Johannes II Megas Komnenos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johannes II Megas Komnenos
Født1262Rediger på Wikidata
Trabzon
Død16. aug. 1297Rediger på Wikidata
Trapezunt-riket
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
  • Emperor of Trebizond (1280–1297) Rediger på Wikidata
EktefelleEudokia Palaiologina (1282–)[1]
FarManuel I Megas Komnenos
MorIrene Syrikaina
SøskenGeorgios Komnenos (halvbror på fars side)
Andronikos II Komnenos (halvbror på fars side)
Theodora Megala Komnena (halvsøster på fars side)
BarnAlexios II Megas Komnenos
Mikael Megas Komnenos[2]
NasjonalitetTrapezunt-riket
Johannes II Megas Komnenos på Commons
Trapezunt-riket (Trebizond) og nabostatene rundt år 1300

Johannes II Megas Komnenos (gresk: Ιωάννης Β΄ Μέγας Κομνηνός), født ca. 1262, død 16. august 1297) var keiser i Trapezunt-riket (Trebizond) fra 1280 til 1297. Han var yngste sønn av keiser Manuel I Megas Komnenos og hans tredje kone, Irene Syrikaina, en adelskvinne fra Trapezunt. Han etterfulgte sin bror Georgios Komnenos etter at han var blitt forrådt og fengslet i 1280.

Trapezunt-riket ble grunnlagt i 1204 i kjølvannet av at korsfarerne i Det fjerde korstog okkuperte Konstantinopel. En gren av den bysantinske keiserfamilien som etter hvert kalte seg «Megas Komnenos» flyktet til Georgia og med deres hjelp etablerte de sitt keiserrike på sydkysten av Svartehavet. Andre i keiserfamilien opprettet på omtrent samme tid Keiserriket Nikea som også hevdet å være den rette arvtakeren til Østromerriket.

Det var under Johannes’ regjering at herskertittelen i Trapezunt endret seg fra den tradisjonelle «keiser» («basileus og autokrator over Østromerriket»)[3] til keiser og autokrat over hele østen, Iberia[4] og Perateia (de oversjøiske provinsene nord for Svartehavet) selv om Trapezunt-riket hadde mistet kontrollen over Iberia under keiser Andronikos I Gidos.[5]

Johannes II var den første av keiserne i Trapezunt som er mer utfyllende beskrevet i bevarte skrifter. Hovedkilden er den samtidige kronikøren Mikael Panaretos som på tross av en del kryptiske og uklare utsagn likevel gir en sammenhengende beskrivelse av regjeringstiden. Andre kilder supplerer også denne krøniken. Den forklarer blant annet utfordringene som førte til Johannes’ ekteskap med datteren til den østromerske keiser Mikael VIII Palaiologos.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Johannes II ble født ca. 1262-1263 som sønn av keiser Manuel I Megas Komnenos (regjerte 1238-1263), og hans kone Irene Syrikaina.[6] Han kom til makten i en ustabil periode i juni 1280 som følge av et forræderi fra egne offiserer mot hans bror Georgios Komnenos som regjerte fra 1266 til 1280.[7]

Hans første embedshandling som keiser var å ta imot en delegasjon fra keiser Mikael VIII Palaiologos i 1281 bestående av Georgios Akropolites og en fremtredende geistlig ved navn Xiphilinos. Delegasjonens oppdrag var å be Johannes om å ikke benyttet tittelen «romersk keiser og autokrat». Mikael VIII hadde overtatt keisertronen i Keiserriket Nikea etter et kupp mot Johannes IV Laskaris og hadde i 1261 erobret Konstantinopel fra korsfarerne i Det latinske rike, og han mente at bare han hadde legitim rett på denne tittelen. Dette var ikke den eneste begrunnelsen for at Mikael betraktet Johannes som en trussel mot keisertronen. Mikael hadde akseptert dekretet fra Det andre økumeniske konsil i Lyon om gjenforening av den ortodokse og den katolske kirken (som hadde vært splittet siden Det store skisma i 1054). Mikael fryktet at høytstående medlemmer av aristokratiet og den ortodokse kirken skulle samle seg om Johannes som var motstander av gjenforeningen, og prøve å innsette ham som keiser i Konstantinopel. Flere av disse ortodokse ble fengslet, blindet eller drept.[8]

Mikael hadde også tidligere bedt Johannes’ forgjengere om å slutte å bruke tittelen. Delegasjonen tilbød også Johannes giftermål med keiserens datter om han endret tittelen, men Johannes nektet på dette.[9] Johannes svarte at han fulgte presedensen fra sine forgjengere og at aristokratiet i Trapezunt ikke ville tillate ham å avstå fra tittelen.

