Leo I (keiser)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Leo
Flavius Valerius Leo
Leo I Louvre Ma1012 n2.jpg
Født401
Trakia
Død3. februar 474
Konstantinopel
døde av dysenteri
Ektefelle Verina
Barn Ariadne, Leontia Porphyrogenita
Beskjeftigelse Politiker, militærperson
Nasjonalitet Østromerriket
Livssyn Kristendom
Regjerte9. februar 457-
18. januar 474
DynastiDet leoninske dynasti
ForgjengerMarkian
EtterfølgerLeo II

Leo I (Latin: Flavius Valerius Leo Augustus), Leo den store, født 401, død 18. januar 474, var keiser i Østromerriket fra 457 til 474. Han var født i Dacia Aureliana ved Trakia og var også kjent som «Leo Trakieren» (gresk: Λέων Α' ὁ Θρᾷξ). Han styrte det østromerske keiserriket i nesten 20 år og viste seg som en kompetent leder. Han la politiske og militære planer for å forsvare territorier og holde dem under romersk kontroll under Vestromerrikets kollaps. Han var også den av de østromerske keiserne som innførte gresk som offisielt språk i stedet for latin.[1]

Han er æret som helgen i den ortodokse kirke med festdag 20. januar.[2]

Regjeringstiden[rediger | rediger kilde]

Romerriket i 460 i Leo I’s regjeringstid

Han ble født som Leo Marcellus i provinsen Trakia eller Dacia Aurelania i 401 i en romersk familie.[3] Han gjorde karriere i den romerske hæren og fikk etter hvert tittelen comes, en høy tittel for betrodde medarbeidere ved det bysantinske hoffet. Leo var den siste av flere keisere som ble plassert på tronen av den mektige Aspar alaneren som var øverstkommanderende for hæren, og som trodde at Leo kunne bli en enkel marionett for ham selv. I stedet ble Leo mer og mer selvstendig og opptrådte uavhengig av Aspar. Dette førte til spenning som kulminerte med drapet på Aspar.

Gull-solidus av Leo I, slått 462-473 i Konstantinopel.

Leo ble kronet til keiser den 7. februar 457[4][5] og var den første som ble kronet av Den økumeniske patriark av Konstantinopel som på det tidspunkt var patriark Anatolios av Konstantinopel.[6] Leo I inngikk en allianse med Isauria og kunne dermed kvitte seg med den mektige Aspar. Prisen for denne alliansen var at Leos datter Ariadne måtte gifte seg med Tarasicodissa (Tarasis), lederen for isaurierne, og han ble senere (i 474) keiser under navnet Zenon. Det pågikk lenge en maktkamp mellom isaurierne og grupperingen rundt general Aspar, og kampen kulminerte med et kuppforsøk fra Aspar og hans sønn Ardaburs side i 471. Kuppforsøket mislyktes, og både Aspar og Ardabur ble drept av Leos menn.[7]

Leo fikk tilnavnet «den store», men dette ble nok gitt ham mer som en anerkjennelse av hans ortodokse og helhjertede kristentro enn av hans politiske og strategiske betydning.[8] Han gjorde flere feilvurderinger i det maktpolitiske spillet i folkevandringstiden og han var vitne til Vestromerrikets endelige fall i sin regjeringstid etter at en østromersk flåtestyrke var blitt beseiret av vandalene under sin leder Gaiserik i 468. Vandalene hadde erobret Roma i 455.[8]

Leo døde av dysenteri den 18. januar 474, 73 år gammel. Han hadde da noe overraskende utnevnt sin sju år gamle dattersønn Leo II, og ikke Leos far Zenon, til sin etterfølger. Leo II døde imidlertid etter bare ni måneder og ble etterfulgt av Zenon.

Ekteskap og barn[rediger | rediger kilde]

Leo og Verina hadde tre barn. Deres eldste datter Ariadne ble født like før keiser Markian døde i 457.[9] Ariadne hadde også en yngre søster Leontia som ble forlovet med Patricius, sønnen til den germanske generalen og patrisieren Aspar. Forlovelsen ble sannsynligvis hevet da Aspar og en annen av hans sønner, Ardabur, ble drept av Leo I i 471. Leontia ble i stedet gift med Markian, en sønn av den vestromerske keiser Anthemius og Aelia Marcia Euphemia. Leontia og Markian ledet et mislykket opprør mot keiser Zenon i 478-479. Etter nederlaget ble de sendt i eksil til Isauria.[10]

En sønn ble født i 463, men han døde fem måneder gammel. De eneste kildene om ham er et horoskop utarbeidet av den egyptiske astrologen Rhetorius og en hagiografi av munken Daniel the Stylite.[10]

Den georgiske krønike fra 1300-tallet har notert et ekteskap mellom kong Vakhtang I av Iberia og prinsesse Helena av Bysants. Denne Helena er identifisert som datter av forgjengeren til keiser Zenon, sannsynligvis Leo I.[11] Dette er i så fall Leos tredje datter. Cyril Toumanoff har hevdet at disse hadde to barn, Mithridates av Iberia og Leo av Iberia. Denne Leo var far til prins Guaram I av Iberia, men genealogien er nokså usikker.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Byzantine imperial flag, 14th century, square.svg
Østromersk keiser
Leoninske dynasti
Forgjenger:
Markian
457474 Etterfølger:
Leo II
Østromerriket