Bonnie & Clyde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For filmen, se Bonnie and Clyde (film)

Bonnie Elizabeth Parker og Clyde Chestnut Barrow (bedre kjent som Bonnie & Clyde), var et beryktet par som herjet i det sentrale USA under den store depresjonen, ofte sammen med medlemmer av Barrow-banden. Deres kriminelle handlinger tildro seg pressen og lesernes interesse over hele USA under en tid som har fått navnet public enemy era mellom 1931 og 1935. Andre beryktede kriminelle som John Dillinger og Ma Barker var også virksomme under samme tidsperiode.

Bonnie[rediger | rediger kilde]

Bonnie Parker

Bonnie Elizabeth Parker født 1. oktober 1910, i Rowena, Texas, død 23. mai 1934, var det andre barnet i en søskenflokk på tre. Da hennes far, som var murer døde, var Bonnie kun fire år. Moren ble nødt til å flytte med barna til West Dallas, der de levde i meget fattige kår. Bonnie var et veslevoksent barn som var flink på skolen. Hun utmerket seg særlig i kreativ skriving der hun vant konkurransen «County Leauge» i litterærkunst for sin skole Clement City School. Hun holdt også innledningstaler for lokale politikere. Hun ble av de som kjente henne, beskrevet som en intelligent og sjarmerende, attraktiv ung kvinne med egne meninger og vilje. Hun var liten av vekst, kun 150 cm høy, og hun veide kun 41 kg.

Hun giftet seg, femten år gammel, den 25. september 1926, med Roy Thornton. Ekteskapet ble kortvarig. Hun hadde hjemlengsel, og ektemannen forsvant i lange perioder, iblant opptil et helt år. I 1929 gikk de fra hverandre. Kort tid etterpå ble han dømt til fem års fengsel. Men de tok aldri ut skilsmisse, og Bonnie bar vigselringen til Thornton fram til sin død.

Hun blir ofte fremstilt som Clyde Barrows jevnbyrdige kriminelle, men hennes rolle i mange ran, mord og biltyverier sammen med Barrow-gjengen var begrenset til logistikkarbeidet. Hun likte å skrive, og hennes dikt «The Story of Bonnie and Clyde» er en personlig redegjørelse over deres kriminelle løpebane.

Clyde[rediger | rediger kilde]

Clyde «Champion» Chestnut Barrow, (født 24. mars 1909 i Ellis County, Texas, nær Telico (sør for Dallas), død 23. mai 1934). Han var det femte av sju eller åtte barn, i en fattig jordbrukfamilie. Clyde ble første gang arrestert i slutten av 1926. Han stakk av da han ble konfrontert av politiet med at en leiebil ikke var levert tilbake innen avtalt tid.

Den andre arrestasjonen skjedde kort tid etterpå, da han sammen med sin bror Buck Barrow ble tatt med stjålne kalkuner. Det er mulig at Clydes innblanding i begge disse episodene var uten kriminell hensikt. Men i perioden 1927-29 gjorde han flere innbrudd i butikker, brøt opp kassaskap og begikk mindre ran og biltyverier. Han er mest kjent som bankraner, men han foretrakk mindre jobber som ran av matbutikker og bensinstasjoner som han gjorde betydelig flere av enn de 10-15 ran av banker som han og Barrow-gjengen antas å ha utført.

Ifølge John Neal Phillips, var Clydes målsetning ikke å bli berømt og rik av å rane banker, men å revansjere seg mot fengselsystemet i Texas for de skadene han var blitt påført da han ble misbrukt mens han sonet der. Til tross for det inntrykket Warren Beatty skaper i sin tolkning av Clyde i spillefilmen fra 1967, følte Clyde i virkeligheten skyld for personene han tok livet av.

De møtes[rediger | rediger kilde]

Det er ikke helt klarlagt hvordan Bonnie og Clyde møttes første gang, men en historie forteller at de møttes gjennom Clydes venn Clarence Clay. En annen at det var Clarences søster, Bonnies svigerinne, som hadde fest kvelden 5. januar 1930 i Oak Cliff. En ensom arbeidsløs servitør som kjeder seg og som er forlatt av sin fengslede ektefelle, går over til sin brors hus. Der hun treffer en ung sjarmerende mann. En annen historie forteller at de møttes da han besøkte en av sine kvinnelige venner som sendte ham ut på kjøkkenet der han møtte en pen jente. Om historiene er forskjellige enes de om en ting, det var kjærlighet ved første øyekast for dem begge.

