Robert I av Courtenay
| Robert I av Courtenay | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1201 | ||
| Død | januar 1228 Peloponnes | ||
| Beskjeftigelse | Hersker |
||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Lady of Neuville[1] |
||
| Far | Peter II av Courtenay | ||
| Mor | Yolanda av Flandern |
||
| Søsken | 9 oppføringer
Yolanda av Courtenay, Inés de Courtenay, Mathilde von Courtenay, Margaret, Marchioness of Namur, Elisabeth of Courtenay, Marie de Courtenay, Philip II, Marquis of Namur, Balduin II av Courtenay, Henry II of Namur
|
||
| Nasjonalitet | Frankrike |
||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Robert I av Courtenay (død 1228) var keiser i Det latinske riket i Konstantinopel fra 1221 til 1228. Han var sønn av Peter II av Courtenay som ble utnevnt til keiser i 1216, men som ble tatt til fange underveis fra Frankrike til Konstantinopel og døde i fangenskap i 1219. Roberts mor Yolanda av Courtenay hadde fungert som keiserinne, men også hun døde i 1219 i Konstantinopel.
Det latinske riket[rediger | rediger kilde]
Korsfarere i Det fjerde korstog hadde i 1204 inntatt Konstantinopel og innførte et katolsk keiserdømme med den flamske greven Balduin I av Konstantinopel som keiser. I 1216 døde Balduins bror Henrik av Flandern og Peter II ble utnevnt til ny keiser.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Da det i 1219 ble kjent i Frankrike at både Peter II og hans kone Yolanda var død, ble hans eldste sønn Filip II, marki av Namur, forespurt om å overta keisertittelen, men han avslo til fordel for broren Robert. Robert aksepterte, og ble utnevnt til keiser. Robert befant seg i Frankrike, og Conon de Béthune fungerte som regent i Konstantinopel. Robert dro til Konstantinopel og ble kronet til keiser den 25. mars 1221. Det latinske riket var nå truet av de bysantinske nabostatene Nikea og Epirus, og Robert appellerte til pave Honorius III og kong Filip II August av Frankrike om hjelp, men hjelpen uteble og han led et avgjørende nederlag i slaget ved Poimanenos i 1223/1224 mot keiser Johannes III Dukas Vatatzes. Robert ble tvunget til å inngå fredsavtale med Johannes III[2].
Robert måtte akseptere å gifte seg med Eudoxia, datter av den forrige keiseren i Nikea, Teodoros I Laskaris. Det er uklart hvorfor dette giftermålet ikke kom i stand, men den samtidige historikeren George Akropolites mente at det ble blokkert av patriarken Manuel I av Konstatinopel av religiøse grunner. Robert I’s søster Marie av Courtenay hadde vært gift med Teodoros I, og Robert kunne ifølge kirken ikke både være Teodoros’ svoger og svigersønn[3]. Robert giftet seg i stedet med en fransk adelsdame («Madame de Neuville-en-Artois») man ikke kjenner navnet på. Han måtte dra til Roma for å få pavens godkjenning, og på veien tilbake til Konstantinopel døde han i Morea (i dagens Peloponnes i Hellas) i januar 1228. Han skal de siste leveårene ha hengitt seg til uhemmet fornøyelsesliv og døde nokså demoralisert[4].
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ The Peerage person ID p22039.htm#i220382, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ John Julius Norwich, Bysants’ historie, Pax Forlag A/S, 1997, s. 322
- ^ George Akropolites (Ruth Macrides, ed), The History, Oxford University Press, 2007, s. 157-158
- ^ Norwich, s. 322
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Shawcross, Theresa (2012). «Conquest Legitimized: The Making of a Byzantine Emperor in Crusader Constantinople (1204–1261)». I Harris, Jonathan; Holmes, Catherine; Russell, Eugenia. Byzantines, Latins, and Turks in the Eastern Mediterranean World After 1150. Oxford: Oxford University Press. s. 181–220. ISBN 978-0-19-964188-8.
- Van Tricht, Filip (2011). The Latin Renovatio of Byzantium: The Empire of Constantinople (1204-1228). Leiden: Brill. ISBN 978-90-04-20323-5.