Konstantin Laskaris

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Konstantin Laskaris
Født1170Rediger på Wikidata
Konstantinopel
Død19. mars 1205Rediger på Wikidata
İznik
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
  • Byzantine emperor (1204–1205) Rediger på Wikidata
FarManuel Láscaris
SøskenTeodoros I Laskaris
Alexios Laskaris
Isaac Laskaris
Georg Laskaris
Manuel Laskaris
NasjonalitetØstromerriket

Konstantin Laskaris (gresk: Κωνσταντίνος Λάσκαρης ) var i noen kilder bysantinsk keiser i et par måneder fra 1204 til begynnelsen av 1205, etter at de frankiske og venetianske styrkene fra Det fjerde korstog hadde inntatt Konstantinopel. Han kalles «Konstantin XI», et nummer i keiserrekken som nå vanligvis er reservert for Konstantin XI Palaiologos.

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

Konstantin Laskaris tilhørte en til da lite kjent bysantinsk adelsamilie[1]. Nesten ingenting er kjent om ham før hendelsene rundt Det fjerde korstog og korsfarernes inntog i Konstantinopel i 1204. Han fikk innpass i de sentrale kretsene etter at hans bror Teodorios I Laskaris giftet seg inn i den keiserlige familien og ble svigersønn til keiser Alexios III Angelos.

Under korsfarernes første beleiring av Konstantinopel i 1203 fikk Konstantin kommandoen over elitetroppene som ledet an i forsvaret. Han klarte imidlertid ikke å få hevet beleiringen, men ble under kampen tatt til fange av de burgundiske styrkene. Sannsynligvis ble han noe senere løslatt mot løsepenger, noe som var vanlig praksis på den tiden[2].

Veien til keisertittelen[rediger | rediger kilde]

Etter at korsfarerne inntok byen den 12. april 1204 og begynte sine herjinger, søkte en stor folkemengde sammen med restene av væringgarden til kirken Sofia Hagia for å velge en ny keiser etter at Alexios V Dukas hadde flyktet til Trakia i løpet av natten[3]. To kandidater presenterte seg, det var Konstantin Laskaris og Konstantin Dukas (sannsynligvis sønn av Johannes Angelos Dukas og dermed fetter til de tidligere keiserne Isak II Angelos og Alexios III Angelos)[4]. Begge talte sin sak, men folket klarte ikke å enes om hvem de skulle velge. Begge var unge og hadde bevist sine militære ferdigheter. Til slutt ble det trukket lodd mellom dem og Laskaris ble valgt av det som var igjen av hæren. Laskaris prøvde å få folket til å samle seg å gå mot inntrengerne, men de var uvillige. Han klarte å overtale de gjenværende fra væringgarden, men da de marsjerte ut og møtte de latinske troppene, flyktet de og forrådte Laskaris. Laskaris forsto at alt var tapt og flyktet fra Konstantinopel natt til 13. april 1204[3].

Videre motstand[rediger | rediger kilde]

Bysantinerne organiserte ganske umiddelbart motstand mot de latinske erobrerne under ledelse av Konstantins bror Teodoros I Laskaris, og han fikk snart selskap av Konstantin. De ble hardt presset i starten, og tidlig i 1205 hadde de mistet den viktige byen Edremit til Henrik av Flandern, den senere keiser av Det latinske rike som var betegnelsen på korsfarernes rike i Konstantinopel fra 1204 til 1261. Teodoros var opptatt av å reversere dette tilbakeslaget, og sendte Konstantin i spissen for en stor troppestyrke mot byen[5].

Henrik av Flandern fikk et forvarsel om angrepet via en armensk kilde, og kunne forberede sine styrker på møtet mellom armeene. De utkjempet et slag ved Adramyttium den 19. mars 1205 utenfor bymurene, og resultatet var et massiv nederlag for Konstantin Laskaris og bysantinerne, og det meste av hæren ble drept eller tatt til fange[6].

Ingen hørte noe mer om Konstantin Laskaris etter dette slaget, så det er antatt at han omkom i kampene eller ble tatt til fange[1].

