Alexios II Megas Komnenos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Alexios II Megas Komnenos
Alexios II of Trebizond cropped.png
Født1282 (juliansk)
Død3. mai 1330 (juliansk)
Trabzon
Ektefelle Jiajak Jaqeli
Far Johannes II Megas Komnenos
Mor Eudokia Palaiologina
Søsken Mikael Megas Komnenos
Barn Basileios Megas Komnenos, Andronikos III Megas Komnenos, Anna Anachoutlou
Beskjeftigelse Hersker
Nasjonalitet Østromerriket, Trapezunt-riket
Trapezunt-riket (Trebizond) og nabostatene rundt år 1300

Alexios II Megas Komnenos (gresk: Αλέξιος Β΄ Μέγας Κομνηνός), født september-desember 1282[1], død 3. mai 1330, var keiser i Trapezunt-riket (Trebizond) fra 1297 til 1330. Han var eldste sønn til den foregående keiseren Johannes II Megas Komnenos og hans kone Eudokia Palaiologina.

Trapezunt-riket ble grunnlagt i 1204 i kjølvannet av at korsfarerne i Det fjerde korstog okkuperte Konstantinopel. En gren av den bysantinske keiserfamilien som etter hvert kalte seg «Megas Komnenos» flyktet til Georgia og med deres hjelp etablerte de sitt keiserrike på sydkysten av Svartehavet. Andre i keiserfamilien opprettet på omtrent samme tid Keiserriket Nikea som også hevdet å være den rette arvtakeren til Østromerriket.

Alexios viste seg som en dyktig og energisk keiser som brakte Trapezunt-riket opp til sitt høyeste velstandsnivå. Han klarte å holde de ekspansive tyrkerne og mongolene i øst ute, og han håndterte også de handelsmessige offensivene fra Genova og Venezia på en sikker måte. I tillegg fremmet han kunst og vitenskap under sin regjering.[2][3]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Alexios kom på keisertronen etter farens død da han var 14 år. Han ble innsatt med støtte fra den bysantinske keiser Andronikos II Palaiologos som ønsket at tronarvingen skulle gifte seg med en datter av den bysantinske mesazon (nærmest en slags statsminister) Nikeforos Choumnos. Alexios giftet seg imidlertid uten å be om keiserens tillatelse med en kaukasisk prinsesse, Djiadjak Jaqeli fra Kongedømmet Iberia, datter av Bekha I Jaqeli som var atabeg i den georgiske provinsen Samtskhe. Giftermålet ble inngått rundt 1300. Keiser Andronikos appellerte til kirken for å få ekteskapet annullert, men patriarken nektet dette fordi det ble rapportert at hustruen allerede var gravid. Alexios’ mor Eudokia som nå returnerte til Trapezunt under påskudd av å forsøke å overtale sønnen til å oppløse ekteskapet, rådet ham heller til å beholde sin iberiske kone.[4]

I 1301 eller 1302 beseiret han en invasjonsstyrke av Oghuz-tyrkere som etter å ha erobret Chaldia (en bysantinsk provins øst for Trapezunt) trengte inn på Trapezuntisk område og prøvde å innta byen Kerasous (nåværende Giresun) som var rikets nest største by. Alexios klarte der å ta den tyrkiske generalen til fange. Han bygde senere et fort mot havet for å kunne forsvare byen bedre.[5]

Et annet problem for Alexios var konflikten med handelsmennene fra Genova som etter Nymphaeum-traktaten mellom Konstantinopel og Genova i 1261 hadde monopol på handel i Svartehavet. Deres bosetning i Galata var overbefolket og de trengte mer plass inn på Trapezuntisk territorium. Tollembedsmenn fra Trapezunt ble dessuten nektet adgang til å inspisere varene. Alexios nedkjempet dem i 1306, men konflikten fortsatte fram til partene inngikk fredsavtale i 1314, og en ny avtale i 1316.[6]

Dette gjorde ikke helt slutt på konflikten. I 1319 inngikk Alexios en avtale med Genovas viktigste handelsrival Venezia som ga venetianerne samme privilegier på handelen hvis de betalte toll og avgifter.[7] Historikeren Donald Nicol peker på at Alexios og hans etterfølgere fikk i stand bedre avtaler enn Konstantinopel ved å pålegge toll på handelen.[8]

Trapezunt var også plaget med raid fra pirater fra Sinope. For å beskytte byen mot piratene fikk Alexios i 1324 bygd beskyttelsesvegger mot sjøen. Et tiår tidligere hadde han også organisert en politistyke for å vokte byen nattestid.[9]

Som sin far ble også Alexios II utsatt for sterkt press fra paven om å konvertere til katolisismen.[10] Pave Johannes XXII sendte i 1329 et brev til Alexios om dette, men Alexios døde i mai 1330, angivelig av «bubonisk pest».[11][12] Alexios hadde regjert i 33 år og tronen ble overtatt av hans eldste sønn, Andronikos. To skriftlige verk er bevart om hans død, en begravelsestale skrevet av hans «protovestiarios» Konstantin Loukites, og en senere beretning skrevet av metropolitt i Trapezunt, Johannes Lazaropoulos.[13]

Myntutgivelser[rediger | rediger kilde]

Under Alexios’ regjeringstid ble utseendet og vekten på sølvmyntene, de såkalte «aspron», endret. Sølvinnholdet ble redusert med 15% og bildet av den stående keiser (forsiden) og den trapezuntiske helgen St. Eugenios (baksiden) ble erstattet av bilder av de to sittende på hesteryggen.[14] Jan Olof Rosenqvist har dokumentert at dette hestemotivet bredte seg utover i svartehavsområdet etter å ha startet i Bulgaria under tsar Konstantin Tih en generasjon tidligere. Ifølge Rosenqvist er det uklart om dette har sammenheng med ridderstandens idealer i Vest-Europa i denne tiden.[15] Hestemotivet forble uendret på rikets mynter helt til Trapezunt-rikets fall i 1461.

