Basileios I

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Basileios I
Solidus-Basil I with Constantine and Eudoxia-sb1703.jpg
Født 811
Edirne
Død 29. august 886
Konstantinopel
Barn Aleksander av Bysants, Leo VI, Stephen I of Constantinople, Q17322879
Nasjonalitet Østromerriket


Basileios I, kalt makedoneren eller den makedonske (gresk: Βασίλειος ὁ Μακεδών), født 811, død 29. august 886 var en bysantinsk keiser som regjerte fra 867 til 886. Han ble født i en enkel bondefamilie i theme Byzantine i Makedonia, men klarte å skaffe seg en posisjon i det keiserlige hoff. Til slutt tilranet han seg tronen fra keiser Mikael III i 867. Til tross for hans beskjedne herkomst viste han stor evne i å bestyre statsanliggender og han gjenopplivet imperiets makt og bysantinsk kunst. Han ble oppfattet av bysantinerne som en av de største keisere, og det makedonske dynasti som han grunnla, hersket over det som regnes som den mest strålende og velstående æra av Det bysantinske riket.

Fra bonde til keiser[rediger | rediger kilde]

Basileios ble født i en bondefamilie i slutten av 811 (eller en gang i 830-årene i henhold til noen forskere) i Charioupolis (Caripolis) i theme Makedonia i Trakia[1]. Det bysantinske Trakia var den gang bebodd av folk med både slavisk, gresk og armensk opprinnelse. Det er blitt foreslått både en armensk[2], en slavisk[3] og en armeno-slavisk[4] opprinnelse for Basilios I. Forfatteren av den eneste dedikerte biografien til Basilios har konkludert med at det er umulig å være sikker på hans etniske opprinnelse, selv om Basileios definitivt var avhengig av fremtredende armenernes støtte i Det bysantinske riket[5]. i løpet av hans regjeringstid ble det publisert slektsforskning hvor det framkom at hans forfedre ikke var bønder, men etterkommere av det stor-persiske akamenide-dynastiet i Armenia og også av Konstantin den store[6][7].

Basilios seirer i en brytekamp mot en bulgarsk mester (helt til venstre), fra Madrid Skylitzes

En historie hevder at han hadde sittet i fangenskap i Bulgaria, hvor hans familie angivelig hadde blitt tatt til fange av khan Krum av Bulgaria (som styrte 803-814) i 813. Basileios befant der til 836, da han og flere andre flyktet til bysantinske territorier i Trakia[8]. Basileios hadde hell med seg og fikk tjenestegjøre hos Theophilitzes, en slektning av caesar Bardas, onkelen til keiser Mikael III. Mens han tjenestegjorde hos Theophilitzes besøkte han byen Patras, hvor han vant innpass hos Danielis, en velstående kvinne som belønnet ham med mye penger. Hans rykte som en dyktig hestetemmer nådde også Michael III, og han vakte oppsikt ved å beseire en bulgarsk mester i en brytekamp. Han ble snart den bysantinske keiserens ledsager, fortrolige og livvakt[9].

Kroningen av Basileios I som medkeiser, bilde fra Madrid Skylitzes

På keiser Mikaels ordre skilte Basileios seg fra sin kone Maria og giftet seg med Eudokia Ingerina, Mikael favorittelskerinne, rundt 865. Under en ekspedisjon mot araberne fikk Basileios overbevist keiser Mikael III at hans onkel Bardas traktet etter den bysantinske tronen. Basileios fikk senere, den 21. april 866, myrdet Bardas med Mikaels godkjennelse. Basileios ble deretter den ledende personligheten i hoffet og fikk først tittelen caesar (som indikerte at han var keiseren nærmest i rang) før han også ble kronet til medkeiser den 26. mai 866. Dette kan også ha innebært at Basileios ble adoptert av Mikael III som selv var mye yngre enn ham. Det er en akseptert oppfatning at Leo VI, den senere keiseren, som var født av Basileios’ hustru, egentlig var Mikael IIIs sønn. Selv Basileios synes å ha ment dette – han hatet Leo. Utnevnelsene til Basileios synes å ha hatt til hensikt å legitimere Leo som arverettsberettiget til tronen. Det er bemerkelsesverdig at da Leo ble født feiret Mikael III begivenheten med å arrangere offentlige vognløp – hans yndlingssportsgren, men Basileios ble instruert til ikke å feire dette[10].