Fengsel og løslatelse[rediger | rediger kilde]

Fra midten av februar 1930 møttes Bonnie og Clyde jevnlig, og politiet holdt hennes mors hus under oppsikt i håp om å pågripe den etterlyste Barrow. Han ble arrestert der og sendt til fengsel i to år for innbrudd og biltyverier. Clyde satt i fengsel i Texas State prisonEastham Farm frem til begynnelsen av 1931, unntatt en uke da han rømte, men ble fanget i Ohio. Det fortelles at det var i dette fengslet han for første gang tok livet av et menneske, en medfange ved navn «Big Ed». Han var en serievoldtektsmann som var beryktet for sine voldtekter på mindre fanger. De seksuelle overgrepene som Clyde ble utsatt for i fengselet, kan ifølge visse historikere, ha gitt ham varige psykologiske mèn og ført til at han utførte voldsomme handlinger senere i livet. Clyde begynte å planlegge hvordan han skulle ta livet av «Big Ed». På 1930-tallet ble denne typen mord på fanger som avtjente lange straffer ofte oversett. Han inngikk derfor en avtale med en fange som skulle sitte inne i 30 år, at dersom han tok på seg skylden for mordet, skulle Clyde hjelpe ham med å rømme. Clyde knuste skallen på «Big Ed», den andre fangen stakk kniven i magen på seg selv og la kniven i Eds hånd og skrek til vekterne «Jeg har drept Ed!». Vekterne som var på jobb den natten husker at vaktsjefen skal ha svart «Intet større tap!». Dette var Clyde Barrows første mord.

Etter løslatelsen i 1932 flyttet Clyde til Massachusetts, for å starte et nytt liv. Men innen få uker var han tilbake i Texas, innblandet i en operasjon for å hjelpe Raymond Hamilton og andre fra Eastham-fengslet med å rømme. Han begynte å samle sammen folk, penger og våpen for å kunne gjennomføre operasjonen.

I april så en nattvakt Barrow og Ralph Fults bryte seg inn i en jernvarebutikk. De flyktet etter en skuddveksling. Gjenforent med Bonnie forsøkte de å forlate området. Denne episoden kom til å danne et mønster for Bonnie & Clyde som fortsatte frem til deres død: desperat flukt i høy hastighet på dårlige veier i stjålne biler og med stadig bytting av stjålne registreringsskilt. Til tross for Clydes kjøreferdigheter og evne til å unngå lovens menn (som senere motstrebende respekterte og beundret hans evne til å slippe unna), endte denne episoden galt. Kanskje skyldtres det at de ble nødt til å stjele muldyr for å ta seg frem i Texas jordbruklandskap. Clyde kom seg unna, men Bonnie og Fults ble tatt. Hun hevdet at hun var blitt kidnappet, og juryen frikjente henne. Etter å ha tilbrakt to måneder i arresten i Kaufman i Texas returnerte hun til Dallas i juni 1932 og var snart tilbake på veiene sammen med Clyde.

Drap[rediger | rediger kilde]

Mens Bonnie satt i varetekt, hadde Clyde deltatt i drapet på en butikkeier under et ran, selv om han bare var sjåfør. Offerets hustru så et fotografi av Clyde på politistasjonen og pekte ham ut som en av de som hadde skutt. I august 1932, da Bonnie var på besøk hos sin mor, drakk Clyde og hans kumpaner alkohol under et dansestevne i Oklahoma, hvilket var forbudt i forbudstiden. Da sheriffen og visesheriffen kom åpnet Ray Hamilton og Clyde ild og drepte visesheriffen. Dette var det første drapet på en politimann av det som senere skulle få navnet Barrow-gjengen.