Familie[rediger | rediger kilde]

Alexios var gift med Djiadjak Jaqeli og hadde minst seks barn[16]:

  • Andronikos III Megas Komnenos, etterfølgende keiser av Trapezunt-riket 1330-1332
  • Basileios Megas Komnenos, keiser av Trapezunt-riket 1332-1340
  • Mikael Anachoutlou, drept av sin bror Andronikos III i 1330[17]
  • Georgios Achpougas, drept av sin bror Andronikos III i 1330[17]
  • Anna av Trapezunt (Anna Anachoutlou), nonne, keiserinne av Trapezunt-riket 1341-1342
  • Eudokia, despoina av Sinope etter at hun ble gift med emiren der

Et mulig sjuende barn:

  • En ikke navngitt datter som kan være den «Ulu hatun» og «presbyterissa» som er omtalt i et gresk epitafium, en gravskrift, i byen Erzincan i det østlige Tyrkia, og som døde 28. desember 1342.[18]

På nettstedet Encyclopedia of the Hellenic World: Asia Minor har historikeren Penelope Vougiouklaki hevdet at Alexios hadde tre koner: Pekai, datter av Bekha Jaqueli, som han hadde barna Andronikos, Basileios og Eudokia med; hans andre kone skal ha vært en datter av en viss Anachoulou, en hersker i det georgiske Laz-folket, som han hadde barna Mikael Anachoutlou og Anna Anachoutlou med; og hans tredje kone skal ha vært en Sargale som ellers er ukjent, og som han hadde sønnen Georgios Achpougas med.[19]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Eller 1283, i henhold til Penelope Vougioklaki, Encyclopedia of the Hellenic World: Asia Minor, Alexios II Grand Komnenos
  2. ^ Zehiroğlu, A.M. "Astronomy in the Trebizond Empire", (2016), s. 2–5
  3. ^ Jan Olof Rosenquvist, Byzantine Trebizond, A Provincial Literary Landscape, Byzantino-Nordica 2004: Papers Presented at the International Symposium of Byzantine Studies Held on 7–11 May 2004 in Tartu, Estonia, ed. Ivo Volt, Janika Päll (Tartu: University Press, 2005), s. 39–41
  4. ^ William Miller, Trebizond: The last Greek Empire of the Byzantine Era: 1204–1461, 1926 (Chicago: Argonaut, 1969), s. 32f
  5. ^ Miller, Trebizond, s. 33
  6. ^ Miller, Trebizond, s. 33–35
  7. ^ Miller, Trebizond, s. 38f
  8. ^ Nicols, The last centuries of Byzantium, 1261–1453, second edition (Cambridge: University Press, 1993), s. 402
  9. ^ Miller, Trebizond, p. 39
  10. ^ Miller, Trebizond, pp. 39f
  11. ^ Zehiroglu, Ahmet M. ; "Trabzon Imparatorlugu 2" 2016, Trabzon, (ISBN 978-605-4567-52-2) ; p.148
  12. ^ «Bubonisk pest» er antatt å ha likhetstrekk med svartedauden, men denne pesten er ikke observert før 1331 (Kina) og kom til Europa (Krim) i 1347
  13. ^ Miller, Trebizond, s. 41
  14. ^ S. Bendall, "The Earliest Aspers of Alexius II of Trebizond (1297–1330)" Arkivert 20. april 2014 hos Wayback Machine., Spinks Numismatic Circular (June, 2008) 116, s. 118f
  15. ^ Rosenqvist, The Hagiographic Dossier of St Eugenios of Trebizond in Codex Athous Dionysiou 154 (Uppsala: University Press, 1996), s. 79f
  16. ^ Kelsey Jackson Williams, A Genealogy of the Grand Komnenoi of Trebizond, Foundations, 2 (2006), pp. 176f
  17. ^ a b Panaretos, Chronicle, kap. 7. Gresk tekst i Original-Fragmente, Chroniken, Inschiften und anderes Materiale zur Geschichte des Kaiserthums Trapezunt, del 2; i Abhandlungen der historischen Classe der königlich bayerischen Akademie 4 (1844), abth. 1, s. 16; Tysk oversettelse, s. 45
  18. ^ Anthony Bryer, "Greeks and Türkmens: The Pontic Exception", Dumbarton Oaks Papers, 29 (1975), s. 143
  19. ^ Penelope Vougioklaki, Encyclopedia of the Hellenic World: Asia Minor, Alexios II Grand Komnenos


Forgjenger
Johannes II Megas Komnenos

Keiser av Trapezunt
12971330
Etterfølger
Andronikos III Megas Komnenos