Da Mikael III begynte å fremheve og favorisere en av de andre ved hoffet, Basiliskianos, følte Basileios at hans posisjon ble svekket. Mikael planla å utnevne Basiliskianos til medkeiser, og dette medførte at Basileios planla drap på Mikael. Drapet ble utført natten mellom 23. og 24. september 867 av en gruppe som blant annet besto av Basileios, hans far Bardas, hans bror Marinos og hans feller Ayleon. Mikael og Basiliskianos var svært beruset etter en bankett på palasset Anthimos da attentatmennene brøt seg inn og drepte begge med sverd[11]. En mann ved navn Johannes av Chaldia ble sagt å ha utført drapet på keiseren. Etter Mikaels død ble Basileios automatisk enekeiser ettersom han på forhånd var medkeiser[12].

Regjeringstiden[rediger | rediger kilde]

Basileios I innledet en ny tidsalder i østromerriket, det såkalte makedonske dynasti som han grunnla. Under dette dynastiet ekspanderte riket territorielt, og Bysants ble den dominerende europeiske makten i det østlige Middelhavet.

Det er bemerkelsesverdig at Basileios I ble en så dyktig og respektert monark i 19 år til tross for manglende formell utdannelse og liten militær og administrativ erfaring. Han hadde dessuten vært en begunstiget følgesvenn til en utsvevende monark og hadde kommet til makten gjennom planlagte drap. At det ble liten politisk reaksjon på drapet på Mikael III kom sannsynligvis av at han var lite populær blant byråkratiet i Konstantinopel på grunn av sin manglende interesse for det administrative arbeidet. Gjennom sin manglende interesse for religion hadde Mikael også mistet oppslutning blant folket. Basileios viste handlekraft med en gang han fikk makten, og han viste også sin utilslørte religiøsitet ved å vie sin krone til Jesus Kristus. Han opprettholdt sin konvensjonelle fromhet og ortodoksi i hele sin regjeringstid[13]

Basileios I på hesteryggen

Innenrikspolitikk[rediger | rediger kilde]

For å sikre sin familie den videre retten til tronen utnevnte Basileios I sin eldste sønn Konstantin (i 869) og sin andre sønn Leo (i 870) til medkeisere.

På grunn av det store lovarbeidet som Basileios gjennomførte blir han sammenlignet med Justinian I den store som utarbeidet lovsamlingen Corpus Juris Civilis på 530-tallet. Basileios’ lover, som bygde på de justinianske lovene (Corpus juris civilis), ble samlet og fullført av hans sønn Leo VI i Basilika som består av 60 bøker og mindre juridiske håndbøker kjent som Eisagoge. Basilika var gjeldende lov i østromerriket helt fram til Det osmanske rikes erobring av Konstantinopel i 1453. Egentlig var lovrevisjonen påbegynt allerede under caesar Bardas som ble drept av Basileios[14]. Basileios’ finansielle politikk blir omtalt som forsvarlig. Basileios igangsatte også et omfattende byggeprogram i Konstantinopel som ble kronet med byggingen av Nea Ekklesia-katedralen.

Basileios’ kirkepolitikk var preget av gode relasjoner til pavekirken i Roma. En av hans første handlinger som keiser var å avsette patriarken av Konstantinopel, patriark Fotius i av Konstantinopel og gjeninnsette hans rival Ignatius av Konstantinopel som hadde støtte fra pave Adrian II[15]. Basileios hadde imidlertid ikke til hensikt å gi etter for Roma fullstendig. Avgjørelsen fra Boris i av Bulgaria om å legge den bulgarske kirken under patriarken av Konstantinopel var et tilbakeslag for Roma som hadde håpet å sikre seg direkte innflytelse der. Da Ignatius døde i 877 ble Fotios patriark igjen, og dette førte til større avstand til Roma uten at det kom til noe formelt brudd. Dette må imidlertid sees på som en av de hendelser som førte fram mot det store skisma som delte den kristne kirken i en ortodoks og en romersk-katolsk kirke i 1054.

