Mikael I Rangabe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Mikael I Rangabe
Michael I (Byzantine Emperor).jpg
Død 11. januar 844
Kınalıada
Ektefelle Prokopia
Far Theophylact Rhangabe
Barn Theophylact, Patriarch Ignatius of Constantinople
Nasjonalitet Østromerriket
Regjerte 2. oktober 811 – 22. juni 813
Dynasti Nikeforiske dynasti
Etterfølger Leo V


Mikael I Rangabe (gresk: Μιχαῆλ A 'Ῥαγγαβέ) født ca 770, død 11. januar 844) var bysantinske keiser fra 811 til 813.

Han var sønn av patrisieren Theophylact Rangabe som var admiral for flåten i Egeerhavet. Han giftet seg med Prokopia, datter av den daværende finansminister Nikeforos I som ble keiser fra 802 til 811.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Mikael deltok i Nikeforos' felttog mot khan Krum av Bulgaria hvor Nikeforos ble drept og hans sønn Staurakios ble hardt skadd. Staurakios ble keiser en kort periode etter sin far, men aristokratiet betraktet Mikael som en mer passende kandidat til tronen enn sin skadde svoger. Michaels kone Prokopia klarte heller ikke å overtale broren til å utnevne Mikael som sin etterfølger, og en gruppe av de ledende aristokratene med patriarken Nikeforos I av Konstantinopel tvang Staurakios til å abdisere til fordel for Mikael 2. oktober 811.

Mikael krones av patriarken, Madrid Skylitzes.

Virke[rediger | rediger kilde]

Mikael I forsøkte å føre en forsonende politikk og stanset innkrevingen av skattene som Nikeforos I hadde innført. Han reduserte imperiets inntekter samtidig som han sjenerøst fordelte penger til hæren, byråkratiet og kirken. Han fikk dermed kirkens støtte. Han ble imidlertid forfulgt av motstanderne av ikonoklasmen, det store kirkelige stridsspørsmålet i tiden. Patriark Nikeforos I ble tvunget til å trekke seg i denne striden, først og fremst etter press fra den innflytelsesrike Theodorus av Stoudios, abbed ved Stoudios-klosteret. På grunn av sitt syn i ikonoklasmestriden fikk Mikael I en svært positiv omtale av kronikøren Theophanes bekjenneren.

I 812 gjenopptok Mikael I forhandlingene med frankerne og anerkjente Karl den store som keiser. I bytte for dette fikk Østromerriket tilbake Venezia. Under innflytelse av abbed Theodorus avviste imidlertid Mikael I fredsvilkårene som ble tilbudt av Krum av Bulgaria. Etter en innledende suksess i kampene mot bulgarerne ble den bysantinske hæren slått på flukt i slaget ved Versinikia i 813. Keiserens posisjon ble alvorlig svekket, og Mikael I valgte å abdisere til fordel for den armenske generalen Leo V. Mikael gikk i kloster som munk og tok navnet Athanasios. Hans sønner ble kastrert og sendt i kloster. En av dem, Niketas, ble senere under navnet Ignatius patriark av Konstantinopel. Mikael døde fredelig 11. januar 844.

Familie[rediger | rediger kilde]

Med ektefellen Prokopia hade Mikael I minst fem barn:

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • The Chronicle of Theophanes, University of Pennsylvania Press (1982)
  • The Oxford Dictionary of Byzantium, Oxford University Press, 1991.
  • Ostrogorsky,Georg, History of the Byzantine State, Rutgers University Press (1986)
  • Treadgold, W. A History of the Byzantine State and Society, Stanford University Press; 1. utgave (1997)
  • Gregory, T., A History of Byzantium (Blackwell History of the Ancient World), Wiley-Blackwell (2005)


Østromersk keiser
Nikeforiske dynasti
Forgjenger:
Staurakios
811813 Etterfølger:
Leo V
Østromerriket