Familie[rediger | rediger kilde]

Konstantin hadde seks brødre:

  • Manuel Laskaris, død etter 1256
  • Mikael Laskaris, død 1261/1271
  • Georgios Laskaris
  • Teodoros I Laskaris, keiser i Keiserriket Nikea fra 1204 til 1222
  • Alexios Laskaris
  • Isak Laskaris

De to siste kjempet på frankernes side mot Johannes III Dukas Vatatzes, de ble fengslet og blindet[7].

En kilde, "The Latins in the Levant. A History of Frankish Greece (1204–1566)" av William Miller, hevder at brødrene også hadde en søster som var gift med hertug Marco I Sañudo i Hertugdømmet Naxos og som var mor til Angelo Sañudo. Han baserte denne teorien på sin egen tolkning av italienske krøniker. Historikeren Mihail-Dimitri Sturdza avviste teorien basert på at dette ikke var nevnt i bysantinske primærkilder[8].

Kildene sier ikke noe om Konstantin var gift eller hadde barn.

Historisk usikkerhet om kroningen[rediger | rediger kilde]

Den primære kilden for utnevning av Konstantin Laskaris er den samtidige historikeren Niketas Khoniates et øyenvitne som skrev om korsfarerne og Konstantinopels fall. Men ut fra Konstantins tilsynelatende underordnede rolle i forhold til broren Teodoros i 1205, har historikere som Steven Runciman[9] og Donald Queller[10] har hevdet at det faktisk var Teodoros og ikke Konstantin som var i Hagia Sofia den skjebnesvangre dagen, og det var Teodoros som ble utropt til keiser, og dermed ble Alexios V’s etterføger.[11].

Usikkerheten omkring dette, samt det faktum at Konstantin forble ukronet, betyr at han ikke alltid er regnet med blant de bysantinske keisere. Derfor er konvensjonen når det gjelder Konstantin Laskaris at han vanligvis ikke tildeles et tall. I de tilfeller han betegnes som «Konstantin XI» vil Konstantin XI Palaeologus, den siste keiseren, regnes som Konstantin XII»[12].

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Canduci, s. 301
  2. ^ de Villehardouin, s. 31
  3. ^ a b Magoulias, s. 314
  4. ^ Donald E. Queller, Thomas F. Madden, Alfred J. Andrea, "Fourth Crusade: The Conquest of Constantinople", University of Pennsylvania Press, 1999, s. 189
  5. ^ Villehardouin, s. 63
  6. ^ Magoulias, s. 331
  7. ^ Miroslav Marek, The Laskaris family (genealogisk nettsted, aug. 2012)
  8. ^ Mihail-Dimitri Sturdza, "Dictionnaire historique et Généalogique des grandes familles de Grèce, d'Albanie et de Constantinople", 1983
  9. ^ Steven Runciman, A History of the Crusades, Vol. 3: The Kingdom of Acre and the Later Crusades, Cambridge, 1954, s. 122
  10. ^ Donald E. Queller, The Fourth Crusade: The Conquest of Constantinople 1201–1204, University Park, 1977, s. 147; 216–217
  11. ^ Donald Nicol, "The Last Centuries of Byzantium: 1261–1453", Cambridge University Press, 1993, s. 369
  12. ^ Britannica

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jonathan Harris, Byzantium and the Crusades, London and New York, 2nd ed., 2014. ISBN 978-1-78093-767-0
  • The Oxford Dictionary of Byzantium (Oxford, 1991), 3 vols.
  • John Julius Norwich, Bysants’ historie, Pax Forlag AS, 1997
  • Jonathan Phillips, The Fourth Crusade and the Sack of Constantinople (London and New York, 2004)
  • Geoffrey De Villehardouin, Memoirs Or Chronicle of the Fourth Crusade and the Conquest of Constantinople, Echo Library, 2007
  • Alexander Canduci, Triumph & Tragedy: The Rise and Fall of Rome's Immortal Emperors, Pier 9, 2010. ISBN 978-1-74196-598-8
  • Harry J. Magoulias, O city of Byzantium: annals of Niketas Choniatēs, Wayne State University Press, 1984



Østromersk keiser
Laskariske dynasti
Forgjenger:
Alexios V Dukas
12041205 Etterfølger:
Teodoros I Laskaris
Østromerriket