Johannes IV Megas Komnenos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johannes IV Megas Komnenos
Født1404Rediger på Wikidata
Trabzon
Dødapril 1460Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
  • Despot (1417–1426)
  • emperor of Trebizond (1429–1460) Rediger på Wikidata
EktefelleN. Bagrationi, wife of John IV of Trebizond[1]
FarAlexios IV Megas Komnenos[2][3]
MorTheodora Kantakouzene[4]
SøskenMaria of Trebizond[3]
David Megas Komnenos[3]
Alexander of Trebizond[3]
Eudokia Komnene, Princess of Trebizond
Despina Khatun
BarnDespina Khatun[2]
NasjonalitetTrapezunt-riket
Østromerriket
Våpenskjold
Johannes IV Megas Komnenosʼ våpenskjold
Johannes IV Megas Komnenos på Commons
Trapezunt-riket (Trebizond) og nabostatene rundt år 1300

Johannes IV Megas Komnenos (gresk: Ιωάννης Δ Μέγας Κομνηνός) (født ca. 1403, død 1459) var Keiser av Trapezunt-riket (Trebizond) fra 1429 til sin død. Han var sønn av keiser Alexios IV Megas Komnenos og Theodora Kantakouzene.

Trapezunt-riket ble grunnlagt i 1204 i kjølvannet av at korsfarerne i Det fjerde korstog okkuperte Konstantinopel. En gren av den bysantinske keiserfamilien som etter hvert kalte seg «Megas Komnenos» flyktet til Georgia og med deres hjelp etablerte de sitt keiserrike på sydkysten av Svartehavet. Andre i keiserfamilien opprettet på omtrent samme tid Keiserriket Nikea som også hevdet å være den rette arvtakeren til Østromerriket.

Hans tidlige liv[rediger | rediger kilde]

Johannes hadde fått tittelen despot da faren tiltrådte som keiser i 1417. Tittelen ble etter tradisjonen tildelt eldste sønn når han ble utpekt til keiserens etterfølger. Johannes kom imidlertid i konflikt med sine foreldre. Ifølge et innskutt avsnitt i historien til den samtidige greske historikeren Laonikos Chalkokondyles, anklaget han sin mor Theodora for å ha et forhold til en ikke navngitt høyere tjenestemann, en «protovestarios», i riket. Johannes drepte denne påståtte elskeren, og holdt også keiseren og keiserinnen en tid fanget i citadellet, før livvaktene fikk satt dem fri. Johannes flyktet så til Georgia.[5] Etter dette ble Johannes fratatt despot-tittelen, og hans yngre bror Alexander ble utnevnt til despot.

Mens han var i Georgia giftet han seg med Bagrationi, en datter av kong Alexander I av Georgia, men han hadde ikke nok støtte til å kunne dra tilbake til Trapezunt. Han dro videre til den genovesiske befestningen i Caffa på Krim og med støtte fra genoveserne[6] kunne han seile til Trapezunt med et væpnet skip i 1429.[7]

Han gikk i land ved St. Fokas (nåværende Görele og forskanset seg i klosteret. Hans far, keiser Alexios samlet tropper og gikk imot ham. Medlemmer av Kabasitai-familien, en aristokratisk familie, tilbød seg å megle mellom partene. Det er uklart hva som var deres rolle. En tolkning av Chalkokondyles’ (eller Pseudo-Chalkokondyles’) Proofs of History[8] er at de var allierte med Johannes. Johannes skal ha bedt om at de eskorterte hans far inn til ham, men sendemennene drepte i stedet keiser Alexios. Johannes straffet da sendemennene ved å stikke ut øynene på den ene og hugge hånden av den andre.[9]

Pero Tafur, en spansk samtidig historiker, har levert en annen versjon der det sies at Johannes ble keiser ved hjelp av den tyrkiske sultanen.[10] Det er mulig at begge versjonene har noe sannhet i seg ettersom Johannes kan ha fått økonomisk eller militær bistand fra tyrkerne for å komme seg til Trapezunt.

Dokumenter nevner Johannes som keise første gang 28. oktober 1429, så han må ha blitt anerkjent før den tid.[11] Hans bror Alexander ble sendt i eksil til Konstantinopel hvor den spanske ambassadøren og historieskriveren Tafur møtte ham åtte år senere.

Regjeringstiden[rediger | rediger kilde]

Johannes IV innledet sin regjeringstid med å straffe sin fars drapsmenn, og han sørget for farens begravelse. Hans regjeringstid ble dominert av stadige kamper for å forsvare Trapezunt-riket mot oghuz-tyrkerne og det stadig mer aggressive osmanske riket i vest.