Landveisrøvere[rediger | rediger kilde]

Mellom 1932 og 1934 kidnappet Barrow-gjengen ved flere anledninger enten lovens voktere eller ransofre som de senere satte fri langt fra utgangspunktet. Noen ganger ble de løslatte gislene utstyrt med kontanter slik at de skulle kunne komme seg hjem igjen. Historier om disse møtene har bidratt til Bonnie og Clydes mytiske aura – et par som både ble hånet og beundret av folk. Det finnes dog ikke noen klare bevis på at Bonnie drepte eller skjøt noen, men Clyde og hans kumpaner derimot, nølte aldri med å skyte verken politi eller sivilpersoner om bandens sikkerhet var truet. Clyde var sannsynlig den som avfyrte våpenet ved cirka ti drap. Andre medlemmer av Barrow-gjengen som en vet eller tror var med på å drepe var Raymond Hamilton, W.D. Jones, Buck Barrow, Joe Palmer og Henry Methvin. Med tanke på gjengens lange kriminelle løpebane og at et stort antall våpen, biler og mennesker var innblandet kan historiebøkene kun spekulere rundt det direkte ansvarsspørsmålet og om detaljer rundt alle ran og drepte som er knyttet til Bonnie og Clyde. Mange av handlingene ble utført på avsides plasser med få vitner og begrensede muligheter til åstedsundersøkelser.

Joplin[rediger | rediger kilde]

22. mars 1933 ble Clydes bror Buck benådet og løslatt fra fengslet. I april bodde han og hans kone Blanche sammen med W.D. Jones, Clyde og Bonnie i et tilfeldig skjulested i Joplin i Missouri. I følge visse kilder var de kun på besøk for å overtale Clyde til å overgi seg til politiet. Deres neste møte med loven skyldtes at de oppførte seg mistenkelig ikke at de var blitt identifisert eller avslørt. Det lokale politiet visste ikke hva som ventet dem, eller hvem det var, de observerte to biler på vei til et sted der noen mistenkte personer holdt til i en leilighet over et garasje. Selv om de ble overrasket beholdt Clyde som vanlig roen under skuddvekslingen. Han og W.D. Jones drepte raskt en av politimennene og skadet den andre alvorlig. De som overlevde og senere vitnet hevdet at det kun ble løsnet fjorten skudd fra deres side under episoden. Til forskjell fra det som fremkommer i filmen Bonnie and Clyde, ble Blanche Barrow sett etter de innledende skuddene gå langs innkjørselen og ut på gaten med en nesten surrealistisk ro for å lokke sin hund med seg til garasjen og inn i bilen.

Barrow-gjengen klarte å flykte fra Joplin. W.D. Jones var imidlertid blitt såret, og da de flyktet måtte de etterlate de fleste av eiendelene sine i den leide leiligheten; blant annet et fotoapparat og en filmrull. Filmen ble senere fremkalt av avisen «Joplin Globe», og resulterte i mange bilder som nå er berømte, hvorav to kan ses her. Senere brukte Bonnie og Clyde klærne og hattene sine for å skjule registreringsskiltene på de stjålne bilene mens de fotograferte dem.

Uenighet[rediger | rediger kilde]

Tross det glamorøse bildet som er blitt malt og som forbindes med Barrow-gjengen, var de som oftest desperate og misfornøyde. Blanche Barrow forklarte i et nylig publisert håndskrevet dokument at de alltid var på flukt. Clyde var som en robot bak rattet, og kjørte på farlige veier og søkte etter plasser der de kunne få sove og spise uten å bli oppdaget. En av medlemmene var alltid på vakt. Selv om Barrow-gjengen hadde tusenvis av dollar fra et ferskt bankran, var det en vanskelig oppnåelig luksus for dem å få sove i en seng og å få sove i ro var nesten en umulighet.

Bonnie blir skadd[rediger | rediger kilde]

I juni 1933 var Clyde, W.D. Jones og Bonnie ute og kjørte bil, men de overså noen skilt om pågående veiarbeid, og bilen deres falt ned i en grøft. Bilen veltet og tok fyr og ble liggende på taket med Bonnie fastklemt i passasjersetet. Det førte til at batterisyre rant ut på bena hennes og brannen i bilen påførte henne en alvorlig brannskade på venstre ben. Selv om Bonnie var alvorlig skadd var Clydes første tanke å komme seg vekk fra plassen ettersom ulykken hadde vakt en del oppmerksomhet. Da de til slutt hadde kommet seg avgårde og sluppet fri sitt siste gissel krevde Clyde at Bonnie skulle få ro for å komme seg til hektene igjen. Etter at de var blitt gjenforent med Blanche og Buck Barrow gikk de i dekning et sted der de oppholdt seg til Buck en dag slurvet under et ran sammen med W.D. Jones. Resultatet av slurvingen var at en politimann ble drept. Gjengen flyttet flere ganger inntil de til slutt leide to hytter nær Platte City i Missouri om kvelden 18. juli 1933. Eieren fattet mistanke til gruppen da Blanche betalte middagregningen med sølv isteden for penger.

