Anna Anachoutlou

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Anna Anachoutlou
Født14. århundre
Død1342
Far Alexios II Megas Komnenos
Mor Jiajak Jaqeli
Søsken Basileios Megas Komnenos, Andronikos III Megas Komnenos
Beskjeftigelse Nonne, politiker
Nasjonalitet Trapezunt-riket, Østromerriket
Trapezunt-riket (Trebizond) og nabostatene rundt år 1300

Anna Anachoutlou (gresk: Ἄννα Ἀναχουτλοῦ), død 1342, var keiserinne av Trapezunt-riket (Trebizond) fra 17. juli 1341 til 4. september 1342. Anna var den eldste datteren til den tidligere keiser Alexios II Megas Komnenos og hans georgiske kone, Djiadjak Jaqeli. Anna etterfulgte sin svigerinne Irene Palaiologina av Trapezunt som keiserinne. Irene hadde vært gift med Annas bror Basileios Megas Komnenos.

Trapezunt-riket ble grunnlagt i 1204 i kjølvannet av at korsfarerne i Det fjerde korstog okkuperte Konstantinopel. En gren av den bysantinske keiserfamilien som etter hvert kalte seg «Megas Komnenos» flyktet til Georgia og med deres hjelp etablerte de sitt keiserrike på sydkysten av Svartehavet. Andre i keiserfamilien opprettet på omtrent samme tid Keiserriket Nikea som også hevdet å være den rette arvtakeren til Østromerriket.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Det eneste Anna var kjent for før hun ble keiserinne var å opprette et lite kloster i Jerusalem dedikert til St. Euthymius. Donasjonen til klosteret er dokumentert i et eneste dokument, et «testament» fra en munk Gerasimos datert 18. november 1344.[1] Det er ikke kjent når hun donerte, men Anna hadde avlagt klosterløfte under Irene Palaiologinas regjeringstid.

Aristokratiet i Trapezunt overtalte henne til å forlate klosteret og komme til Trapezunt for å overta keiserkronen. Hun ble proklamert som keiserinne i Lazia og ble derfra eskortert til hovedstaden. Med støtte fra kong Georg V av Georgia og også med folkelig støtte kunne hun marsjere inn i Trapezunt by og overta makten den 17. juli 1341. Den avsatte keiserinnen Irene Palaiologina ble deportert.[2]

Tre uker senere kom tre bysantinske galeier med tropper under ledelse av Scholarioi-militsens ledere Niketas Scholares og Gregorios Meitzomates og medbringende Annas onkel Mikael Megas Komnenos fra Konstantinopel. Scholarioiene, som var en sterk maktfaktor i Trapezunt, ønsket Mikael som keiser, og han kom med keiserlig bysantinsk støtte for å gifte seg med Anna. Adelen i Trapezunt ønsket imidlertid ikke en sterk mannlig keiser, og de sørget for at han samme dag ble arrestert og satt under bevoktning av den mektige «megas doux» Johannes evnukken av Limnia. Styrker som var lojale mot Anna sørget for å plyndre skipene til Mikael.[3] Anna forble på tronen, mens riket i realiteten ble styrt av en håndfull mektige aristokrater.

Hun mistet etter hvert sin støtte i folket og riket ble også truet av tyrkiske styrker som vurderte angrep.[4] I denne situasjonen dro scholarioi-lederne Niketas og Gregorius på nytt til Konstantinopel i 1342 for å hente Mikaels unge sønn Johannes. Med støtte fra både den bysantinske keiser og ikke minst fra Genova som hadde sterke handelsinteresser i Trapezunt kom de tilbake i september 1342 med sønnen som ble innsatt som keiser Johannes III. Anna var beredt på å forsvare seg, men folket støttet Johannes og han ble kronet den 4. september. Scholarioi-militsen sørget for at Anna ble drept sammen flere av sine støttespillere, mens andre ble forvist.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Testamente fra Gerasimos om klosteret grunnlagt av Anna i Jerusalem
  2. ^ Miller, Trebizond: The Last Greek Empire of the Byzantine Era (Chicago: Argonaut, 1926), s. 49
  3. ^ Miller, Trebizond, s. 50
  4. ^ a b Miller, Trebizond, s. 51

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger
Irene Palaiologina

Keiser av Trapezunt
13411342
Etterfølger
Johannes III Megas Komnenos