Alexios III Megas Komnenos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alexios III Megas Komnenos
Født5. okt. 1338[1]Rediger på Wikidata
Trabzon
Død20. mars 1390[1]Rediger på Wikidata (51 år)
Trabzon
BeskjeftigelseHersker Rediger på Wikidata
Embete
  • Emperor of Trebizond (1349–1390) Rediger på Wikidata
EktefelleTheodora Kantakouzene (1358–)[2]
FarBasileios Megas Komnenos
MorIrene of Trebizond
SøskenTheodora Komnenos
Maria Komnena
BarnAnna of Trebizond, Queen of Georgia[3]
Manuel III Megas Komnenos[3]
Eudokia of Trebizond[3]
Basileios Komnenos d.y.[3]
Andronikos Komnenos[3]
NasjonalitetTrapezunt-riket
Østromerriket
Våpenskjold
Alexios III Megas Komnenosʼ våpenskjold

Trapezunt-riket (Trebizond) og nabostatene rundt år 1300

Alexios III Megas Komnenos (gresk: Αλέξιος Γ΄ Μέγας Κομνηνός), født 5. oktober 1338, død 20. mars 1390, var keiser av Trapezunt-riket (Trebizond) fra desember 1349 til sin død i 1390. Han er den herskeren i dette middelalderriket som man har bevart mest dokumentasjon omkring. Han var sønn av keiser Basileios Megas Komnenos og hans andre kone (eller elskerinne) Irene. Alexios III fikk døpenavnet Johannes (gresk: Ιωάννης), men han tok navnet Alexios enten til minne om sin eldre bror som hadde dødd ung, eller etter sin farfar, den tidligere keiser Alexios II Megas Komnenos.

Trapezunt-riket ble grunnlagt i 1204 i kjølvannet av at korsfarerne i Det fjerde korstog okkuperte Konstantinopel. En gren av den bysantinske keiserfamilien som etter hvert kalte seg «Megas Komnenos» flyktet til Georgia og med deres hjelp etablerte de sitt keiserrike på sydkysten av Svartehavet. Andre i keiserfamilien opprettet på omtrent samme tid Keiserriket Nikea som også hevdet å være den rette arvtakeren til Østromerriket.

Tidlig regjeringstid[rediger | rediger kilde]

Da hans far, keiser Basileios døde 6. april 1340 og farens (legale) kone Irene Palaiologina etterfulgte ham som keiserinne, ble Basileios’ barn sendt til Konstantinopel sammen med barnas mor Irene.[4] Alexios vokste opp ved det bysantinske hoffet, og da han var elleve år gammel ble han sendt til Trapezunt for å erstatte Mikael Megas Komnenos som keiser. Mikael hadde bare fungert en dag som keiser etter at han hadde fordrevet sin niese Anna Anachoutlou, Basileios’ søster. Alexios ankom Trapezunt den 22. desember 1349[5] og ble akseptert som keiser av den lokale adelen og av Scholarioi-militsen ledet av «megas doux» Niketas Scholares. På dette tidspunktet skiftet han navn fra Johannes til Alexios, og han ble kronet 21. januar 1350 hvor også hans mor Irene var til stede.[6] For å sikre sin posisjon sørget han for at Mikael ble sendt i kloster.

I 1351 styrket han alliansen med keiser Johannes VI i Kantakouzenos ved å gifte seg med Theodora Kantakouzene, sannsynligvis datter av keiserens søskenbarn, «sebastokrator» Nikeforos Kantakouzenos.[7] Bryllupet fant sted i den nybygde Hagios Eugenios-kirken den 20. september 1351. Mikael ble samtidig sendt i eksil til Konstantinopel. Alexios ble akseptert fordi han ble ansett som ung og svak, og ikke kom til å spille noen betydelig rolle i maktkampene som foregikk mellom rivaliserende grupper innen aristokratiet.[8] Under stridighetene trakk han da seg også tilbake til festningen i Tripolis i Pontus.[9] Den unge keiseren hadde støtte fra sin mor og noen lojale generaler og ministre, inkludert tjenestemannen og historikeren Mikael Panaretos. Panaretos’ krønike er den viktigste primærkilden til Trapezunt-rikets historie fra denne perioden. Alexios styrket etter hvert sin posisjon ved å alliere seg med oghuztyrkerne, blant annen gjennom å arrangere ekteskap mellom sin eldste søster Maria og den tyrkiske herskeren Qutlugh bin Tur Ali, lederen for Kara Koyunlu-dynastiet i 1352.[10]