Da delegasjonen forlot Trapezunt kom det til opprør ledet av en mann ved navn Papadoupoulos. Ifølge historikeren Finlay fikk opprørerne kontroll over citadellet og tok Johannes til fange. Finlay har ikke påvist at bysantinerne sto bak opprøret, men han mener det likevel er en viss sannsynlighet for at Mikael hadde en finger med i spillet. Formålet synes å ha vært å få Johannes til å endre syn i saken.[10]

Etter at opprøret var slått ned, kom en ny delegasjon fra Mikael ledet av Demetrios Iatropoulos og en høy geistlig som tilbød nye forhandlinger.[5] Denne gangen aksepterte Johannes tilbudet om ekteskap, men mente fortsatt at det var umulig for ham å legge bort den keiserlige tittelen som hans forgjengere hadde båret. Keisersymbolene var «det trapezuntiske aristokratiets og folkets stolthet og var uløselig knyttet til keiseren».[10] Etter å ha sverget troskap til Mikael ble de likevel enige om ekteskapet mellom Johannes og Mikaels datter Eudokia Palaiologina og bryllupet skulle finne sted i Konstantinopel. Da Johannes kom til byen ble han bedt om å legge bort sine lilla støvler og sine keiserlige klær i respekt for keiser Mikael.[11] Til gjengjeld fikk han av Mikael tildelt tittelen despot av Trapezunt.[6]

Mens Johannes var i Konstantinopel dro den georgiske kong David VI Narin mot Trapezunt og beleiret hovedstaden. Han klarte ikke å ta selve byen, men georgierne okkuperte flere provinser.[12] Johannes forlot Konstantinopel 25. april 1282 sammen sin kone. Ikke lenge etter hjemkomsten ble han møtt med trusler mot sitt styre. Den første kom fra hans bror, den tidligere keiser Georgios Komnenos som kom tilbake til Trapezunt, sannsynligvis etter å ha blitt sluppet fra fra fengsel hos Abaqa Khan, herskeren i det mongolske Ilkhanatet. Georgios prøvde seg på et kupp, men han mislyktes i å overta makten. Deretter, i 1284, skal Johannes ha blitt utfordret av sin halvsøster Theodora Megala Komnena, datter av Manuel I og hans (sannsynligvis) elskerinne Rusudan av Georgia. Hun skal ha fått Johannes deportert, muligens til befestningen Tripolis i regionen Pontor på svartehavskysten. Kort tid etter, i 1285, skal Theodora ha flyktet fra Trapezunt.[13] Årsaken er ikke kjent. Johannes ble så gjeninnsatt på keisertronen.[14]

Michael Panaretos, som er den fremste samtidskilde for Johannes’ regjeringstid, gir få detaljer om resten av hans tid. Det som refereres er at «i hans regjeringstid tok tyrkerne Chaldia og invaderte området så det ble ubeboelig.»[14]

I løpet av 1290-tallet fikk han bygd en festning i Ünye ved landets vestlige grense.[15]

Johannes døde i Limnia i landets vestlige del i 1297. 1300-tallskronikøren Johannes Lazaropoulos skriver i sin «Logos» at da hans sønn Alexios II Megas Komnenos etterfulgte ham var den vestlige delen av riket under sterkt press fra de «gudløse agarenene» og bare noen få byer var under kontroll av Trapezunt-styrkene. Johannes kan ha ledet sine styrker i kamp da han døde.[16] Liket av ham ble transportert tilbake til hovedstaden og begravet i Panagia Chrysokephalos-kirken. Portretter av Johannes og hans kone Eudokia kunne ses i St.Gregorius-kirken i Nyssa fram til restaureringen i 1863. Portrettene var spesielle ved at Johannes’ klær var utsmykket med den en-hodede ørn som var emblemet til Komnenos-slekten i Trapezunt, mens Eudokia bar den to-hodede ørn som var det bysantinske keiseremblemet.[17]

