Nikeforiske dynasti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Østromerrikets keiserdynasti

Solidus (mynt) med avbildning av keiser Nikeforos I

Det nikeforiske dynasti var et bysantinsk aristokratisk familiedynasti med navn etter keiser Nikeforos I som regjerte i Konstantinopel fra 802 til 811. Dynastiet mistet keisermakten allerede i 813.

Keiserrikets tilstand[rediger | rediger kilde]

Det bysantinske riket var på denne tiden svakt og hadde store økonomiske problemer[1]. De måtte forsvare grensene sine i flere retninger, og spesielt bulgarerne i nord var en konstant trussel. I tillegg hadde pave Leo III i 800 kronet den frankiske kong Karl den store til tysk-romersk keiser for å markere at det var de som representerte arven fra Romerriket.

Nikeforos I[rediger | rediger kilde]

Nikeforos hadde en karriere som finansminister under keiserinne Irene, men klarte i 802 å få henne avsatt for selv å bli utropt til keiser. Året etter utropte han sin sønn Staurakios til medkeiser. Han iverksatte skattereformer og reorganiserte de militære theme-distriktene. Han led militært nederlag mot bulgarerne, og ble drept i slaget ved Pliska i 811.

Nikeforos’ etterfølgere 811-813[rediger | rediger kilde]

Nikeforos I ble etter sin død etterfulgt av sin sønn og medkeiser Staurakios i 811. Han var imidlertid blitt såret i samme slag som faren ble drept, og etter kontroverser om arverekkefølgen ble han tvunget til å abdisere til fordel for sin svoger Mikael I Rangabe som var gift med Staurakios’ søster Prokopia. Mikael ble kronet 2. oktober 811 og var keiser fram til 813, mens Staurakios ble sendt i kloster hvor han døde tre måneder senere[2].

Mikael forsøkte diplomatiske løsninger på imperiets problemer, men i 812 rykket bulgarerne under khan Krum av Bulgaria fram mot Konstantinopel og den etter hvert upopulære Mikael måtte abdisere til fordel for den sterke militære lederen Leo V armeneren som dermed gjorde ende på den kortvarige keisertiden under det nikeforiske dynastiet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jenkins, Byzantium: The Imperial Centuries AD 610-1071, s. 117
  2. ^ Norwich, s. 156

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • John Julius Norwich, Bysants’ historie, Pax Forlag A/S, 1997
  • Alexander Kazhdan, The Oxford Dictionary of Byzantium, Oxford University Press, 1991, ISBN 978-0-19-504652-6