Basileios Megas Komnenos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Basileios Megas Komnenos
Født 1315
Død 6. april 1340 (juliansk)
Ektefelle Irene Palaiologina av Trapezunt, Irene of Trebizond
Far Alexios II Megas Komnenos
Mor Jiajak Jaqeli
Søsken Andronikos III Megas Komnenos, Anna of Trebizond
Barn Alexios III of Trebizond, Q9030224, Q6141740
Nasjonalitet Trapezunt-riket

Trapezunt-riket og nabostatene rundt år 1300

Basileios Megas Komnenos (gresk: Βασίλειος Μέγας Κομνηνός), død 6. april 1340, var keiser av Trapezunt-riket fra august 1332 til sin død i 1340. Trapezunt-riket ble grunnlagt i 1204 i kjølvannet av at korsfarerne i Det fjerde korstog okkuperte Konstantinopel. En gren av den bysantinske keiserfamilien som etter hvert kalte seg «Megas Komnenos» flyktet til Georgia og med deres hjelp etablerte de sitt keiserrike på sydkysten av Svartehavet. Andre i keiserfamilien opprettet på omtrent samme tid Keiserriket Nikea som også hevdet å være den rette arvtakeren til Østromerriket. Basileios’ regjeringstid var en relativt stabil periode i en tid som var preget av borgerkriger.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Basileios var en av den tidligere keiser Alexios II Megas Komnenos’ fire sønner. Da hans eldste bror Andronikos overtok makten etter farens død i 1330 drepte han to av brødrene sine, Mikael og Georgios. Basileios oppholdt seg i Konstantinopel på dette tidspunkt og slapp dermed unna.

Andronikos III døde allerede i januar 1332 og hans mindreårige sønn Manuel ble innsatt som keiser. I følge William Miller hadde Andronikos sjokkert folket med sitt brutale styre og det dannet seg to rivaliserende fraksjoner. Den ene fraksjonen, det «bysantinske partiet», hadde støtte i hovedstaden, mens det andre partiet representerte det opprinnelige Pontos-aristokratiet som sto sterkere på landsbygda. Det var det bysantinske partiet som inviterte Manuels gjenlevende onkel Basileios tilbake til Trapezunt for å overta styret. Basileios ankom Trapezunt 22. september 1332, og Manuel ble avsatt og fengslet eller sendt i kloster etter å ha sittet med makten i åtte måneder. Flere av hans nærmeste medarbeidere ble henrettet, blant annet «megas doux» Lekes Tzatzintaion. Som ny megas doux innsatte Basileios Johannes evnukken av Limnia, men han ledet et opprør mot Basileios og til fordel for Manuel i februar 1333. Etter dette kuppforsøket ble også Manuel henrettet av keiser Basileios.[1]

Til tross for at Basileios var blitt innsatt som keiser fortsatte stridighetene mellom de to partiene i riket, og det oppsto delvis anarkistiske tilstander. Militsen i hovedstaden, kalt Scholarioi, ble så sterke at Basileios måtte hente inn utenlandske leiesoldater for å beskytte seg selv.[2] Hans popularitet falt dramatisk, og en solformørkelse som inntraff ble av folket tolket som et tegn på guddommelig vrede og Basileios måtte søke tilflukt i citadellet under et folkelig opprør.[3]

Den 17. september 1334 formaliserte Basileios alliansen med keiseren i Konstantinopel ved å gifte seg med keiser Andronikos III Palaiologos’ uekte datter Irene Palaiologina.[3] Dette var tilsynelatende et arrangert ekteskap, og Basileios tok raskt en elskerinne, også hun med navnet Irene av Trapezunt. Med henne fikk han fire barn. Det er ikke slått fast om Basileios virkelig ble skilt fra Irene Palaiologina, men et brev fra patriark Johannes XIV av Konstantinopel til Gregor, metropolitt i Trapezunt kan tolkes som en reprimande til kirkens menn for feilaktig opptreden i denne saken.[4] Sannsynligvis dreide det seg om at lokale kirkeledere hadde godtatt en skilsmisse, noe patriarken ikke ville godkjenne.

Den ustabile situasjonen i hovedstaden ble utnyttet av Oghuz-tyrkerne som under ledelse av Sheikh Hassan angrep Trapezunt 5. juli 1335. Kampene var sentrert rundt palisaden til Saint Kerykios og Minthrion-berget, men et kraftig uvær hjalp Trapezuntstyrkene med å slå ned angrepet.[5]

Basileios døde 6. April 1340, tilsynelatende forgiftet av sin legitime kone Irene Palaiologina som øyeblikkelig lot seg innsette som regjerende keiserinne.[6]

Familie og etterkommere[rediger | rediger kilde]

Med sin andre kone/elskerinne Irene hadde Basileios disse barna[7]:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ William Miller, Trebizond: The last Greek Empire of the Byzantine Era: 1204-1461, 1926 (Chicago: Argonaut, 1969), s. 44
  2. ^ Finlay, The History of Greece and the Empire of Trebizond, (1204-1461) (Edinburgh: William Blackwood, 1851), s. 418
  3. ^ a b Mikael Panaretos, Chronicle, kap. 9. Gresk tekst i Original-Fragmente, Chroniken, Inschiften und anderes Materiale zur Geschichte des Kaiserthums Trapezunt, del 2; i Abhandlungen der historischen Classe der königlich bayerischen Akademie 4 (1844), del. 1, s. 16; tysk oversettelse, s. 46
  4. ^ Miller, Trebizond, s. 45
  5. ^ Miller, Trebizond, s. 46
  6. ^ Warren Treadgold (1. oktober 1997). A History of the Byzantine State and Society. Stanford University Press. s. 810. ISBN 978-0-8047-2630-6. Besøkt 2. oktober 2012. 
  7. ^ Miller, Trebizond, s. 60
  8. ^ Panaretos, Chronicle, 17. Gresk tekst i Original-Fragmente, s. 25; Engelsk oversettelse i Anthony Bryer, "Greeks and Turkmens: The Pontic Exception", Dumbarton Oaks Papers 29 (1975), s. 144
  9. ^ Panaretos, Chronicle, 26. Gresk tekst i Original-Fragmente, s. 35; engelsk oversettelse i Bryer, "Greeks and Turkmens", s. 145

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger
Manuel II Megas Komnenos
Flag of Palaeologus Emperor.svg
Keiser av Trapezunt
13321333
Etterfølger
Irene Palaiologina