Leo V (keiser)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Leo V
A coin of Byzantine Emperor, Leo V, the Armenian.jpg
Født 775
Armenia
Død 29. desember 820
Konstantinopel
Barn Constantine
Nasjonalitet Østromerriket


Leo V armeneren (gresk: Λέων ὁ ἐξ Ἀρμενίας), født 775, død 25. desember 820) var keiser i Østromerriket fra 813 til 820. Fram til 813 var han øverstkommanderende general i den bysantinske hæren. Etter at hans forgjenger Mikael I Rangabe hadde lidt nederlag i et slag mot khan Krum av Bulgaria i 813 tvang han Mikael til å abdisere og overtok keisertronen. Han avsluttet den ti år lange krigen mot bulgarerne og startet den andre perioden av den bysantinske ikonoklasmen. Han ble drept av tilhengere av Mikael Amorian, en av hans mest betrodde generaler, som også etterfulgte ham på tronen.

Liv[rediger | rediger kilde]

Leo var sønn av aristokraten Bardas, som var av armensk avstamning[1] Leo var også av assyrisk[2] det vil si syrisk[3] avstamning). Leo tjenestegjorde i 803 under opprørsgeneralen Bardanes Tourkos, som han forlot til fordel for keiser Nikeforos I. Keiseren belønnet Leo med to palasser, men senere forviste han ham etter at han giftet seg med datteren til en annen opprører, patrisieren Arsaber. I motsetning til dette sier en samtidig kilde[4] at en general Leo av theme Armeniac ble straffet etter sitt ydmykende nederlag for araberne der han også tapte lønn til sine theme-enheter[5]. (Nyere forskning[6] tyder på at denne Leo er ikke den samme som keiseren.) Straffen inkluderte også å bli fratatt sin militære rang, slag og hårklipping.

Proklamasjon av Leo som keiser, miniatyr fra 'Madrid Skylitzes.

Leo ble i 811 utnevnt av Mikael I Rangabe til guvernør i theme Anatolic og hadde suksess i kamp mot arabiske styrker i 813. Leo overlevde slaget ved Versinikia i 813 ved å flykte fra slagmarken, men benyttet likevel dette nederlaget for å tvinge fram abdikasjon fra Mikael I til fordel for seg selv 11. juli 813. I diplomatiske ordelag skrev han til patriark Nikeforos for å berolige hans frykt for en ikonoklastisk vekkelse[7]. Som et ytterligere skritt i å forebygge gjenerobring av tronen ble Mikaels sønner kastrert.

Khan Krum av Bulgaria beleiret byen [Konstantinopel]] og Leo V forsøkte å forhandle personlig med Krum og å få ham drept I et bakholdsangrep. Forsøket mislyktes, men Krum oppga beleiringen av Kontantinopel og inntok istedet byene Adrianopel og Arkadiopolis (Lüleburgaz). Da Krum døde i 814 beseiret Leo bulgarerne ved Mesembria og de to statene inngikk en fredsavtale i 815 som varte i 30 år. i følge enkelte kilder [8] deltok Krum i slaget og forlot slagmarken hardt såret.

Theodore Studita og Stoudios-klosteret i en ikon-avbildning fra 1100-tallet

Ikonodulenes[9] politikk ble assosiert med nederlag både for bulgarere og arabere, og Leo V gjeninførte nå ikonoklasmen etter å ha avsatt patriark Nikeforos, og han innkalte til en synode (kirkemøte) i Konstantinopel i 815. Keiseren brukte nå ikonoklasmen som middel til å konfiskere ikonodulenes og klostrenes eiendommer, blant annet fra Stoudios-klosteret. Den innflytelsesrike abbeden Theodorus Studita ble sendt i eksil til Metopa[10].

Leo utnevnte militære kommandanter fra sine egne rekker, blant andre Mikael Amorian, den senere keiser Mikael II, og Thomas slaveren. Han forfulgte også paulisianerne[11].

Leo anklaget senere Mikael for konspirasjon og fikk ham fengslet. Mikael organiserte et attentat mot keiseren i keiserpalassets kapell St.Stephen i julen 820. Leo var til stede under ottesangen da en gruppe snikmordere forkledd som munker plutselig trakk våpen. Angriperne forvekslet først keiseren med den forrettende prest og keiseren unnslapp i første omgang. Han ble straks etter funnet og drept ved alteret. Hans levninger ble kastet i sjøen, og attentatmennene skydte seg til fengslet for å sette Mikael fri. De hadde slik hastverk med å utrope Mikael til ny keiser at han ble kronet mens han fortsatt hadde fotlenkene på beina.

Leos familie, inkludert hans mor og hans hustru Theodosia, ble forvist til klostre i Princes’ Islands. Hans sønner, inkludert den tidligere medkeiser Symbiatos, ble kastrert på en så brutal måte at en av dem døde under inngrepet[12].

Selv kilder som var fiendlige til Leo V, som Theophanes Continuatus og patriark Nikeforos, vedgår at Leo styrte på en svært kompetent måte. Det er imidlertid vanskelig i ettertid å bedømme tilhengere av ikonoklasmen på grunn av senere historikeres ikonodule syn. Det eksisterer ingen samtidige ikonoklastiske kilder som kan balansere synet.

Barn[rediger | rediger kilde]

Alle kjente barn av Leo V er tradisjonelt tilskrevet hans kone Theodosia, en datter av patrisieren Arsaber.[13] Genesius registrerer fire sønner: [14]

  • Symbatios (Συμβάτιος), omdøpt til Constantine, medkeiser fra 814 til 820. Kastrert og forvist etter mordet på sin far.
  • Basil. Kastrert og sendt i eksil etter mordet på sin far. Fremdeles i live i 847, registrert å ha støttet valget av patriark Ignatius av Konstantinopel.
  • Gregory. Kastrert og sendt i eksil etter mordet på sin far. Fremdeles i live i 847, registrert å ha støttet valget av patriark Ignatius av Konstantinopel.
  • Theodosios (døde i 820). Døde kort tid etter å ha blitt kastrert.

Eksistensen av en datter har blitt foreslått av historikere og slektsgranskere. Den tentative navnet "Anna" er blitt foreslått.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ I henhold til kronikøren Theophanes Continuatus
  2. ^ Theophanes Continuatus, 6. 4 -5
  3. ^ Romilly James Heald Jenkins, Byzantium: The Imperial Centuries, AD 610-1071, University of Toronto Press, 1987, ISBN 0-802-066674, s 130
  4. ^ Theophanes bekjenneren, Chronicle, 489, 17-21
  5. ^ Theophanes Continuatus, 11. 3-14
  6. ^ David Turner, The Origins and Accession of Leo V (813–820), Jahrburch der Osterreichischen Byzantinistik, 40, 1990, s 179
  7. ^ Theophanes bekjenneren, Chronicle, 502. 19-22
  8. ^ Johannes Skylitzes, Historienes synopsis, 381, 5-10
  9. ^ Motstanderne av ikonoklasmen ble kalt ikonoduler
  10. ^ Thomas Pratsch, Theodoros Studites (759-826), 1998, s. 231–234 og 247
  11. ^ Paulisianerne var en gnostisk kristen religiøs bevegelse som oppsto i Armenia på 7-800-tallet.
  12. ^ Theophanes Continuatus, 40-41. 7
  13. ^ Chris Bennett, "The Relationship of Basil I to Leo V" (1995)
  14. ^ Charles Cawley, "Medieval Lands" Leon V (August 2012)


Østromersk keiser
Intet dynasti
Forgjenger:
Mikael I Rangabe
813820 Etterfølger:
Mikael II
Østromerriket