Etter hvert som Alexios styrket sin posisjon kunne han vende seg mot den mektige megas doux Niketas Scholares som måtte flykte til Kerasous (nåværende Giresun) i juni 1354. Her samlet han en flåte bestående av en galei og elleve mindre fartøy og dro mot Trapezunt i mars 1355. Alexios slo angrepet tilbake og dro mot Kerasous hvor han inntok byen. Han inntok også Niketas befestning Kenchrina og tok Niketas og hans lojale aristokratiske støttespillere til fange. Niketas ble ført til Trapezunt hvor han døde i 1360.[11]

Etter fengslingen av Niketas nevner ikke Panaretos borgerkrigen lenger, og de fleste regner med at den nå var over. Et attentatforsøk mot Alexios utført av Kabasitai-familien i 1363 kan ha vært et siste forsøk på å videreføre opprøret, men Alexios unnslapp. Opprørerne ble fengslet og metropolitten (erkebiskopen) Niphon, som hadde støttet opprøret, ble deportert. Som ny metropolitt utnevnte Alexios sin egen støttespiller Johannes Lazaropoulos. Alexios viste for øvrig kompromissvilje ved å la aristokratiet for øvrig beholde sine posisjoner og sin eiendom.[12]

Utenrikssaker[rediger | rediger kilde]

Alexios III begynte arbeidet med å styrke grensene mot turkmenerne (oghuz-tyrkerne) allerede før borgerkrigen var over. Han lyktes ikke helt, og led et militært nederlag mot dem i 1355. Han selv og Mikael Panaretos slapp så vidt unna med livet i behold.[13] Et nytt angrep fra emiren av Chalybia (Chaldia) ble avverget gjennom diplomatisk virksomhet, og det endte med at emiren Hajji 'Umar ble gift med Alexios’ søster Theodora i 1358. Alexios brukte ekteskapsallianser for alt det var verdt, og fire av hans døtre ble gift med muslimske ledere i regionen. Den femte datteren, Anna, ble gift med kong Bagrat V av Georgia.[14]

Alexios klarte heller ikke å knekke den handelsmessige dominansen til Genova og Venezia. Venetianerne var blitt svekket etter at genoveserne overtok festningen Leonkastron (Kalepark) i 1349, og i 1360 forsøkte Alexios å øke handelsprivilegiene til venetianerne for å utjevne styrkeforholdet. Han ga dem nye privilegier i 1364, men venetianerne framtvang enda en reduksjon i tollavgiftene på handelen i 1367.[15]

Ikke desto mindre var venetianerne misfornøyde med betingelsene under Alexios. I 1373 allierte de seg med Dobrotitsa, herskeren i Dobrudsja-regionen i et forsøk på å innsette Mikael Palaiologos, en yngre sønn av keiser Johannes V Palaiologos på keisertronen i Trapezunt. Mikael seilte til Trapezunt med en flåte på tre skip, men etter fem dager ga han opp forsøket og dro tilbake.[16] Forholdet til venetianerne ble gjenopprettet, men selv om Alexios reduserte avgiftene ytterligere i 1381 fortsatte handelen med Trapezunt å avta.