Utenrikssaker[rediger | rediger kilde]

Keiser Basileios’ regjeringstid var preget av en vanskelig krigføring mot paulisianerne under ledelse av Chrysocheir som hadde tilhold i Divriği (historisk kjent som Tephrike). Paulisianerne var allierte med araberne og angrep Nikea og Efesos. Den bysantiske general Christopher beseiret paulisianerne i 872 og drepte lederen Chrysocheir. Også etter dette var det stridigheter mot araberne, men imperiet klarte å styrke sin østgrense i perioden. Øya Kypros ble gjenerobret, men bare for en periode på syv år.

Basileios var den første keiser siden Konstans II (som regjerte 641-668) som tok initiativ til å gjenopprette østromerrikets makt også i vesteuropa. Basilios allierte seg med den italienske keiser Ludvig II mot araberne og sendte en flåte på 139 skip for å fjerne araberne fra Adriaterhavet. Med bysantisk hjelp erobret Ludvig II byen Bari på den italienske adriaterhavskysten. Denne byen ble bysantinsk territorium i 876. Den bysantinske posisjonen på Sicilia forverret seg imidlertid. I 878 ble byen Siracusa (Syrakus) erobret av araberne og lagt under emiratet Sicilia. Basileios ble tillagt en del av skylden for dette fordi han hadde beordret en del av flåten til å frakte marmor til kirkebygging i stedet. Selv om størstedelen av Sicilia ble tapt for imperiet, så styrket de sin posisjon på det italienske fastlandet. General Nikeforos Fokas den eldre lyktes i erobre byen Taranto og store deler av provinsen Calabria i Sør-Italia i 880. Fremfor alt ble bysantinernes posisjon i Adriaterhavet og også generelt i Middelhavet styrket[16]

De siste årene og etterfølgerne[rediger | rediger kilde]

Basilios I og hans sønn Leo. Leo bærer en kniv i keiserens nærvær

Basileios’ fremtidsutsikter falt sammen i 879 da Konstantin, hans eldste sønn og favoritt til tronen, døde. Basileios utnevnte nå sin yngste sønn Aleksander til medkeiser. Basilios mislikte den mer akademiske Leo, sannsynligvis mistenkte han ham for å være Mikael IIIs sønn. i sine siste år ble synet på Leo farget av mistanke om at Leo ønsket å hevne drapet på Mikael III. Leo ble til slutt fengslet på mistanke om et planlagt kupp, men fengslingen førte til offentlig opptøyer. Basileios truet med å blinde Leo, men dette ble frarådet av patriark Fotios. Leo ble løslatt etter tre år i fengsel[17]

Basileios døde 29. august 886 etter en alvorlig jaktulykke da hans belte hang seg fast i geviret til en hjort, og han ble angivelig dratt 25 kilometer gjennom skogen. Han ble reddet av en jaktledsager som kuttet ham løs med en kniv. Imidlertid mistekte Basileios ham for å ville drepe ham, og fikk ledsageren henrettet før han selv døde av skadene[18]

En av de første ting Basileios’ etterfølger Leo VI gjorde som regjerende keiser var å hente levningene etter tidligere keiser Mikael III og begrave ham under stor seremoni i De hellige apostlers mausoleum i Konstantinopel. Denne handlingen bidro også i stor grad til å bekrefte at Leo VI anså seg selv for å være Mikaels sønn[19]

Familie[rediger | rediger kilde]

Flere sider av familieforholdene til Basileios I er usikre og åpne for en rekke tolkninger. Informasjonen som er listet opp nedenfor bør ikke behandles som altomfattende eller bestemt[20].

Moren til Basilios er ukjent, men hans far var:

  • Bardas/Konstantinos av Makedonia.

Med sin første kone Maria hadde Basileios I flere barn, blant annet:

  • Bardas.
  • Anastasia, som giftet seg med general Christopher.
  • Konstantin (ca 865 - 3. september 879), medkeiser sammen Basilios fra 6. januar 868 til sin død. Ifølge George Alexandrovič Ostrogorsky ble Konstantin forlovet med Ermengard av Provence, datter av keiser Ludvig II av Italia og Engelberga i 869. Denne ekteskapskontrakten ble brutt i 871 da forholdet mellom Basileios og Louis brøt sammen.