Utenrikspolitikk[rediger | rediger kilde]

I den siste halvdelen av Johannes’ regjeringstid fikk Trapezunt større oppmerksomhet fra de vesteuropeiske ledere. Tidligere på 1200-tallet hadde de ikke engasjert seg i rikets utvikling, de var for eksempel ikke representert på Det andre økumeniske konsil i Lyon i 1274.[18] I 1291 skrev imidlertid pave Nikolas IV to brev til Johannes II og ba ham konvertere til katolisismen og delta i et nytt korstog for å gjenopprette det hellige land, og også være kristen utsending til Mongolriket under Kublai-khan. Året etter dro en engelsk delegasjon til Mongolriket gjennom Trapezunt, men ifølge historikeren Anthony Bryer fikk de liten oppmerksomhet bortsett fra at Johannes tilbød dem sin sjefskokk for å lære dem hvordan lokale delikatesser skulle tilberedes.[19] På denne tiden, kanskje så tidlig som 1290, ble det også etablert en genovesisk koloni i Trapezunt, fordi det berettes at den engelske delegasjonen møtte en genovesisk handelsmann, Nicolo d’Oria, som kan ha vært konsul for Genova.[20] Det er også kjent at fransiskanerne etablerte et kloster i Trapezunt som var base for evangelisering av Anatolia.[21]

Familie og etterfølgere[rediger | rediger kilde]

Johannes II hadde to sønner med sin kone Eudokia Palaiologina:

Johannes II døde i 1297.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ The Peerage person ID p21912.htm#i219113, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Rhomaioi» som omfatter de bysantinske ortodokse grekere)
  4. ^ Med «Iberia» menes den georgiske provinsen Iberia, ikke Den iberiske halvøy, Spania og Portugal
  5. ^ a b William Miller, Trebizond: The last Greek Empire of the Byzantine Era: 1204-1461, 1926 (Chicago: Argonaut, 1969), s. 29
  6. ^ a b Trapp, Erich; Walther, Rainer; Beyer, Hans-Veit; Sturm-Schnabl, Katja (1981). «12106. Κομνηνὸς ̓Ιωάννης ΙΙ.». Prosopographisches Lexikon der Palaiologenzeit (tysk). 5. Vienna: Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften. 
  7. ^ Panaretos, Chronicle, 4; translated in A. Bryer, "The Fate of George Komnenos, Ruler of Trebizond (1266–1280)," Byzantinische Zeitschrift, 66 (1973), p. 333
  8. ^ Donald M. Nicol, The last centuries of Byzantium, 1261-1453, second edition (Cambridge: University Press, 1993), s. 75, 78
  9. ^ George Finlay, The History of Greece and the Empire of Trebizond, (1204-1461) (Edinburgh: William Blackwood, 1851), s. 400; Miller, Trebizond, s. 28f.
  10. ^ a b Finlay, History of Greece, p. 401
  11. ^ Finlay, History of Greece, p. 402; Miller, Trebizond, p. 29
  12. ^ Miller, Trebizond,. 30
  13. ^ Kuršanskis, "L'usurpation de Théodora Grande Comnène", Revue des études byzantines, 33 (1975), s. 203
  14. ^ a b Panaretos, Chronicle, kap. 5; oversatt av Bryer, The fate of George Komnenos, s. 333f
  15. ^ Zehiroglu, Ahmet M. ; "Trabzon Imparatorlugu" 2016 (ISBN 978-605-4567-52-2) ; p.100
  16. ^ John Lazaropoulos, Logos, ll. 256-265; oversatt av Jan Olof Rosenqvist, The Hagiographic Dossier of St Eugenios of Trebizond in Codex Athous Dionysiou 154 (Uppsala: University Press, 1996), s. 219
  17. ^ Miller, Trebizond, s. 32f
  18. ^ Anthony Bryer, "Trebizond and Rome", Archeion Pontou, 26 (1964), s. 293
  19. ^ Bryer, "Trebizond and Rome", s. 295
  20. ^ Bryer, "Trebizond and Rome", s. 297
  21. ^ Bryer, "Trebizond and Rome", s. 293-297

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger
Georgios Komnenos
Keiser av Trapezunt
1280–1284 		Etterfølger
Theodora Megala Komnena
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Johannes_II_Megas_Komnenos&oldid=22653238»