Andronikos II

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Andronikos II på en freske i klosteret Serres

Andronikos II (gresk: Ἀνδρόνικος Β’ Παλαιολόγος, født 1259/1260 i Nikaia; død 13. februar 1332 i Konstantinopel) var en bysantinsk keiser og er sønn av Mikael VIII Palaiologos, og regjerte fra 1282-1328. Andronikos var interessert av kirkepolitiske spørsmål, men forsømt rikets handel og marine. Han ble styrtet av sin sønnesønn Andronikos III.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Andronikos tilbakekalte den kirkelige fortbindelse med Roma som hans far hadde inngått. Han innledet en skattereform og reduserte den bysantiske hærs størrelse, for å få grep om rikets finansielle og økonomiske krise. I hans regjeringstid mistet den bysantiske myntenheten, hyperpyron mye av sin verdi; statskassens beholdning (i nominell mynt) akkumulerte mindre enn en syvendedel av hva den hadde gjort tidligere.

Det påfølgende forfall av den bysantinske flåte førte til at riket enda mindre enn tidligere var i stand til å yte motstand mot utfordringene fra rivalene republikken Venezia og republikken Genova. Keiser Andronikos forsøkte å utligne denne militære svekkelse ved et omfattende alliansesystem, der han trakk inn serbere, bulgarer og osmanere, og kom slik i sterk avhengighet til republikken Genova.

I hans regjeringstid erobret osmanene med deres navnegjetne sultan Osman I nær fullstendig det bysantinske Lilleasia. Andronikos hentet seg Roger de Flor til hjelp. Hans styrker, kalt almogàvers, bestående av aragonesere og katalaner, skulle beseire tyrkerne, håpet han. Men ettersom Roger nokså tidlig ble antatt å utgjøre en trussel mot selve den keiserlige makt, ble han myrdet i 1305 av Andronikos' sønn og medregent Mikael (som mange ganger omtales som Mikael IX, selv om han aldri regjerte for egen hånd). Hans menn, det katalanske kompani, erklærte krig mot Andronikos og raserte frem til 1311 store deler av Trakia og Makedonia. De erobret Theben (som i prosessen ble fullstendig ødelagt) og hertugdømmet Athen.

Innenrikspolitikk[rediger | rediger kilde]

Andronikos klarte i 1310 å få slutt på den langvarige arsenittstriden. Den kunstens og vitenskapens oppblomstring som fant sted i hans herskertid kalles i eldre forskning «den palaiologiske renessanse»; men egentlig dreide det seg mer om en intensiv kulturell etterblomstring av den kulturelle renessanse under Mikael VIII etter at Konstantinopel var blitt gjenerobret i 1261.

Fra 1321 førte Andronikos en borgerkrig mot sitt barnebarn Andronikos III.

Han ble i 1328 tvunget til å abdisere, og døde fire år etter.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • A. E. Laiou: Constantinople and the Latins. The foreign policy of Andronicus II, 1282-1328. Cambridge/Mass. 1972.
  • D. M. Nicol: The last Centuries of Byzantium 1261-1453. 2. Aufl. Cambridge 1993.