Med sin andre kone, Eudokia Ingerina, hadde Basilios I offisielt følgende barn:

  • Leo VI, som etterfulgte Basilios som bysantinsk keiser, men faktisk kan ha vært en sønn av Mikael III.
  • Stefanos I av Konstantinopel, patriark av Konstantinopel, som også faktisk kan ha vært en sønn av Mikael III.
  • Alexander, som etterfulgte Leo VI som bysantinsk keiser i 912.
  • Anna Porfyrogenita[21], nonne i klosteret St. Euphemia i Petrion.
  • Helena Porfyrogenita, nonne i klosteret St. Euphemia i Petrion.
  • Maria Porfyrogenita, mor til nonner i klosteret St. Euphemia i Petrion.

Basileios i kulturen[rediger | rediger kilde]

  • Harry Turtledove, en historiker kjent for sine spekulative fiksjoner basert på alternativ historie, har skrevet flere serier om et sted som heter Videssos, og som angivelig skal være Det bysantinske riket. Tale of Krispos-trilogien - Krispos Rising (1991), Krispos av Videssos (1991), og Krispos the Emperor (1994) - er fiksjonaliserte fortellinger om Basileios og hans sønner.
  • Stephen Lawheads bokBysants(1996) bruker Basileios I som grunnlag for konspirasjoner som opptar mesteparten av romanen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Treadgold, s. 455
  2. ^ Treadgold, s. 455
  3. ^ Tobias, s. 20
  4. ^ Vasiliev, s. 301
  5. ^ Tobias, s. 264
  6. ^ Skylitzes, s. 116
  7. ^ Treadgold, s- 44
  8. ^ Treadgold, s. 45
  9. ^ Gregory, s. 242
  10. ^ Treadgold, s. 453
  11. ^ Finlay, s 180-181
  12. ^ Treadgold, s. 453-455
  13. ^ Finlay, s. 214-215
  14. ^ Finlay, s. 221-226
  15. ^ Treadgold, s. 455
  16. ^ Jenkins, s. 185-187
  17. ^ Jenkins, s. 196-197
  18. ^ Treadgold, s. 461
  19. ^ Finlay, s. 241
  20. ^ Tougher, s. 7-8, 30-31, 42-50
  21. ^ Porfyrogenita var en spesiell tittel forbeholdt barn som var ektefødt av en regjerende, gift keiser og født i purpur-kammeret i keiserpalasset.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Finlay, George, History of the Byzantine Empire from DCCXVI to MLVII, William Blackwood and Sons (1853)
  • Gregory, Timothy E., A History of Byzantium, Wiley-Blackwell (2010)
  • Jenkins, Romilly, Byzantium: The Imperial Centuries, AD 610–1071, University of Toronto Press (1987), ISBN 0-8020-6667-4
  • Tobias, Norman, Basil I, Founder of the Macedonian Dynasty: A Study of the Political and Military History of the Byzantine Empire in the Ninth Century, The Edwin Mellen Press (2007), ISBN 0-7734-5405-5
  • Tougher, S. (1997) The Reign of Leo VI (886–912): Politics and People. Brill, Leiden.
  • Treadgold, Warren, A History of the Byzantine State and Society, Stanford University Press (1997), ISBN 0-8047-2630-2
  • Vasiliev, Alexander Alexandrovich, History of the Byzantine Empire, The University of Wisconsin Press (1928-1935)
  • Vogt, Albert og Hausherr, Isidorous, Oraison funèbre de Basile I par son fils Léon VI le Sage, Orientalia Christiana Periodica, Vol. 26, nr. 77, Pontificium Institutum Orientalium Studiorum (1932), s. 39-78

Primærkilder[rediger | rediger kilde]

  • Skylitzes, John, A Synopsis of Byzantine History, til engelsk av John Wortley, Cambridge University Press (2010), ISBN 978-0-521-76705-7

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Bury, John Bagnell, A History of the Eastern Roman Empire from the Fall of Irene to the Accession of Basil I (A.D. 802–867), Macmillan and Company (1912)
  • Kazhdan, Alexander Petrovich, Oxford Dictionary of Byzantium]]| Oxford University Press (1991)
  • Mango, Cyril, Eudocia Ingerina, the Normans, and the Macedonian Dynasty, journalen Zbornik Radova Vizantološkog Instituta, vol. 14-15, 1973, s. 17–27


Østromersk keiser
Makedonske dynasti
Forgjenger:
Mikael III
866886 Etterfølger:
Leo IV
Østromerriket