Isauriske dynasti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gull-solidus (mynt) med bilde av keiser Leo III, grunnlegger av det isauriske dynasti

Det isauriske dynasti eller det syriske dynasti var et familiedynasti i Østromerriket (Det bysantinske rike) i det 8. og 9. århundre og som keiserne i perioden fra 717 til 802 tilhørte. Keiser Leo III anses som dynastiets grunnlegger.

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Navnet isauriske stammer fra provinsen Isauria i Lilleasia, men det er sterkt omdiskutert om Leo III kom herfra eller fra byen Kahramanmaraş lenger øst i Lilleasia. Den noenlunde samtidige krønikeskriveren Theophanes skriver om Leo: «He derived from Germanikeia, but actually from Isauria.» [1].Historikeren John Julius Norwich skriver om ham at han var «kjent som «isaurieren», selv om han sannsynligvis slett ikke var noe slikt.» [2]

Leo III gjorde karriere i militæret på grunn av egen dyktighet. Han ble av keiser Anastasios II utnevnt til general og øverstkommanderende for den østlige del av hæren. I 717 tok han makten ved et statskupp mot Theodosius III og fikk avsluttet en tjue års periode med ustabilitet, statskupp og svake keisere i imperiet.

Fire generasjoner som tilhørte dynastiet satt med keisermakten i Østromerriket i 85 år.

Keisere fra det isauriske dynasti[rediger | rediger kilde]

Irene ble avsatt av Nikeforos I ved et statskupp i 802 og forvist til Lésvos hvor hun døde året etter. Hun hadde ingen etterkommere etter at hennes eneste sønn Konstantin VI døde i 797.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Cronicle of Theophanes, University of Pennsylvania Press, 1982, s. 85 (Annos mundi 6209
  2. ^ Norwich, Bysants’ historie, s. 142

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • John Julius Norwich, Bysants’ historie, Pax Forlag AS, 1997
  • Leslie Brubaker, John F. Haldon: Byzantium in the Iconoclast era. c. 680–850. A History. Cambridge University Press, Cambridge u. a. 2011, ISBN 978-0-521-43093-7.
  • John F. Haldon: The Empire That Would Not Die. The Paradox of Eastern Roman Survival, 640–740. Harvard University Press, Cambridge (Massachusetts) 2016.