Alexios V Dukas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alexios V Dukas
Født1140Rediger på Wikidata
Konstantinopel
Døddesember 1204Rediger på Wikidata
Konstantinopel
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
  • Byzantine emperor (1204–1204) Rediger på Wikidata
EktefelleEudokia Angelina (12041204)[1]
NasjonalitetØstromerriket
GravlagtRhodos

Alexios V Dukas (gresk: Ἀλέξιος Ε ' Δούκας), død desember 1205) var bysantinsk keiser fra 5. februar til 12. april 1204 under det fjerde korstog og beleiringen av Konstantinopel i 1204. Han tilhørte det mektige Dukasdynastiet, med kallenavnet Mourtzouphlos eller Murtzuphlus (gresk: Μούρτζουφλος), enten i referanse til sine buskete, overhengende øyenbryn eller en mutt, dyster karakter. Han tok makten ved et kupp mot keiserne Isak II Angelos og hans sønn Alexios IV Angelos og betegnes som en tronraner.

Han var en bysantinsk adelsmann som deltok i Johannes Komnenos’ forsøk på å styrte Alexios III Angelos i 1200 eller 1201. Dette hadde ført ham i fengsel, men han ble løslatt da Isak II Angelos og sønnen Alexios IV Angelos ble innsatt på keisertronen med hjelp av lederne for det fjerde korstog i juli 1203. Da han ble løslatt, fikk han stilling som protovestarios, en stilling som omtrent tilsvarer stillingen som skattmester eller finansminister. Han hadde vært gift to ganger, men var nå angivelig elskeren til Eudokia Angelina, datter til den avsatte keiser Alexios III Angelos.

Ved inngangen til 1204 var tilliten til Isak II og Alexios IV svært liten blant folket i Konstantinopel fordi de viste liten evne til å forsvare byen mot latinsk og venetiansk påvirkning. Alexios V dukket opp som leder av den antilatinske bevegelsen og ledet personlig noen trefninger mot korsfarerne. Under et opprør mot de to keiserne barrikaderte de seg i keiserpalasset og ga Alexios V i oppdrag å forhandle med korsfarerne om betaling av den gjelden keiserne hadde pådratt seg. Alexios V benyttet i stedet sin tilgang til palasset til å ta keiserne til fange og ta dem av dage. Den unge Alexios IV ble kvalt, mens hans far Isak II døde kort etter av usikker årsak. Alexios V ble kronet til keiser i begynnelsen av februar 1204.

Etter kroningen begynte Alexios V straks å forsterke bymurene og økte bemanningen på forsvarsverkene. Han avsluttet også forhandlingene med beskjed om at han ikke var forpliktet til å dekke den tidligere keiserens gjeld. Et forsøk på overraskelsesangrep mot korsfarerne ble mislykket, og byen ble beleiret. Alexios V motsto et angrep den 9. april, men tre dager etter klarte korsfarerne under ledelse av den venetianske doge Enrico Dandolo å komme seg inn i Konstantinopel og startet et blodbad. Keiser Alexios V flyktet mot Trakia natten til 12. april sammen med Eudokia Angelina og hennes mor Eufrosyne Dukaina Kamatera mens venetianerne og frankerne stormet inn i byen og plyndret vilt[2]. Plyndringen og vandalismen ble blant annet beskrevet av historikeren Niketas Khoniates som var vitne til det hele.

Flyktningene søkte tilflukt i byen Mosynopolis i Trakia hvor den avsatte tidligere keiser Alexios III Angelos, Eudokias far, holdt til. Her fikk Alexios V gifte seg med Eudokia, men senere sørget Alexios III for at svigersønnen ble blindet for å gjøre ham uskikket til å bli keiser igjen. Forlatt av sine tilhenger ble Alexios V tatt til fange av de fremrykkende latinerne under ledelse av Thierry de Loos i november 1204. Han ble brakt til Konstantinopel og dømt til døden for forræderi mot Alexios IV, hvor han ble kastet ut fra toppen av Theodosius-søylen midt i byen[3].

Alexios V var den siste bysantinske keiser som regjerte i Konstantinopel før etableringen av Det latinske riket i 1204. Det latinske riket eksisterte fram til 1261 da keiseren i Keiserriket Nikea, Mikael VIII Palaiologos gjenerobret byen for bysantinerne.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Peerage person ID p15019.htm#i150184, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Norwich, s. 317-318
  3. ^ Norwich, s. 319

Litteratur[rediger | rediger kilde]



Østromersk keiser
Angelanske dynasti
Forgjenger:
Isak II Angelos
12041204 Etterfølger:
Konstantin Laskaris
Østromerriket