I 1442 sendte den osmanske sultan Murad II ut en flåte for å plyndre langs svartehavskysten og forsøke å innta byen. Flåten klarte ikke å gjøre stor skade i Trapezunt, men de angrep besittelsene på Krim. På vei tilbake ble imidlertid flåten delvis ødelagt i en storm, og osmanene utførte ikke flere angrep mot Trapezunt før sultan Mehmed II hadde overtatt.[12] I februar 1451 kom den bysantinske utsendingen Georgios Sphrantzes til Trapezunt for å hente en brud til sin keiser Konstantin XI Palaiologos. De fikk samtidig utvekslet nyheter omkring sultan Murads død. Johannes uttrykte glede over skiftet av sultan, men fikk snart vite at den nyutnevnte sultanen også hadde ambisjoner om å underlegge seg bysantinske områder.[13]

I 1453 ble Konstantinopel inntatt av de osmanske styrkene under sultan Mehmed II, og Trapezunt-riket var, sammen med Despotatet Morea, de siste gjenværende keiserlige bysantinske områdene. Mehmed II oppfordret raskt Johannes til å anerkjenne det osmanske Konstantinopel og påla Trapezunt og de venetianske handelsmennene store avgifter på handelsskip som skulle til Middelhavet. Johannes godtok ikke dette, og i 1456 sendte sultanen Hizir Bey, guvernør av Amasya for å angripe Trapezunt både fra landsiden og sjøen.[14] Ifølge Chalkokondyles herjet Hizir på landsbygda og trengte helt inn I Trapezunt by og tok 2000 mennesker til fange. Byen var også svekket etter en pestepidemi og sto I fare for å falle I hendene til osmanene. Johannes aksepterte en løsesum på 2000 gullstykker, og sendte sin bror David Megas Komnenos til Mehmed for å undertegne avtalen der. Da David undertegnet avtalen i 1458 hadde løsepengesummen vokst til 3000 gullstykker.[15][16]

Johannes observerte også osmanenes fremstøt mot Morea og benyttet seg nå av eksteskapsallianse for å prøve å styrke sin stilling. Han fikk i 1458 giftet bort sin datter Theodora (som tok navnet Despina Khatun) med Uzun Hasan, sultan i Aq Qoyunlu[17] Samtidig gjorde han fremstøt i forsøk på å forene den ortodokse kirken med den katolske. Allerede i 1434 hadde han besvart brev fra pave Eugenius IV, i sterk motsetning til de tidligere keiserne i Trapezunt som konsekvent hadde ignorert pavens missiver. Metropolitten i Trapezunt var også med i den bysantinske delegasjonen til det økumeniske Konsilet i Firenze 1438-1439.[18] (Konsilet vedtok faktisk i 1439 en gjenforening av de to kirkene, men patriarken av Konstantinopel, Josef II, som ledet østkirkens delegasjon døde to dager etter vedtaket og avtalen ble aldri godkjent i den østlige synoden.)

Tilnærmingene til pavekirken ble ikke godt mottatt i Genova, den viktigste handelspartneren i Trapezunt. Selv om Johannes fikk hjelp av et genovesisk skip for å overta makten klarte han ikke å betale sin gjeld til dem. I 1441 nektet han å betale erstatning for et skip som var plyndret seks år tidligere. Diplomatiske initiativer i 1443 førte ikke frem, og i 1447 sendte genoveserne ut en flåte mot Trapezunt fra sitt hovedkvarter i Caffa og truet med embargo. Handelen i Svartehavet ble rammet av konfliktene.[19]

Johannes’ skepsis og negative holdning til genoveserne ble av Pero Tafur forklart med frykt for at en bysantinsk-genovesisk allianse ville resultere i at broren Alexander fikk overta keisertronen i Trapezunt. Alexander hadde, etter at han kom i eksil i Konstantinopel, giftet seg med Maria Gattilusio, datter av den genovesiske lord av Lesvos. I stedet for Genova favoriserte Johannes handelen med Venezia, selv om de heller ikke fullt ut gjenvant sin tidligere innflytelse i svartehavsområdet.[20]

På et tidspunkt, man vet ikke når, ble Trapezunt også rammet av et angrep fra safavidedynastiets leder Shaykh Junayd fra Ardabil-provinsen i dagens Iran[21] Johannes samlet både land- og sjøstyrker og møtte Shaykhs arme. Sjøstyrkene klarte ikke å komme til land på grunn av sterk vind, og landstyrkene led nederlag, blant annen ble hærens «pansebastos» (høytstående offiserstittel) drept. Johannes rømte tilbake til Trapezunt by mens Shaykh beleiret byen. Etter tre dager ga safavidene opp og marsjerte sørover for å plyndre Mesochaldia i stedet.[20]

