Esau de' Buondelmonti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Esau de' Buondelmonti
Født1355
Firenze
Død1411
Ioánnina
Ektefelle Maria Angelina Dukaina Palaiologina, Eudokia Balšić
Barn Giorgio de’ Buondelmonti
Nasjonalitet Østromerriket
Despotatet Epirus og de andre bysantinske eksilrikene ca. 1204. Grensene er omtrentlige.

Esau de' Buondelmonti (gresk: Ησαύ Μπουοντελμόντ) var hersker i Ioannina og området rundt i de sentrale delene av Despotatet Epirus fra 1385 til sin død i 1411. Han hadde den bysantinske tittelen despot. Epirus var et bysantinsk/gresk rike i området mellom dagens Hellas og Albania som ble opprettet i kjølvannet av den latinske okkupasjonen av Konstantinopel under Det fjerde korstog i 1204. Både Despotatet Epirus og Keiserriket Nikea (og i noen grad også Trapezunt-riket) regnet seg selv som legal arvtaker til Østromerriket.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Esau var sønn av adelsmannen Manente Buondelmonti og hans kone Lapa Acciaiuoli fra Firenze. Familien var velstående forretningsfolk og Esau dro til greske områder for å drive handel sammen sine slektninger. I 1379 ble han tatt til fange under en konfrontasjon med despoten Thomas Preljubović i Epirus. Han satt flere år fengslet, men fikk et forhold til despotens kone Maria Angelina Dukaina Palaiologina, og da Thomas ble drept i 1385 giftet han seg med enken og ble i 1386 utnevnt til despot i riket. Det er antatt at Maria selv sto bak attentatet mot ektemannen Thomas, men grunnen er uviss. Det er hevdet at forholdet til Esau kan være årsaken til attentatet, men det er også hevdet at grunnen var mannens mishandling av sin kone og at forholdet til Esau oppsto senere.

Esau reverserte en del upopulære tiltak som Thomas hadde innført. Han tilbakekalte adelsmenn som var sendt i eksil, og han gjeninnsatte Mattheus som biskop i Ioannina. Han prøvde under sitt styre å unngå krig, og var i forhandlinger med både de albanske klanene som hadde herredømme over store deler av landsbygda i Epirus, og også med bysantinerne i Konstantinopel. I 1386 kom en bysantinsk delegasjon fra den østromerske keiser Johannes V Palaiologos til Ioannina og utnevnte Esau til despot. Selv om Esau hadde full uavhengighet fra keiseren, betydde dette en styrking og legitimering av hans posisjon.

Esau fikk desto mer problemer med albanerne. I 1385 hadde albaneren Johannes Spata, despot i Arta som også var en by i Epirus, marsjert mot Ioannina, men Esau forsvarte byen så godt at albanerne trakk seg tilbake. Esau måtte følge forgjengeren Thomas’ alliansepolitikk ved å be osmanene om hjelp mot albanerne. Han gikk med på å betale tributt til sultan Murad I for dette. Dette holdt albanerne tilbake en tid, men striden blusset opp igjen i 1389 da Murad I døde. Albanerne truet Ioannina på nytt, og Esau måtte igjen be osmanene om hjelp.

Esaus kone Maria døde i desember 1394, og det fulgte nye angrep fra albanerne. Konflikten ble løst på diplomatisk vis, og resulterte i at Esau giftet seg med Johannes Spatas datter Irene Bua Spata i januar 1386. Dette førte til at alliansen med osmanene ble satt til side.

I 1399 marsjerte Esau med støtte av albanske styrker mot byen Gjirokastër som ble styrt av Johannes Zenevisi som var gift med Irene Spatas søster. Esaus styrker ble slått, men han fikk etter hvert hjelp av venetianske styrker som gjorde ham i stand til å komme tilbake til Ioannina i 1400. Han regjerte her under ganske rolige forhold fram til sin død den 6. februar 1411.

Familie[rediger | rediger kilde]

Esau hadde sannsynligvis ingen barn fra sitt første ekteskap med Maria Palaiologina eller andre ekteskap med Irene Bua Spata. Med sin tredje kone, Jevdokija (Eudokia) Balšić, hadde han tre barn, blant dem:

Litteratur[rediger | rediger kilde]


Forgjenger
Maria Angelina Dukaina Palaiologina
Despot av Epirus
13851411
Etterfølger
Giorgio de’ Buondelmonti