Simeon Uroš Palaiologos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Simeon Uroš Palaiologos
Loza Nemanjica Decani c 5 2.jpg
Født1326
ukjent verdi
Død1371 (juliansk)
ukjent verdi
Ektefelle Thomais Orsini
Far Stephen Uroš III Dečanski of Serbia
Mor Maria Palaiologina
Søsken Stephen Uroš IV Dušan of Serbia, Theodora Nemanjić, Jelena Nemanjić Šubić
Barn Maria Angelina Dukaina Palaiologina, John Uroš
NasjonalitetSerbia
LivssynDen serbisk-ortodokse kirke

Despotatet Epirus og de andre bysantinske eksilrikene ca. 1204. Grensene er omtrentlige.

Simeon Uroš Palaiologos med tilnavnet Siniša (gresk: Συμεών Ούρεσης), født ca. 1326, død 1370, var despot i Despotatet Epirus fra 1359 til 1366 og i Thessalia fra 1359 til sin død i 1370. I perioden 1331 til 1355 styrte han regionene Epirus og Akarnania under sin halvbror, tsar Stefan Dušan i Serbia, som hadde okkupert områdene.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Simeon i sine yngre år, maleri av Visoki Dečani.

Simeon Uroš var sønn av kong Stefan Dečanski (også kjent under navnet Stefan Uroš III Nemanjić) som regjerte i Serbia fra 1322 til 1331, og hans andre kone, Maria Palaiologina som var datter av Johannes Palaiologos, guvernør i Thessaloniki og alliert med kong Stefan. Simeons eldre halvbror Stefan Dušan ble utnevnt til tronfølger i Serbia i 1322[1].

Stefan Dušans regjering[rediger | rediger kilde]

Stefan Dušan ble kronet til konge (tsar) i Serbia i september 1331, etter en flere måneder lang borgerkrig i 1331[2]. Dušan utnyttet den bysantinske borgerkrigen (1341 – 1347) til å okkupere områder i det nordlige Hellas (Makedonia, Thessalia og Epirus) som var under bysantinsk kontroll. Stefan utropte seg i september 1345 til «keiser av serberne og grekerne» og lot seg krone i 1346. Stefan benyttet bysantinske titler på sine magnater - Simeon Uroš og Jovan Asen fikk tittelen «despot», mens andre fikk titler som «sebastokratos» og «caesar»[3].

Ved den serbiske erobringen av Epirus, Akarnania og Thessalia i 1348 overtok Simeon Uroš styret i Epirus og Thessalia. Simeon Uroš konsoliderte sin posisjon i forhold til det lokale aristokratiet ved å gifte seg med Thomais Orsini, datteren til den tidligere herskeren av Epirus, Johannes II Orsini.

Kravet på den serbiske tronen[rediger | rediger kilde]

Epirus og Serbia på Simeons tid.

Simeon Uroš’ regjeringstid ble avbrutt kort tid etter Stefan Dušans død i 1355. Hans svoger Nikeforos II Orsini, den avsatte despoten i Epirus, dukket opp igjen i Hellas etter sitt eksil og fikk støtte fra adelen I Thessalia og Epirus. I 1356 kom Nikeforos til Epirus og tvang Simeon Uroš å flykte til Kastoria. Simeon utropte seg deretter til «keiser av serberne og grekerne» i rivalisering med sin nevø Stefan Uroš V (sønn av Stefan Dušan).

Selv om han fikk støtte fra noen viktige magnater som Jovan Asen (broren til Stefan Dušans enke), ble Simeon avvist av adelen i de serbiske landene og Makedonia. Etter at han ble tvunget til å trekke seg tilbake fra sitt forsøk på å invadere Zeta (det nåværende Montenegro) i 1358, ga Simeon Uroš opp håpet om å overta makten i Serbia. Året etter (i 1359) ble Nikephoros II Orsini drept i en trefning mot albanske klaner i Aitolia, og dette åpnet en mulighet for Simeon Uroš. Følgelig marsjerte han raskt inn i Thessalia og ble anerkjent som sin hersker der i 1359. Derfra invaderte han også Epirus etter at han hadde fått støtte fra albanerne som hadde kjempet mot Nikeforos og som hadde kontroll på landsbygda i Epirus. Han brukte også sitt morsmålsnavn Palaiologos (gresk: Παλαιολόγος) under sin regjeringstid.

Mens Simeon Uroš var i Epirus forsøkte den serbiske militærlederen og guvernøren i Èdessa, Radoslav Hlapen, å erobre Thessalia på vegne av sin stesønn Thomas II Preljubović. Simeon Uroš ble tvunget til å anerkjenne Radoslavs erobringer og overgi området Kastoria til ham. Han måtte også godkjenne ekteskap mellom sin datter Maria og Thomas Preljubović, mens Radoslav Hlapen på sin side anerkjente Simeons suverenitet i de resterende områdene. Simeon etablerte seg i Trikala i Thessalia. Han ga etter hvert større makt til de lokale lederne i Epirus (i Arta og Angelokastro) [4], og i 1366 overlot han styret i sin siste store besittelse i Epirus, Ioannina, til sin svigersønn Thomas som da fikk tittelen despot av Epirus.

Simeon grunnla og ga generøse gaver til klostrene i Meteora. Han døde i 1370.

Familie[rediger | rediger kilde]

I sitt ekteskap med Thomais Orsini hadde Simeon Uroš tre barn:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fine 1994, s. 263
  2. ^ Fine 1994, s. 273
  3. ^ Fine 1994, s. 310
  4. ^ Fine 1994, s. 350

Litteratur[rediger | rediger kilde]


Forgjenger
Nikeforos II Orsini
Despot av Epirus
13591366
Etterfølger
Thomas II Preljubović