Herskeren i Arta, Peter Losha beleiret etter hvert Thomas og tvang ham til å avslutte konflikten. Thomas måtte også gifte bort sin datter til Loshas sønn i 1370[5]. Peter Losha døde av pesten i Arta i 1374, og Johannes Spata overtok makten. Han mente at han ikke nå var bundet av fredsavtalen med Thomas, og han beleiret Ioannina og herjet i landet. Thomas forhandlet fram fred ved å tilby giftermål mellom albanerlederen Johannes Spata og sin egen søster Helena, men beleiringen av Ioannina ble videreført av den albanske Malakasi-klanen[6].

Thomas fortsatte motstanden, og han vendte seg til frankerne og deretter til osmanerne for hjelp. De sistnevnte reagerte raskt og sendte militær støtte i 1381. Thomas benyttet hjelpen godt og gjenerobret flere befestninger fra albanerne mellom 1381 og 1384. Hans hensynsløshet i disse kampene ga ham tilnavnet «albaner-slakteren».

På hjemmebane hadde Thomas kommet på kant med sin kone Maria som sto bak en konspirasjon mot ham. Den 23. desember 1384 ble Thomas myrdet av sine vakter, og befolkningen i Ioannina sverget troskap til Maria som herskerinne. Hun fikk hjelp av sin bror Johannes Uroš Doukas Palaiologos som rådgiver. Johannes Uroš var munk under navnet Joasaph. Han rådet Maria til å gifte seg med Esau de' Buondelmonti, en latinsk adelsmann som var blitt fengslet av Thomas i 1379. Det er blitt hevdet at Maria var blitt forelsket i fangen på et tidligere tidspunkt, og at dette kan være bakgrunnen for drapet på ektemannen.

Familie[rediger | rediger kilde]

Med en ukjent elskerinne hadde Thomas II Preljubović minst en datter:

  • Irene, som giftet seg med den opprinnelig albanske guvernøren Johannes Losha av Arta, og døde i 1374 eller 1375.

Med sin kone Maria Angelina Doukaina Palaiologina hadde Thomas II muligens en sønn:

  • Preljub (Prealoupes), som må ha dødd ganske ung.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 24. juli 2011. Besøkt 21. juli 2017. 
  2. ^ J. V. A. Fine"The Late Medieval Balkans, A Critical Survey from the Late Twelfth Century to the Ottoman Conquest" (1994), s. 346
  3. ^ Nicol, Donald MacGillivray (1984). The Despotate of Epiros, 1267-1479: A Contribution to the History of Greece in the Middle Ages. Cambridge University Press. s. 143. ISBN 978-0-521-26190-6. «The Chronicle of Ioannina is deeply prejudiced against Thomas Preljubovic.» 
  4. ^ Ellis, Steven G.; Klusáková, Lud'a (2007). Imagining Frontiers, Contesting Identities. Edizioni Plus. s. 139. ISBN 978-88-8492-466-7. «...the Chronicle of Ioannina, hostile to Thomas Preljubovic...» 
  5. ^ Nicol 1984, s. 146
  6. ^ Nicol 1984, s. 147

Litteratur[rediger | rediger kilde]


Forgjenger
Simeon Uroš Palaiologos
Despot av Epirus
13671384
Etterfølger
Maria Angelina Dukaina Palaiologina