Nattog

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Nattogene klar til avgang fra Oslo S. Bergenstoget til venstre, Stavangertoget til høyre.
Nordlandsbanens nattog ved Nordvika mellom Bodø og Fauske.

Nattog er et jernbanetog som kjøres fra avgangsstasjon til endestasjon i løpet av en natt. Nattoget fører vanligvis en kombinasjon av sovevogner og sittevogner som de reisende etterspør.

Nattoget er hensiktsmessig for mange reisende fordi reisen foregår om natten, og man kan reise mens man sover liggende i en seng, eller sittende i en liggestol. Med nattoget reiser man fra sentrum til sentrum, og jernbanen tilbyr kupeer som hotellrom. Mange nattog fører også vogn med serveringstilbud.

Den tradisjonelle sovevognen hadde kupeer med tre køyesenger over hverandre. I dag er antallet senger redusert.

Nattog i Norge[rediger | rediger kilde]

Det kjøres i dag nattog på følgende baner i Norge: Sørlandsbanen, Bergensbanen, Dovrebanen og Nordlandsbanen. Nattogene fra Oslo S går om lag kl. 23.

  • På Bergensbanen benyttes sittevogner og bistrovogn type 7 (B7/FR7).
  • Nattoget Stockholm-Narvik ved Rombak, ca. 20 km før endestasjonen. På grunn av den lange kjørestrekningen er det blitt langt på dag innen toget er framme.
    På Sørlandsbanen, Dovrebanen og Nordlandsbanen benyttes sittevogner og bistrovogn type 5 (B5/FR5).
  • På alle strekninger benyttes sovevogner WLAB2.

I tillegg går det nattog mellom Narvik og Stockholm, hele nattstrekningen ligger imidlertid i Sverige.

Nattog i Europa[rediger | rediger kilde]

En ny nattogsforbindelser mellom Moskva i Russland og Paris i Frankrike ble tatt i bruk igjen 12. desember 2011 etter en pause på 17 år.[1] Den drives av det russiske jernbaneselskapet RZD (EuroNight 452/453, 37 timer) og er europas nest lengste direkte jernbaneforbindelse. Europas lengste forbindelse går mellom Moskva og Nice (IC 17/19, rundt 50 timer). Den kjører nattog fra Stockholm til Hamburg og Berlin hver dag.

Nattog utenfor Europa[rediger | rediger kilde]

Southern Aurora var et nattog i Australia mellom Sydney og Melbourne i perioden 1962-1986.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Moskau – Berlin – Paris in 37 Stunden». Deutsche Bahn. 13. desember 2011. Besøkt 19. desember 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]