Manuel I Megas Komnenos
| Manuel I Megas Komnenos | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1218 Trabzon | ||
| Død | mars 1263 Trabzon | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Anna Xylaloe[1] Rusudan of Georgia, Empress of Trebizond (1242*–)[1] Irene Syrikaina (1253*–)[1] | ||
| Far | Alexius I Megas Komnenos | ||
| Mor | Theodora Axouchina | ||
| Søsken | Johannes I Axouchos Komnene, daughter of Alexios I of Trebizond | ||
| Barn | 6 oppføringer
Theodora Megala Komnena[2]
Johannes II Megas Komnenos Andronikos II Komnenos[2] Georgios Komnenos[2] Megale Komnena[2] unknown daughter2 Comnene[2] | ||
| Nasjonalitet | Trapezunt-riket Østromerriket | ||
- For keiseren i Østromerriket 1143-1180, se Manuel I Komnenos
Manuel I Megas Komnenos (gresk: Μανουήλ Α΄ Μέγας Κομνηνός), død mars 1263, var keiser i Trapezunt-riket (Trebizond) fra 1238 til sin død. Trapezunt-riket ble opprettet med støtte fra Georgia i 1204 i kjølvannet av at Det fjerde korstog okkuperte Konstantinopel. På den tiden Manuel I regjerte omfattet Trapezunt-riket en stripe land langs den sørlige kysten av Svartehavet. Den greske 1400-tallskronikøren Michael Panartos skrev at Manuel var «den dyktigste og heldigste general» og at han regjerte «dydig i Guds øyne», men den eneste hendelsen han refererte fra Manuels regjeringstid er en katastrofal bybrann i Trapezunt by i januar 1253.[3] Opplysninger om andre hendelser under hans regjering er hentet fra andre kilder. Det viktigste var gjenerobringen av Sinope i 1254 etter at byen hadde vært under tyrkisk styre av Rum-sultanatet i 40 år.
Utfordringen fra Mongolriket[rediger | rediger kilde]
I 1243 kjempet en militær styrke fra Trapezunt sammen med de tyrkiske seldsjukkene og en kontingent fra Keiserriket Nikea mot styrker fra Mongolriket i Persia. Mongolene seiret i slaget ved Köe Dağ[4] og både seldsjukkene og Manuel I måtte underlegge seg mongolsk overhøyhet. Manuel var selv på visitt hos mongolenes leder Güyük Khan i 1246. Dette ble ansett som viktig for å gi ham et nærmere forhold til khanens nærmeste krets.[5] Det seldsjukkiske Anatolia var ellers underlagt streng kontroll fra mongolene.[6]
Den 24. juni 1254 klarte Manuel å gjenerobre Sinope og utnevnte Ghadras til arkont i den viktige havnebyen ved Svartehavet[7] I de årene Manuel hadde kontroll med denne havnen var seldsjukkene stengt ute fra havet og Trapezunt kontrollerte Svartehavet med sin flåte.
Shukurov hevder, som Kurškanskis, at Manuel hadde fått en tillatelse – en «yarlik» fra det mongolske ilkhanatet til å innta Sinope og at dette var gjort som et mottrekk mot Den gylne horde som hadde overherredømme over seldsjukkene.
Myntsystemet under Manuel[rediger | rediger kilde]
Manuel Is regjering var den første i Trapezunt som utstedte mynter i stort omfang. Dette viste to ting: For det første var utstedelse av mynter i edelt metall (sølv og gull) en markering av regjeringens og herskerens styrke og autoritet, for det andre var det er indikator og stimulans for høy økonomisk aktivitet. Selv om det eksisterer kobbermynter fra regjeringstiden til forgjengeren Andronikos I Gidos[8] er det under Manuel det tar fart. Man mener at det ble slått omtrent 200 typer sølvmynter («aspron») i hans tid, mens etterfølgeren Andronikos II Komnenos fikk slått 138 typer.[9] Mynter fra Trapezunt sirkulerte også utenfor keiserriket, spesielt i Georgia.[10] Manuels mynter ble så utbredt at det har gitt opphav til det georgiske navn på penger, «kirmaneoul», som kommer av «kuros Manuel» eller Caesar Manuel».[11]
Årsaken til oppblomstringen av denne valutaen er ikke kjent, men det antas at det ble slått etterligninger av Manuels mynt i Georgia.[12] Michel Kuršanskis har antydet at noen av myntene ble slått under regjeringene til Manuels etterfølgere Andronikos og Georgios fordi deres mongolske overherrer forbød dem å slå sølvmynter i eget navn.[13] Ikke desto mindre antas det at majoriteten av mynter fra denne tiden er legalt slått av Manuels regjering.
Enkelte historikere tilskriver økningen i mynt til en endring av handelsruten i Silkeveien under Manuels regjering. Da Hulagu Khan erobret Bagdad i 1258 ble ruten endret slik at den gikk nordover fra Armenia, gjennom øvre del av Eufratdalen og Ziganapasset til Trapezunt i stedet for til Middelhavet.[14] Anthony Bryer har imidlertid påpekt at volumet av handel på denne ruten var liten, og skatter og avgifter som ble hentet fra varene som passerte gjennom Trapezunt (den såkalte «kommerkion»), ville høyst ha vært 30 % av keiserrikets totale inntekter i et travelt år, og andre år ned mot 6%.[15] Andre har pekt på at sølvgruvene i regionen Gümüşhane var innenfor grensene til Trapezunt-riket på 1200-tallet og kunne gi råmaterialet til disse myntene[16], men undersøkelser har vist at disse gruvene ikke ble tungt utnyttet før på 1700-tallet.[17] Kuršanskis har antydet at disse myntene ble brukt til å betale skatt til mongolene i Persia, men det forklarer ikke de store funnene av mynt siden mongolene smeltet om mye av metallet for å produsere egne mynter og smykker.[18]
Arven etter Manuel I[rediger | rediger kilde]
Manuel gjenoppbygde Hagia Sophia-klosteret i Trapezunt mellom 1250 og 1260. Historikeren Antony Eastmond beskriver kirken som «det fineste overlevende bysantinske keiserlige monumentet i sin periode».[19]
Familie og etterfølgere[rediger | rediger kilde]
Manuel I var andre sønn av Alexios I Megas Komnenos, Trapezunt-rikets første keiser. Hans eldre bror Johannes var hans forgjenger som keiser. Under seldsjukkenes beleiring av Sinope i 1214 ble det referert i en kilde[20] at Alexios hadde «voksne sønner i Trapezunt som var i stand til å overta styret», så det er sannsynlig at Manuel ble født før 1214.