Ekteskap og barn[rediger | rediger kilde]

Johannes IV var gift to ganger. Første gang med en datter av kong Alexander I av Georgia som tilhørte Bagrationidynastiet.[22] I november 1437 giftet han seg med datteren til en tyrkisk sultan[10], muligens Dawlat Berdi som var khan for krimtatarene, men dette er basert på usikre kilder. Han oppgis å ha hatt inntil tre barn, en sønn og en eller to døtre.[23]

Ifølge historikeren Kuršanskis hadde Johannes bare ett barn, Theodora Megale Komnene, bedre kjent under sitt mongolske navn Despina Khatun som hun tok da hun giftet seg med Uzun Hasan.[24] De to barna som man er usikre på er:

  • Alexios (1455-1463), som ble halshugget i Konstantinopel. Kuršanskis har hevdet at Alexios var sønn av Johannes’ bror Alexander.
  • Valenza-Eudokia Komnene, som ifølge den venetianske diplomaten Caterino Zeno skal ha giftet seg med Niccolò Crispo, lord av Syros. Kuršanskis har avvist at denne kvinnen har eksistert.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Peerage person ID p21913.htm#i219129, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d La descendance d'Alexis IV, empereur de Trébizonde. Contribution à la prosopographie des Grands Comnènes[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ La descendance d'Alexis IV, empereur de Trébizonde. Contribution à la prosopographie des Grands Comnènes, The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Chalkokondyles, Histories II.219.12-222.21; omtalt i Anthony Kaldellis, The Interpretations in the Histories of Laonikos Chalkokondyles, Greek, Roman, and Byzantine Studies, 52 (2012), s. 260-262
  6. ^ William Miller, Trebizond: The last Greek Empire of the Byzantine Era: 1204-1461, 1926 (Chicago: Argonaut, 1969), s. 82
  7. ^ Chalkokondyles II.219-220; ovs. til engelsk ved Anthony Kaldellis, The Histories (Cambridge: Dumbarton Oaks Medieval Library, 2014), bd. 2 s. 307
  8. ^ For diskusjon omkring tolkning av kilden, se Kaldellis, "The Interpolations", s. 259–283
  9. ^ Chalkokondyles II.220, The Histories, bd. 2 s. 308f
  10. ^ a b A. Vasiliev, Tero Tafur, a Spanish Traveler of the XVth Century and His Visit to Constantinople, Trebizond, and Italy, Byzantion, 7 (1932), s. 98
  11. ^ Miller, Trebizond, s. 83
  12. ^ Miller, Trebizond, s. 85
  13. ^ Sphranzes, kap. 30. ovs. til engelsk i Marios Philippides, The Fall of the Byzantine Empire: A Chronicle by George Sphrantzes, 1401-1477 (Amherst: University of Massachusetts, 1980), s. 58ff
  14. ^ Miller, Trebizond, s. 85-87
  15. ^ Chalkokondyles II.222; ovs. til engelsk av Kaldellis, The Histories, bd. 2 s. 313.
  16. ^ Miller, Trebizond, s. 87
  17. ^ Franz Babinger, Mehmed the Conqueror and his Time, oversatt til engelsk av Ralph Manheim (Princeton: University Press, 1978), s. 185
  18. ^ Miller, Trebizond, s. 89-91
  19. ^ Miller, Trebizond, s. 91ff
  20. ^ a b Miller, Trebizond, s. 83f
  21. ^ Tidspunkt for angrepet er drøftet i Rustam Shukurov, "The campaign of Shaykh Djunayd Safawi against Trebizond (1456 AD/860 AH)", Byzantine and Modern Greek Studies, 17 (1993), pp. 127-140 doi:10.1179/byz.1993.17.1.127
  22. ^ Cyril Toumanoff, "The Fifteenth-century Bagratids and the Institution of Collegial Sovereignty in Georgia", Traditio, 7 (1949-1951), s. 182ff
  23. ^ George Finlay, The History of Greece and the Empire of Trebizond, (1204-1461) (Edinburgh: William Blackwood, 1877), s. 508
  24. ^ Michel Kuršanskis, "La descendance d'Alexis IV, empereur de Trébizonde. Contribution à la prosopographie des Grands Comnènes", Revue des études byzantines, 37 (1979), s. 239-247

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger
Alexios IV Megas Komnenos
Keiser av Trapezunt
1429–1460 		Etterfølger
David Megas Komnenos
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Johannes_IV_Megas_Komnenos&oldid=20446172»