Konstantin VIII

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Konstantin VIII
Histamenon nomisma-Constantine VIII-sb1776.jpg
Født 960
Konstantinopel
Død 15. november 1028
Konstantinopel
Ektefelle Helena
Far Romanos II Porfyrogennetos
Mor Teofano
Søsken Basileios II, Anna Porphyrogenita
Barn Theodora Porfyrogenita, Zoë Porfyrogenita, Eudòcia
Nasjonalitet Østromerriket

Konstantin VIII (gresk: Κωνσταντῖνος Η), født 960, død 11. november 1028, var keiser i Østromerriket (Bysants) fra 15. desember 1025 til sin død i 1028. Han var sønn av den tidligere keiser Romanos II Porfyrogennetos og hans kone Teophano, og han var en yngre bror av keiser Basileios II som døde barnløs, og som dermed overlot keisertittelen til sin bror.

Liv[rediger | rediger kilde]

Basileios II og Konstantin VIII holder korset. Bysantinsk gullsolidos.

Konstantin VIII hadde blitt kronet av sin far til medkeiser sammen sin bror Basileios i 962 mens han var spedbarn. Han levde nesten hele sitt liv i skyggen av andre keisere og så ut til å trives med et liv i festligheter uten noen statlige forpliktelser. Han deltok noen ganger i felttog sammen sin bror, og han fungerte også som en mellommann mellom Basileios og opprøreren Bardas Skleros, men stort sett underholdt han seg med fester, konkubiner, obskøne forestillinger på sitt private teater og holdt seg unna statssaker så godt han kunne[1]. Han ble beskrevet som høy og grasiøs, veltalende og en dyktig rytter.

Da Basileios II døde den 15. desember 1025 ble Konstantin til slutt enekeiser, men han fikk ikke regjere mer enn tre år før han selv døde av sykdom den 11. november 1028.

Da han overtok keisertronen i en alder av 65 hadde han kronisk gikt og kunne knapt gå. Hans regjeringstid var en katastrofe fordi han manglet mot og politisk kunnskap. Han reagerte på hver utfordring med impulsiv grusomhet, forfulgte adelen og sto angivelig bak angivelig ordrer om lemlestelse av hundrevis av uskyldige menn. Konstantin fortsatte som før med jakt, fester og nytelser - og unngikk statlig virksomhet så mye som mulig.

Familie[rediger | rediger kilde]

Som ung hadde Konstantin VIII blitt forlovet med en datter av keiser Boris II av Bulgaria, men til slutt giftet han seg med den bysantinske aristokraten Helena, datter av Alypius. Med henne fikk han tre døtre:

  • Eudokia, som ble nonne
  • Zoë Porfyrogenita, som ble keiserinne
  • Theodora, som også ble keiserinne

Som sin bror Basileios døde Konstantin uten mannlige arvinger. Som ny keiser ble derfor utropt senatoren og adelsmannen Romanos III (Romanos Argyros) som etter Konstantins eget ønske på dødsleiet var blitt gift med hans datter Zoë og som dermed kunne bringe det mektige makedonske dynasti videre.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norwich, s. 24

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Primærlitteratur[rediger | rediger kilde]

  • Michael Psellos, Bysantinska portätt (Chronographica), Forumbiblioteket, 1984
  • Johannes Stylitzes, A Synopsis of Byzantine History 811 – 1057, Cambridge University Press, 2010

Sekundærlitteratur[rediger | rediger kilde]

  • John Julius Norwich, Bysants’ historie, Pax Forlag A/S, 1997
  • The Oxford Dictionary of Byzantium, Oxford University Press, 1991.



Østromersk keiser
Makedonske dynasti
Forgjenger:
Basileios II
10251028 Etterfølger:
Zoë Porfyrogenita
Østromerriket