Lyndon B. Johnson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lyndon B. Johnson
Lbj2.jpg
Født 27. august 1908
Texas Stonewall, Texas
Død 22. januar 1973 (64 år)
Texas Johnson City, Texas
Ektefelle Lady Bird Johnson
Yrke Lærer
USAs 36. president
22. november 196320. januar 1969
Visepresident Hubert H. Humphrey
Forgjenger John F. Kennedy
Etterfølger Richard M. Nixon
USAs 37. visepresident
20. januar 196122. november 1963
President John F. Kennedy
Forgjenger Richard Nixon
Etterfølger Hubert Humphrey

Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1964. Blå stater stemte for Lyndon B. Johnson, og røde for Barry Goldwater. Johnson seiret med 486 valgmannstemmer, mot 52 for Goldwater.

Lyndon Baines Johnson, også kalt LBJ (født 27. august 1908 i Stonewall i Texas i USA, død 22. januar 1973 samme sted), var en amerikansk politiker og representerte det demokratiske partiet. Han var visepresident i USA under John F. Kennedy fra 20. januar 1961 til 22. november 1963. Han ble USAs 36. president etter mordet på Kennedy.

Han ble valgt inn i Kongressen i 1937. I 1941 stilte han til valg i Senatet, mot den sittende guvernøren i Texas, W. Lee O'Daniel, men tapte i et kontroversielt valg. Han prøvde seg igjen i 1948, og vant i nok et kontroversielt valg. I 1953 ble han valgt til minoritetsleder i Senatet. I 1954 ble han gjenvalgt, og siden Demokratene fikk flertall, ble han majoritetsleder.

I 1960 stilte han som presidentkandidat i primærvalget, men ble slått av John F. Kennedy. Kennedy nominerte Johnson til visepresident, og sammen slo de såvidt Richard M. Nixon og Henry Cabot Lodge jr. i presidentvalget i november.

Presidentperioden[rediger | rediger kilde]

Johnson avla presidenteden ombord på Air Force One i Dallas etter at det ble bekreftet at Kennedy var død. I 1964 ble han valgt til president med en solid margin på 61 prosent av stemmene mot Barry Goldwater.

1960-tallet var preget av frykten for atomkrig i USA, og president Johnson var meget avansert i sine valgkampstrategier med utstrakt bruk av svært negativ PR mot den republikanske motkandidaten Barry Goldwater. I 1964 brakte Johnson negativ PR til nye høyder ved å vise en TV-reklame som hevdet at Ku Klux Klan støttet Goldwaters kandidatur. Men Johnson fremmet også sitt eget budskap, med for eksempel TV-reklame som pekte på «The Great Society» og opphevelsen av raseskillet i Sørstatene i 1964. Goldwater selv var mer tradisjonell, men brukte blant annet TV-personligheter til å fremføre støttende budskap i TV.

Han stilte ikke til gjenvalg i 1968, fordi han ikke ville splitte nasjonen på grunn av Vietnamkrigen, og gikk av som president i 1969.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Selv om Johnsons presidentperiode og ettermælet hans skulle bli sterkt preget av Vietnamkrigen, er han også kjent for innføring av nye og vidtgående sosiale reformer gjennom det såkalte «Great Society»-programmet. Gjennom sine år i Kongressen var Johnson godt kjent med arbeidsprosessene og hvem som var nøkkelmedspillere i de ulike sakene. Slik fikk han igjennom mange av sine saker og det ble en maktforskyvning fra Kongressen og til presidentembetet.

Han døde 22. januar 1973 av hjerteinfarkt. To dager senere ble han den siste president i det 20. århundre som fikk en statlig begravelse. I 1980 fikk han Presidentens frihetsmedalje posthumt av Jimmy Carter.

Som visepresident i Kennedys regjering kom Johnson til Oslo den 10. september 1963 på offisielt besøk til Norge.