Pønkrock
| Pønkrock | |||||
|---|---|---|---|---|---|
|
|
|||||
| Sjanger-opprinnelse: | Rock | ||||
| Kultur-opprinnelse: | Slutten av 1970-tallet; i USA og Storbritannia | ||||
| Vanlige instrumenter: | Gitar - Trommer - Bass | ||||
| Popularitet: | Hele verden | ||||
| Sjangerslektninger | |||||
| New Wave | |||||
| Undersjangere | |||||
| Hardcore punk | |||||
- Artikkelen handler om musikksjangeren. For motefenomenet og subkulturen, se punk
Pønkrock eller punkrock (ofte bare kalt for pønk eller punk) er en musikksjanger innenfor rock som ble utviklet i 1960-årene i USA, senere kom denne formen for musikk til Frankrike før den for alvor etablerte seg i Storbritannia og Australia. Midt på 1970-tallet hadde pønken etablert seg i Europa og har siden blitt en betydelig sub-sjanger innen rocken på verdensbasis.
Sjangeren har røtter i garasjerock og andre musikkelementer som i dag kan defineres som «urpønk» eller «protopunk». Pønkeband forsøkte å unngå og gjorde opprør med og mot den populære musikksmaken på 1970-tallet og spilte en rask, aggressiv og hard musikk med typisk korte sanger, få instrumenter og ofte politiske eller antisosiale tekster. Pønken omfavnet holdningen «gjør-det-sjøl» (uansett hvor bra eller dårlig det er) og mange av gruppene produserte sine egne innspillinger og distribuerte platene i alternative og uformelle kanaler.
Sent i 1976 hadde band som the Ramones i New York City og Sex Pistols og The Clash i London blitt anerkjent som fortroppen av en ny musikalsk bevegelse. I løpet av det neste året spredde pønken seg til resten av verden. Pønk ble raskt, men kortvarig et stort kulturelt fenomen i særlig Storbritannia. Stort sett hadde pønk røtter i det lokale miljøet som skydde unna alt som ble regnet som populært («mainstream»). Det oppsto en pønkekultur som uttrykte ungdommelig opprør og med antiautoritære ideologier. Pønkere, både på og utenfor scenen, kledde seg og smykket seg også felles, hovedsakelig med antiestetiske virkemidler som blant annet hanekam, glorete farger og kjetting. Se artikkel Punk.
På begynnelsen av 1980-tallet hadde mer aggressive former for hardrock og Oi! blitt dominerende former for pønkrock. Musikere som begynte som, eller var inspirert av, pønkeband, utviklet en form for «postpønk» og alternativ pønk, også for nyveiv i Norge etter den engelske betegnelsen «new wave» («ny bølge»). Mot slutten av hundreåret klarte flere nye pønkeband som Green Day å gjøre pønkemusikken populær, flere tiår etter at den først hadde begynt, men samtidig fjernet den seg fra sine opprinnelige røtter og endte opp som noe annet.
Innhold |
Punk i Norge [rediger]
Sex Pistols sin konsert på Pingvin Club i Oslo sommeren 1977 markerer startskuddet for et norsk punkmiljø. Konserten i 1977 er i dag en av de mest myteomspunnede rockekonsertene som har funnet sted i Norge. De første norske punkbandene platedebuterer i løpet av 1979. Det strides om hva som var den første norske punk-singelutgivelsen, hete kandidater er Pink Dirt, Graxelaget, Front Page og Børres Kork. Trygve Mathiesen konkluderer i boken Tre grep og sannheten med at det var Børres Kork som var først ute. I 1982 blir Blitz-huset i Oslo etablert og det miljøet fører punken videre gjennom 80-tallet. I Norge har punk i nyere tid stått sterkest i nettopp miljøet rundt Blitz i Oslo og UFFA-huset i Trondheim. Men også byer som Bergen, Stavanger, Bodø og Tromsø har hatt og har aktive miljø.
Se også [rediger]
- Punkrockens historie
- No Wave
- Pop-punk
- Post-punk
- Deathpunk
- Ska punk
- Skate punk
- Protopunk
- Straight edge
Litteratur [rediger]
- Trygve Mathiesen. Tre grep og sannheten – Norsk punk 1977-1980. Vega forlag, 2007, ISBN 978-82-8211-002-0
Eksterne lenker [rediger]
 |
Commons: Kategori:Punk rock – bilder, video eller lyd |
- Distorted Magazine månedlig pønkrockmagasin.
- Ei historie om pønk
- Punk 77 – tidlig britisk pønk