Buck Barrows død[rediger | rediger kilde]

Etter episodene i Joplin hadde flere delstater spredt oppslag der folk ble bedt om å holde øynene åpne etter ukjente personer som kjøpte medisiner og andre apotekvarer. En apoteker i Platte City ringte politiet da en fremmed (sannsynligvis Blanche, selv om hennes forklaring peker på at det var Clyde og W.D.) kjøpte sanitetsartikler til Bonnie 19. juli 1933. Etter at han også hadde fått andre rapporter om mistenkelig oppførsel var sheriffen sikker på at han var på sporet av Barrow-gjengen. Han kalte sammen en stor styrke og en armert bil og gikk til angrep samme natt. Men det ble en relativ lett affære for Barrow-gjengen som nylig hadde ranet en våpenbutikk og derfor disponerte over en betydelig ildkraft. Gjengen unnslapp nok en gang, men prisen var høy: Buck Barrow ble skutt i hodet og Blanche ble nesten blindet av glass-splinter i øynene. Mulighetene til å klare seg på flukt ble mindre og 24. juli 1933 ble Barrow-gjengen overrasket i et bakhold i en øde park nær Dexter i Iowa. Buck ble truffet flere ganger, og han og Blanche ble tatt. Clyde, Bonnie og W.D. flyktet til fots. Fem dager senere døde Buck på et sykehus i Perry, Iowa.

Den siste flukten[rediger | rediger kilde]

22. november 1933 gikk Bonnie og Clyde igjen inn i et bakhold da de møtte slektinger nær Sowers i Texas, men nok en gang klarte de å flykte.

I januar 1934 utførte Bonnie, Clyde, Floyd Hamilton (broren til Raymond Hamilton) og Jimmy Mullens et vellykket raid mot Eastham fengsel og fikk satt Raymond Hamilton, Joe Palmer, Henry Methvin og Hilton Bybee fri. Joe Palmer drepte en vakt og skadet en annen.

Clyde Barrow og Henry Methvin drepte to unge trafikkbetjenter nær Grapevine i Texas 1. april 1934 og en politimann fem dager senere nær Commerce i Oklahoma.

Slutten[rediger | rediger kilde]

Bonnie og Clyde ble overfalt i et bakhold og drept 23. mai 1934 på en øde veistrekning nær skjulestedet sitt ved Bienville Parish i Louisiana. De ble skutt av et politistyrke på fire menn fra Texas og to fra Louisiana. (De to fra Louisiana var der av juridiske grunner, et utslag av det amerikanske rettssystemet før FBI ble etablert, og som Clyde hadde utnyttet fullt ut da han valgte plasser å rane og gjemme seg på.) Styrken ble ledet av den tidligere Texas Ranger-kapteinen Frank Hamer, som aldri før hadde møtt verken Bonnie eller Clyde. Han begynte jobben med å spore opp paret 10. februar 1934 og i løpet av en måned eller to hadde han truffet en representant for Henry Methvins foreldre i Bienville Parish.

21. mai 1934 befant styrken seg på fire i Shreveport i Louisiana da de fikk greie på at Bonnie og Clyde skulle komme dit i løpet av kvelden sammen med Henry Methvin. Clyde hadde besluttet at foreldrehjemmet til Methvin i Bienville Parish skulle være møtested hvis de kom fra hverandre. Methvin, som nå samarbeidet med politiet, etterlot Bonnie og Clyde i Shreveport, og hele styrken, inkludert de to fra Louisiana, la seg i bakhold ved veien nær møtestedet, på Highway 154 mellom Gibsland og Sailes i Louisiana. De var på plass fra klokken ni på kvelden og ventet til neste dag, 22. mai, men Bonnie og Clyde dukket ikke opp.