Manuel hadde barn med tre forskjellige kvinner, og fire av hans barn regjerte i Trapezunt etter ham. Tidligere forskere, som Miller og Finlay, har antatt at alle tre kvinnene var hans ektefeller[21], men senere har Michel Kuršanskis hevdet at han bare var gift med to av dem og at Rusudan av Georgia bare var hans elskerinne.[22] Med sin første kone, Anne Xylaloe, en Trapezuntisk adelskvinne, hadde han sønnen
- Andronikos II Komnenos som etterfulgte ham som keiser
Med Rusudan av Georgia hadde han datteren
- Theodora av Trapezunt
Med sin siste kone Irene Syrikaina, også en Trapezuntisk adelskvinne, hadde han fire kjente barn:
- Georgios Komnenos, senere keiser
- Datter (ukjent navn) som ble gift med kong Demetrios II avGeorgia[23][24]
- Datter (ukjent navn)[23]
- Johannes II Megas Komnenos, senere keiser
Manuel Megas Komnenos døde i mars 1263 og hadde anbefalt og utvalgt - for å bruke Panaretos ord - sin eldste sønn Andronikos som sin etterfølger.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c The Peerage person ID p21911.htm#i219107, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ Panaretos, Chronicle, ch. 3. Greek text in Original-Fragmente, Chroniken, Inschiften und anderes Materiale zur Geschichte des Kaiserthums Trapezunt, part 2; in Abhandlungen der historischen Classe der königlich bayerischen Akademie 4 (1844), abth. 1, pp. 12; German translation, p. 42
- ^ Rustam Shukurov, "Trebizond and the Seljuks (1204-1299)", Mesogeios, 25-26 (2005), pp. 120f
- ^ Shukurov, "Trebizond and the Seljuks", p. 121
- ^ Shukurov, "Trebizond and the Seljuks", p. 122
- ^ Maria Nystazooulou, "La dernière reconquête de Sinope par les Grecs de Trébizonde (1254-1265)", Revue des études byzantines, 22 (1964), pp. 241-9; Shukurov, "Trebizond and the Seljuks", p. 121
- ^ D.M. Metcalf & I.T. Roper: "A Hoard of Copper Trachea of Andronicus I of Trebizond (1222-35)", Spink Numismatic Circular, 83 (1975), pp. 237-9
- ^ Retowski, Die Münzen der Komnenen von Trapezunt, 1911 (Braunschweig: Klinkhardt & Biermann, 1974). Manuels mynter beskrives på s. 17-69; Johannes II’s mynter på s. 72-107
- ^ Miller, Trebizond, p. 26
- ^ Warwick Wroth, Catalogue of the Coins of the Vandals, Ostrogoths and Lombards ... in the British Museum (London: British Museum, 1911), p. lxxviii
- ^ Retowski, Die Münzen, pp. 22f, 66-68; Wroth, Catalogue, pp. 254-256
- ^ Kuršanskis, Monnaies divisionnaires en argent de l'Empire de Trébizonde Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine., Revue numismatique, 6th series, 19 (1977), p. 121
- ^ Miller, Trebizond, s. 26
- ^ Bryer, "The Estates of the Empire of Trebizond", Archeion Pontou, 35 (1978), s. 371 og noter.
- ^ David Winfield, "A Note on the South-Eastern Borders of the Empire of Trebizond in the Thirteenth Century", Anatolian Studies, 12 (1962), pp. 171f
- ^ A. A. M. Bryer, "The Question of Byzantine Mines in the Pontos: Chalybian Iron, Chaldian Silver, Koloneian, Alum and the Mummy of Cheriana", Anatolian Studies, 32 (1982), pp. 138-143
- ^ Kuršanskis, p. 105
- ^ A. Eastmond, Art and identity in thirteenth-century Byzantium: Hagia Sophia and the empire of Trebizond, Burlington, VT: Ashgate, 2004
- ^ Den persiske kronikøren Ibn Bibi, jf. Alexander Vasiliev, The Foundation of the Empire of Trebizond (1204-1222) , Speculum, 11, (1936), s. 27
- ^ Finlay, History of Greece , p. 436
- ^ Kuršanskis, p. 198
- ^ a b I henhold til Annals av biskop Stephanos, sitert i Kuršanskis, "L'usurpation de Théodora", p. 200
- ^ Anthony Bryer tror hun var datter av Manuels sønn Georgeios. (Bryer, "The Fate of George Komnenos, Ruler of Trebizond (1266–1280)," Byzantinische Zeitschrift, 66 (1973), p. 345)
| Forgjenger Johannes I Axouchos |
Keiser av Trapezunt 1238–1263 |
Etterfølger Andronikos II Komnenos |