Mehmet II
| Mehmet II Sultan av Det osmanske rike | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 30. mars 1432 Edirne, Trakia | ||
| Død | 3. mai 1481 Gebze | ||
| Beskjeftigelse | Monark, lyriker  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Emine Gülbahar Hatun Gülşah Hatun Mükrime Hatun Çiçek Hatun Helena Palaiologina | ||
| Far | Murad II | ||
| Mor | Hüma Hatun | ||
| Barn | Bayezid II | ||
| Gravlagt | Fatih-moskéen | ||
| Annet navn | Mehmet Han | ||
| Regjeringstid | Første gang: august - november 1444 Andre gang: februar 1451 - mai 1481 | ||
| Signatur | |||
 | |||
Mehmet II Erobreren (محمد بن مراد / Meḥemmed b. Murād; født 30. mars 1432 i Edirne, død 3. mai 1481 i Gebze) var en osmansk sultan i tre måneder i 1444 og igjen fra 1451 til sin død. Han var den første osmanske sultan som brukte tittelen caesar (romersk keiser), og med det gjorde han krav på å være herre over alle kristne fyrster. Han tok denne tittelen etter at han erobret Konstantinopel i 1453 og overtok Østromerrikets keiserlige regalia. Han erobret også Trapezunt, ansett som en etterfølger til Det bysantinske rike.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Mehmed var sønn av Murad II og i farens livstid guvernør i Amasya.
Sultan
[rediger | rediger kilde]Han tiltrådte ved sin fars død i 1451 som sultan og dermed ble han rikets hersker. Hans regjeringstid var helt oppfylt av kriger.[1]
Hans fremste mål var å erobre Konstantinopel (Istanbul) og utrope det til rikets hovedstad i stedet for den daværende hovedstaden Edirne.
For å kunne erobre Istanbul trengte han å ta kontroll over Bosporos og han lot derfor oppføre festningen Rumelihisari (den romerske festning). Fremfor denne, på motsatt side av Biosporos, lot han så bygge Anadoluhisari (den anatolske festning), og gjorde det dermed ytterst vanskelig for fartøye å passere Bosporos uten tillatelse. Den 1. september 1452 vendte han tilbake til Edirne. Der satte han i gang produksjon av kanoner som han selv hadde tegnet.
Det bysantinske rike begynte snart å forstå at et angrep var forestående, og ba om hjelp fra pave Nikolaus V. Paven ville imidlertid bare hjelpe på betingelse av at det ortodokse Bysants forente seg med den katolske kirke. I løpet av februar 1453 ble de nye kanonene ført til Edirne til de osmanske stillinger rundt Istanbul, dit de ankom den 5. april. Dagen etter, den 6. april, ble angrepet innledet.
For å holde den osmanske flåte unna hadde Bysants latt henge en stor lenke over Det gylne horn, det vil si over sundet fra Galata til Sarayburnu. Mehmet lot da bygge en slags vei på nordre side av sundet laget av glatte stokker, og rullet skipene over land, og kom slik inn i Det fylne hord innenfor sperren. Den 29. mai kapitulerte Bysants. Titusentalls innbyggere som hadde tatt tilflukt i kirken Hagia Sofia forble uskadet og fikk beholde sine tidligere rettigheter i byen.
Etter erobringen lot Mehmet II byen gjenoppbygge. Men det var etter at han hadde latt sine styrker plyndre byen en dag lang (ikke de tre dager som sedvanen var når en by ikke kapitulerte før angrepet).
Han så seg i selv arvtakeren til det romerske rike og utnevnte seg selv til romersk keisere (Kayser-i-Rüm). Med sin vestre flanke sikret, vendte han deg deretter mot de tyrkiske stammer som forsøkte å gjøre revolt og stammene ble oppløste.
I 1455 erobret han øyene Ainos og Lemnos. Han mislyktes i sitt forsøk på å innta Beograd i 1456, men la årene 1459-60 under seg størstedelen av Serbia og Morea. I Asis tok Mehmet II 1461 Amasra, Sinope og Tapezunt, hvorpå han atter vendte seg til Balkan, der han annekterte deler av Valakia og Bosnia 1463-64.
I 1466 underkuet han Karaman i Asia og i 1473 den turkmenske høvdingen Uzun Hasan. Av stor betydning ble at tatarene på Krim underkastet seg Mehmed III i 1475. Blant hans øvrige erobringer frem til 1480 kan fremheves Kruja og Skutari i Albania. Mehmed forsøkte derimot forgjeves å innta Rhodos.[2]
Mehmet II forsøkte også å få kontroll over Middelhavet og vant slaget ved Otranto år 1480, men møtte deretter stadig hardere motstand.
Mehmet var ikke bare en betydelig krigshersker, men også en stor riksbygger. Hans navn är knyttet til den første lovgivende forsamling, kanun-name. Blant janitsjarene klarte Mehmet å gjenetablere system og orden. Han lot bygge flere moskéer i Konstantinopel, blant dem Fatihmoskéen og moskéen i Ejjub. Mehmed var videre en stor venn av vitenskap og litteratur, og hadde til og med interesse for den italienske renessansekulturen.[3]
Han var dyktig i matematikk og teologi og kunne tale syv språk flytende.
Mehmet II døde i byen Gebze i 1481. I hans 28 år som sultan beseiret han to imperier, erobret 14 stater og 200 byer og forøket Det osmanske rikes territorium til 2 214 000 km².
Annet
[rediger | rediger kilde]Fatih Sultan Mehmet-broen er oppkalt etter ham.
Filmen Fetih 1453 (Erobringen 1453) fra 2012 skildrer erobringen av Istanbul.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Carlquist, Gunnar, red. (1937). Svensk uppslagsbok. Bd 18. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 257.
- ^ Carlquist, Gunnar, red. (1937). Svensk uppslagsbok. Bd 18. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 256.
- ^ Carlquist, Gunnar, red. (1937). Svensk uppslagsbok. Bd 18. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 256-57.
| Forgjenger Murad II |
 Osmansk sultan 1451–1481 |
Etterfølger Bayezid II |