Da klokken var ti over ni om morgenen den 23. mai var styrken, som hadde ligget gjemt i buskene hele natten, på vei å gi opp, da de plutselig hørte Clydes stjålne Ford V-8 nærme seg. Da han stoppet for å snakke med faren til Henry Methvin som var utplassert der med sin lastebil denne morgenen for å distrahere Clyde og tvinge han over på den siden av veien som lå nærmest politistyrken, åpnet politimennene ild med automatvåpen. De tømte flere magasiner i bilen og Bonnie og Clyde ble skutt og drept. Det ble aldri ropt noen advarsel eller oppfordring til de ettersøkte om å overgi seg. Clyde døde momentant av skuddet gjennom hodet avfyrt med en lånt Remington «modell 8» av Prentis Oakley. Bonnie døde ikke like raskt, i ettertid har de som var med fortalt at de hørte hennes siste lange skremte skrik mens kulene slo inn i bilen.

På spørsmål etterpå om hvorfor de drepte Bonnie svarte Hamer: «Jeg hater å blåse hodet av en kvinne særlig når hun sitter, men hadde det ikke blitt henne, så hadde det blitt oss». Oakley fortalte etterpå at tankene omkring episoden forfulgte ham resten av livet. Det er usikkert om det fantes juridiske grunner til å drepe Bonnie Parker, som sannsynligvis ikke hadde drept noen, men Hamer var klar på det punktet og han hadde til hensikt å drepe henne. Han hadde ry på seg for å ikke være så nøye med juridiske detaljer. Etter drapet av Bonnie og Clyde, tok en del av medlemmene i politistyrken, deriblant Frank Hamer, de stjålne våpnene i dødsbilen og beholdt dem med godkjennelse av Lee Simmons, «Special Escape Investigator for the Texas Prison System». Personlige eiendeler, som Bonnies klær og saksofon, ble også tatt, og da Parker-familien ville ha dem tilbake nektet Hamer. Gjenstandene ble senere solgt som suvenirer. På grunn av et økende hylekor over Bonnie og Clydes fremferd, og politiets gjentatte mislykkede forsøk på å stoppe dem, hadde politimennene fra Louisiana fått frie tøyler for å stoppe dem.

Epilog[rediger | rediger kilde]

Bonnie og Clyde hadde ønske om å bli gravlagt sammen side ved side, men familien Parker gikk ikke med på det. Bonnies mor ville innfri sin datters siste ønske, som var å bringe henne hjem, men det var ikke mulig på grunn av den store folkemassen som samlet seg rundt familiens hus. Over 20 000 møte opp til Bonnies begravelse hvilket gjorde at Parker hadde problemer med å komme frem til graven.

Clyde Barrow ble gravlagt på Western Heights Cemetery og Bonnie Parker i Crown Hill Memorial Park, begge i Dallas i Texas.

På plassen der Bonnie og Clydes ble drept, som ligger ganske avsides til langs Highway 154 i Bienville Parish, Louisiana, er det to minnesmerker, et av stein (som nesten er helt ødelagt av suvenir-jegere) og en nyere av metall. Hvert år holdes det en «Bonnie og Clyde-festival» i byen Gibsland i Louisiana.

Allerede tre år etter deres død ble den første filmen om Bonnie og Clyde spilt inn; You Only Live Once, med Henry Fonda og Sylvia Sydney.

Bonnie og Clyde var blant de første kjendisskurkene i moderne tid. Det påstås at Clyde skrev et brev til Ford Motor Company der han lovpriset deres «dandy car». Det er imidlertid aldri fastslått om det var hans håndskrift. Ford skal også ha fått et lignende brev fra en som utga seg for å være John Dillinger. Begge brevene ble brukt i markedsføringen. Bonnies dikt «The Story of Bonnie and Clyde», ble publisert i flere aviser.

I 1967 kom en romantisk filmversjon av historien; Bonnie and Clyde med Faye Dunaway og Warren Beatty i hovedrollene som bidrog til å glamorisere bildet av det kriminelle paret. Sangeren Georgie Fame hadde på den samme tiden også en viss platesuksess med sangen "The Ballad of Bonnie and Clyde".

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]