Valens

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Flavius Julius Valens
Flavivs Ivlivs Valens
Solidus Valens - transparent background.png
Født 328
Pannonia
Død 9. august 378
Adrianopel, Tyrkia
Falt i slag
Ektefelle Albia Dominica
Far Gratian
Søsken Valentinian I
Barn Valentinianus Galates
Nasjonalitet Romerriket
Navn som keiser: Imperator Caesar Flavius Julius Valens Augustus
Regjerte 364–9. august 378
Dynasti Valentinianske
Forgjenger Valentinian I
Etterfølger Gratianus &
Valentinian II

For valens i lingvistikken, se valens (lingvistikk).

Flavius Julius Valens (født 328, død 9. august 378) var romersk keiser (364–378) etter at han fikk den østlige delen av Romerriket av sin bror Valentinian I[1]. Valens var kjent som den siste virkelige romer.


Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bskgrunn[rediger | rediger kilde]

Valens' far var generalen Gratianus den eldre[2], en general fra Pannonia.[3][4]

Keiser[rediger | rediger kilde]

Valens ble utsett i364 til medkeiser av sin bror, keiser Valentinianus I, som et resultat av krav fra de generaler som hadde valgt Valentinianus. Valens overtok ansvaret for den østlige halvdelen av romerriket.[4][5]

I 365 utropte tronusurpatoren Prokopius, en fjern slektning av Julianus, seg til keisere i Konstantinopel, og vant popularitet. Våren 366 seiret Valens' styrker over Prokopius' styrker. Da de senere møttes personlig, deserterte Prokopius' styrker og Prokopius ble halshugget.

Etter Prokopius' død bestemte Valens seg for å straffe dem som hadde støttet Prokopius. Da Valens i 367 gikk over Donau, flyktet visigoterne uten kamp. Ved et nytt angrep i 369 beseiret Valens Atanarik, en visigotisk høvding. Året derpå sluttet Valens og Atanarik fred.[6][7]

Valensakvadukten i dagens Istanbul

I 368 lot keiser Valens oppføre en akvadukt til Konstantinopel, Valensakvadukten.

Valens stred de følgende år mot sassanidene om kontrollen over Armenia.[5] I 375 døde broren og medregenten Valentinianus I og hans sønner Gratianus og Valentinianus II (fire år gammel) etterfulgte ham som keisere over den vestre delen av Romerriket.[4][8][9]

År 376 bad den visigotiske høvdingen Fritigern om å få bosette seg sør for nedre Donau på grunn av hunnernes ekspanslon. Fritigern og hans menn fikk mark og statlig støtte mot at de gjorde krigstjeneste. Det hele utartet til en masseflukt over Donau, og de romerske embetsmenn mistet kontrollen med situasjonen blant annet på grunn av korrupsjon og ønske om å utnytte goternes vanskelige situadjon. Valens gikk i felt mot visigoterne ledet av Fritigern, og 9. august 378 stod slaget ved Adrianopel, der Valens ikke avventet inn brorsønnen Gratianus som var på vei til unnsetning. Romerriket led et knusende tap og Valens falt.[5][10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica, Valens
  2. ^ Livius.org, Valens
  3. ^ «Valens, Eastern Roman Emperor». Geni.com. Besøkt 22. november 2015. 
  4. ^ a b c Bengt Malcus. «Valentinianus I». Nationalencyklopedin. Besøkt 22. november 2015. 
  5. ^ a b c Bengt Malcus. «Valens». Nationalencyklopedin. Besøkt 22. november 2015. 
  6. ^ KEJSARE 306-641 Korta beskrivningar i ett gotiskt perspektiv. ISBN 91-88418-05-7. 
  7. ^ Dick Harrison. «Atanarik». Nationalencyklopedin. Besøkt 22. november 2015. 
  8. ^ Bengt Malcus. «Gratianus». Nationalencyklopedin. Besøkt 22. november 2015. 
  9. ^ Bengt Malcus. «Valentinianus II». Nationalencyklopedin. Besøkt 22. november 2015. 
  10. ^ Örjan Wikander. «Fritigern». Nationalencyklopedin. Besøkt 22. november 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Kategori:Valens – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons


SPQRomani.svg  Romersk keiser  SPQRomani.svg
Valentinske dynasty
Forgjenger:
Valentianian I
364378
Medkeiser(e):
Valentinian I (364-375)
Gratianus (375-378)
Valentinian II (375-378)
Etterfølger:
Gratianus
Valentinian II
Romerriket
romerskstubbDenne romerskrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.