Teodoros II Dukas Laskaris

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Teodoros II Dukas Laskaris
Theodore II Laskaris miniature.jpg
Født1221
İznik
Død18. august 1258
İznik
Ektefelle Elena Asenina
Far Johannes III Dukas Vatatzes
Mor Irene Laskarina
Barn Irene Doukaina Laskarina, Johannes IV Dukas Laskaris, Eudoxia Laskarina, Q42865163
Beskjeftigelse Overhode, skribent
Nasjonalitet Østromerriket


Teodoros II Dukas Laskaris, (gresk: Θεόδωρος Β Δούκας Λάσκαρις), født 1221/1222, død 16. august 1258 var bysantinsk keiser i eksil i Keiserriket Nikea 1254-1258.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Teodoros II Dukas Laskaris var eneste sønn av keiser Johannes III Dukas Vatatzes og Irene Laskarina, datter av keiser Teodoros I Laskaris og Anna Angelina, en datter av keiser Alexios III Angelos og Euphrosyne Dukaina Kamaterina. Teodoros ble født i slutten av 1221 eller tidlig i 1222, angivelig på samme dag som hans far besteg tronen. Han fikk en god utdannelse og forble interessert i vitenskap og kunst hele livet. I motsetning til tidligere praksis ble Teodoros II ikke kronet til medkeiser sammen sin far selv om han deltok i det politiske liv i regjeringen fra ca. 1241. På faren, keiser Johannes III’s dødsdag 4. november 1254 ble Teodoros hyllet som keiser av hæren og hoffet, men han ble ikke kronet før en ny patriark (Arsenius Autoreianus) var utnevnt i 1255. Tronskiftet i Nikea ble utnyttet av bulgarerne som invaderte Trakia i 1255 under ledelse av den unge og uerfarne tsar Mikael II Asen av Bulgaria. (Tsar Mikael var på det tidspunkt ca 16 år gammel.) Selv om Teodoros først og fremst var en teoretiker, så tok han umiddelbart den militære ledelsen og marsjerte mot bulgarerne og han vant en knusende seier. Under et nytt felttog i 1256 klarte han å få i stand en gunstig fredsavtale som kan ha fremkalt en lederkrise i Bulgaria. Teodoros fulgte opp sin militære suksess med å annektere flere byer i de vestlige områdene (i det nåværende Hellas) og styrket sin posisjon vis-à-vis det rivaliserende bysantinske riket Despotatet Epirus.

Teodoros favoriserte byråkrater fra middelklassen i stedet for medlemmer av aristokratiet i styringen av riket. Ifølge den britiske historikeren Michael Angold hadde dette delvis bakgrunn i at han satte større pris på kultiverte venner enn det spissborgerlige miljøet blant aristokratiet[1]. Dette møtte motstand fra adelen mot keiseren og hans militære øverstkommanderende (megas domestikos) George Mouzalon, som også var en barndomsvenn av Teodoros. En av lederne for aristokratene, den fremtidige keiser Mikael VIII Palaiologos, ble sendt i eksil anklaget for å ha konspirert med det muslimske Rum-sultanatet (seldsjukkene). Mikael hadde fra 1256 til 1258 ledet de kristne leiesoldatene som tjenestgjorde under sultan Kaykaus II. Under denne krisen ble Teodoros’ epilepsi forverret, og keiseren døde 16. august 1258[2] og etterlot George Mouzalon som regent for sin syv år gamle sønn Johannes IV Dukas Laskaris[3].

Familie[rediger | rediger kilde]

Teodoros II Dukas Laskaris ble gift med Elena av Bulgaria, datter av tsar Ivan Asen II av Bulgaria i 1235, og de fikk hadde flere barn, blant andre[4]:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Angold, A Byzantine Government in Exile: Government and Society Under the Laskarids of Nicaea (1204-1261) (Oxford: University Press, 1975), p. 76
  2. ^ Failler, s. 20-23
  3. ^ Rosser, s. 460
  4. ^ Failler, "Chronologie et composition", pp. 65-77
  5. ^ Failler, s. 68
  6. ^ Failler, s. 68-71
  7. ^ 1242-1310, Bysantinsk historiker
  8. ^ Failler, " Chronologie et composition ", s. 72f

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • John Julius Norwich, Bysants’ historie, Pax Forlag AS, 1997
  • John H. Rosser, Historical Dictionary of Byzantium, Scarecrow Press, 2011, ISBN 978-0810874770
  • Alexander Kazhdan (red.), The Oxford Dictionary of Byzantium, ("John Vatatzes"), Oxford University Press, 1991
  • Albert Failler, "Chronologie et composition dans l'Histoire de Georges Pachymère", Revue des études byzantines, 38, 1980
  • Jonathan Harris, Byzantium and the Crusades, London: Bloomsbury, 2nd ed., 2014. ISBN 978-1-78093-767-0
  • George Ostrogorsky, History of the Byzantine State. New Brunswick, N.J: Rutgers University Press, 1969.
  • Jonathan Phillips, The Fourth Crusade and the Sack of Constantinople (London and New York, 2004)
  • The New Cambridge Medieval History, Vol. V, Cambridge University Press, 1995. ISBN 0-521-36289-X, 9780521362894
  • Alexander Canduci, Triumph & Tragedy: The Rise and Fall of Rome's Immortal Emperors, Pier 9, 2010. ISBN 978-1-74196-598-8


Byzantine imperial flag, 14th century, square.svg
Østromersk keiser
Laskariske dynasti
Forgjenger:
Johannes III Dukas Vatatzes
12541258 Etterfølger:
Johannes IV Dukas Laskaris
Østromerriket