Alexios III døde 20. mars 1390, og ble etterfulgt av sin sønn Manuel III. I løpet av sin lange regjeringstid hadde Alexios gjenoppbygd hovedstaden som var preget etter borgerkrigstiden. Han hadde også gitt store donasjoner til flere klostre.[17] Anthony Bryers hevder at hans rundhåndethet skyldtes konfiskasjoner fra de aristokratene som hadde vært hans motstandere under borgerkrigen. Han bygger dette på en sammenligning mellom tidspunkt for henrettelser og konfiskasjoner, og donasjonene til klostrene.[18]

Etterkommere[rediger | rediger kilde]

Med sin kone Theodora Kantakouzene hadde Alexios III syv barn[19]:

  • Anna Megale Komnene, født 1357, død etter 1406, dronning av Georgia, gift med kong Bagrat V av Georgia
  • Basileios Megas Komnenos, født 1358, død 1377
  • Manuel III Megas Komnenos, født 1364, død 1417, keiser i Trapezunt-riket etter sin far 1390-1416, gift med Gulkhan-Eudokia av Georgia (søster av kong Bagrat V)
  • Eudokia Megale Komnene, gift (8. oktober 1379) med Tajeddin, emir av Limnia.[20]
  • En ikke navngitt datter som var gift med Suleyman Beg, emir av Chalybia
  • En annen, ikke navngitt datter som var gift med Mutahharten, emir av Erzincan
  • En tredje, ikke navngitt datter som var gift med Qara Osman, leder for Kara Koyunlu-dynastiet

Med en ikke navngitt elskerinne hadde Alexios minst en uekte sønn:

  • Andronikos, født 1355, død 1376, som var gift med Gulkhan-Eudokia av Georgia. Andronikos døde rett etter bryllupet og Gulkhan-Eudokia giftet seg på nytt med hans bror, Manuel III.[21]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b The Peerage, oppført som Alexios III Comnenos, Emperor of Trebizond, The Peerage person ID p21913.htm#i219126, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The Peerage person ID p21913.htm#i219126, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ William Miller, Trebizond: The last Greek Empire of the Byzantine Era: 1204-1461, 1926 (Chicago: Argonaut, 1969), s. 46
  5. ^ Panaretos, Chronicle, 15. Gresk tekst i Original-Fragmente, Chroniken, Inschiften und anderes Materiale zur Geschichte des Kaiserthums Trapezunt, del 2; i Abhandlungen der historischen Classe der königlich bayerischen Akademie 4 (1844), abth. 1, s. 23; Tysk oversettelse, s. 52
  6. ^ Miller, Trebizond, s. 55f
  7. ^ Donald M. Nicol, The Byzantine family of Kantakouzenos (Cantacuzenus) ca. 1100-1460: a genealogical and prosopographical study (Washington, D.C.: Dumbarton Oaks Center for Byzantine Studies, 1969), s. 141-143
  8. ^ Miller, Trebizond, s. 56
  9. ^ Miller, Trebizond, s. 57
  10. ^ Miller, Trebizond, s. 60
  11. ^ Miller, Trebizond, s. 58f
  12. ^ Miller, Trebizond, s. 66
  13. ^ Miller, Trebizond, s. 59f
  14. ^ Finlay, History of Greece, p. 385; Miller, Trebizond, s. 60f
  15. ^ Miller, Trebizond, s. 67f
  16. ^ Panaretos, Chronicle, 46. Gresk tekst i Original-Fragmente, s. 35; Tysk oversettelse, s. 63
  17. ^ Miller, Trebizond, s. 61-64
  18. ^ Bryer, The Estates of the Empire of Trebizond. Evidence for their Resources, Products, Agriculture, Ownership and Location, Archeion Pontou 35 (1979), s. 417-420
  19. ^ Donald M. Nicol, The Byzantine family of Kantakouzenos (Cantacuzenus) ca. 1100-1460: a genealogical and prosopographical study (Washington, D.C.: Dumbarton Oaks Center for Byzantine Studies, 1969), s. 145f
  20. ^ Den bysantinske historiker Laonikos (Nikolaos) Chalkokondyles hevder at Eudokia var gift med den bysantinske keiser Johannes V Palaiologos, men dette er senere avvist. Se også Nicol, Byzantine Family, s. 137 n. 7.
  21. ^ Miller, Trebizond, p. 61

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Alexios III Megas Komnenos – kategori av bilder, video eller lyd på Commons


Forgjenger
Mikael Megas Komnenos

Keiser av Trapezunt
13491390
Etterfølger
Manuel III Megas Komnenos