Carlo I Tocco
| Carlo I Tocco | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. århundre | ||
| Død | 4. juli 1429 Epirus | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Francesca Acciaiuoli | ||
| Far | Leonardo I Tocco | ||
| Mor | Maddalena Buondelmonti | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Napoli | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Carlo I Tocco (født ca. 1370, død 4. juli 1429) var greve av Kefallinia og Zakynthos (som var under venetiansk overherredømme) fra 1376, og styrte som despot i Despotatet Epirus fra 1411 til sin død 4. juli 1429. Epirus var et bysantinsk/gresk rike i området mellom dagens Hellas og Albania som ble opprettet i kjølvannet av den latinske okkupasjonen av Konstantinopel under Det fjerde korstog i 1204. Både Despotatet Epirus og Keiserriket Nikea (og i noen grad også Trapezunt-riket) regnet seg selv som legal arvtaker til Østromerriket.
Biografi[rediger | rediger kilde]
Carlo I var sønn av grev Leonardo I Tocco av Kefallinia og Leukas og hans kone Maddalena de’ Buondelmondi, søster til den tidligere despot Esau de' Buondelmonti av Epirus. Leonardo I, som var greve av Kefallinia fra 1357 til 1376 og hertug av Leukas fra 1362 til 1376 var selv sønn av Guglielmo II Tocco, guvernør av Kefallinia fra 1328 til 1335, og Margherita Orsini, søster av Nikolas Orsini og Johannes II Orsini, begge tidligere despoter av Epirus. Slik kunne Carlo Tocco hevde retten til å styre Epirus både som arving i Orsini- og Buondelmondi-slekten.
Carlo I etterfulgte sin far Leonardo I som greve av Kefallinia og hertug av Leukas i 1376. Kefallinia og Leukas tilhørte De joniske øyer utenfor vestkysten av Epirus. Han delte makten med sin bror Leonardo II Tocco som arvet øya Zante i 1399. Fra sin svigerfar Nerio I Acciaioli som var hertug av Athen arvet han byene Korint og Megara i 1395. Han involverte seg også i styringen av Peloponnes og holdt deler av Elis fra 1402 til bysantinerne overtok området etter slaget ved Ekhinadene i 1427. Fra 1405 kontrollerte han også flere befestninger på fastlandet, blant annet Gjirokastër. Etter at despoten Giorgio de’ Buondelmonti og hans mor, regenten Eudokia i Epirus ble avsatt i februar 1411 ble Carlo I tilbudt riket. Carlo var Giorgios fetter. Han måtte imidlertid ta kampen opp mot de albanske klanene som hadde kontroll over store deler av landsbygda i Epirus, og spesielt med herskeren i Arta, Yaqub Spata.
Til tross for at de beseiret Carlo i 1412 klarte albanerne ikke å ta Ioannina. Carlo klarte derimot å gjenerobre Arta i 1416 og innsatte sin yngre bror Leonardo II som hersker der. Tocco-slekten kontrollerte nå alle de større byene i Epirus. I 1415 mottok han tittelen «despot» av den bysantinske keiser Manuel II Palaiologos. Som konsekvens av dette undertegnet han alle sine offisielle brev og dekreter på gresk.
Bortsett fra konflikten med de bysantinske herskerne i Despotatet Morea på Peloponnes omkring herredømmet over Elis, tilbrakte Carlo resten av sin regjeringstid i fred.
Carlo I hadde flere utenomekteskapelige barn, men han ble likevel etterfulgt av sin nevø Carlo II Tocco som var sønn av Leonardo II. Hans niese Creusa Tocco ble gift med den bysantinske keiser Konstantin XI Palaiologos[1].
Familie[rediger | rediger kilde]
Carlo I Tocco hadde ingen barn fra sitt ekteskap med Francesca Acciaioli, datter av den athenske hertug Nerio I Acciaioli. I et forhold til en ikke navngitt elskerinne hadde Carlo fem uekte barn:
- Memnone av Akarnania
- Ercole
- Turno
- Antonio
- Orlando av Reniassa
Tocco-krøniken[rediger | rediger kilde]
Det finnes vesentlig informasjon om Carlo I Tocco i Tocco-krøniken som etter all sannsynlighet ble skrevet av en av hans nære medarbeidere i Iannina. Krøniken er skrevet rundt 1428 og dekker perioden 1375-1425, det vil si mesteparten av Carlos regjeringstid[2].
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Ifølge Genealogists' Magazine, desember 2011. Tidligere er det antatt at Konstantin XI var gift med Theodora (eller Maddelena) Tocco.
- ^ Revoly.com – Cronicle of the Tocco
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Fine, John Van Antwerp (1994). The Late Medieval Balkans: A Critical Survey from the Late Twelfth Century to the Ottoman Conquest. Ann Arbor: University of Michigan Press. ISBN 978-0-472-08260-5.
- Kazhdan, Alexander, red. (1991). The Oxford Dictionary of Byzantium. Oxford and New York: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-504652-6.
- Miller, William (1908). The Latins in the Levant, a History of Frankish Greece (1204–1566). New York: E.P. Dutton and Company.
- Nicol, Donald MacGillivray (2010). The Despotate of Epiros 1267–1479: A Contribution to the History of Greece in the Middle Ages. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 978-0-521-13089-9.
- Soulis, George Christos (1984), The Serbs and Byzantium during the reign of Tsar Stephen Dušan (1331–1355) and his successors, Dumbarton Oaks,
| Forgjenger Giorgio de’ Buondelmonti |
Despot av Epirus 1411–1429 |
Etterfølger Carlo II Tocco |