Nikeforos II Orsini

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nikeforos II Orsini
Født1328
Død1359
Akheloos
Far Johannes II Orsini
Mor Anna Palaiologina
Søsken Thomais Orsini
Beskjeftigelse Monark
Nasjonalitet Østromerriket
Despotatet Epirus og de andre bysantinske eksilrikene ca. 1204. Grensene er omtrentlige.

For den bysantinske keiser Nikeforos II Fokas (912 - 969), se Nikeforos II

Nikeforos II Orsini eller Nikeforos II Dukas (gresk: Νικηφόρος Β΄ Δούκας), var hersker (despot) i Despotatet Epirus fra 1335 til 1338 og fra 1356 til sin død i 1359. Desptatet Epirus var et middelalderrike som oppsto etter at korsfarere fra Det fjerde korstog okkuperte Konstantinopel i 1204 og etablerte Det latinske rike og de bysantinske herskerne etablerte seg i eksil. Epirus lå i området som i dag tilhører Albania og det nordvestre Hellas.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Nikeforos var sønn av despoten Johannes II Orsini av Epirus og hans kone Anna Palaiologina. Johannes II døde plutselig i 1335 da Nikeforos var sju år gammel, og det antas at han ble forgiftet av sin kone. Anna Palaiologina overtok makten som regent for sin sønn, men hun klarte ikke å motstå en invasjon fra den bysantinske keiser Andronikos III Palaiologos som i 1336 overtok makten i de delene av Thessalia som Epirus hadde kontroll over.

Keiser Andronikos innbød til forhandlinger med Anna Palaiologina i 1338, men han nektet å anerkjenne hennes sønn Nikeforos som vasall og innsatte i stedet egne guvernører i Epirus. Han forberedte også et ekteskap mellom Nikeforos og Maria Kantakouzene, datteren til hans nære medarbeider Johannes VI Kantakouzenos. Anti-bysantinske aristokrater i Epirus klarte imidlertid å få sendt Nikeforos ut av landet og han fikk tihold hos Katarina II av Taranto som var titulær keiserinne av Konstantinopel, men regjerte i Taranto i Sør-Italia og i Fyrstedømmet AkhaiaPeloponnes. Håpet var at Epirus kunne gjenvinne sin selvstendighet med hjelp fra angevinerne.

I 1338 dro Katarina til Peloponnes for å ivareta sine interesser der, og tok Nikeforos med. Hun tilskyndet et opprør i den viktige byen Arta i Epirus. Men Andronikos III og Johannes Kantakouzenos slo ned opprøret og beleiret Nikeforos’ styrker. Nikeforos måtte overgi seg og han ble tvunget til å gifte seg med Maria Kantakouzenos i Konstantinopel, og ble værende der under den bysantinske borgerkrigen 1341 – 1347. Etter at Johannes Kantakouzenos ble keiser (Johannes VI) i 1347 fikk Nikeforos tittelen despot av Epirus og fra 1351 styrte han også et område langs Hellesponten i Trakia.

Mot slutten av 1355 vendte han tilbake til Hellas og prøvde å gjenerobre Epirus etter at den serbiske tsar Stefan Dušan som hadde erobret området i 1340-årene, var død. Nikeforos jagde ut sin svoger Simeon Uroš som var gift med Nikeforos’ søster Thomais Orsini og som hevdet herredømme over byene i regionen. Fra 1356 ble Nikeforos igjen regnet som reell hersker (despot) i Epirus. På landsbygda hadde albanske klaner skaffet seg kontroll og var vanskelig å overvinne. For å bedre sin posisjon prøvde Nikeforos å skille seg fra sin kone Maria Kantakouzene og gjorde forberedelser til å gifte seg med Theodora av Bulgaria, søster til Stefan Dušans enke Helena som styrte Serbia som regent for sin sønn Stefan Uroš V (født 1336). Maria var imidlertid populær blant adelen i Epirus, og Nikeforos ble tvunget til å ta henne tilbake. Han måtte også gå i forhandlinger med svogeren Simeon Uroš. Nikeforos ble drept i 1359 under et slag ved Akhelóos i Aitolia i den sørlige delen av Epirus i kamp mot albanske styrker.

Familie[rediger | rediger kilde]

I sitt ekteskap med Maria Kantakouzene hadde Nikeforos II sannsynligvis minst en sønn:

  • Manuel, som kan være identisk med Antonius Kantakouzenos, munk i Meteora-klosteret i Thessalia i 1404.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Litteratur[rediger | rediger kilde]


Forgjenger
Johannes II Orsini
Despot av Epirus
13351338
1356 - 1359
Etterfølger
Simeon Uroš Palaiologos