Den katolske kirke i USA

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Det hellige navns katedral i Chicago er moderkirken for Chicago erkebispedømme, en av de største katolske bispedømmene i USA
Vår frues av englenes katedral i Los Angeles dekker et bispedømme med 4,2 millioner medlemmer

Den katolske kirke i USA er en del av den verdensomspennende katolske kirke med latinsk ritus i fellesskap med paven.

Medlemmer[rediger | rediger kilde]

Antall[rediger | rediger kilde]

Anslaget på antall medlemmer varierer mellom 64,6 millioner[1] og 77,7 millioner [2] registrerte medlemmer, er den det største kirkesamfunnet i USA, og omfatter rundt 1/4 av befolkningen. USA har den fjerde største katolske befolkningen i verden, etter Brasil, Mexico og Filippinene. Kirken i USA utgjør også den største katolske minoriteten av befolkningen og den største engelsktalende katolske kirke.

Siden 1960-tallet har den katolske andelen av befolkningen vært ganske stabil.[3]

Fordeling pr delstat[rediger | rediger kilde]

Rangering Stat %-andel
katolikker
Største
kirkesamfunn
1 Rhode Island 63 Katolikker
2 Pennsylvania 53
3 Massachusetts 44
4 New Jersey 39
5 California 37
6 New York 36
7 New Hampshire 35
8 Connecticut 34
9 Texas 32
10 Arizona 31
11 Illinois 30
Louisiana
North Dakota Lutheranere
14 Wisconsin 29 Katolikker
15 Nebraska 28
16 Florida 26
New Mexico
Vermont
19 Maine 25
Minnesota
South Dakota Lutheranere
22 Colorado 24 Katolikker
Hawaii
Montana
Nevada
Ohio
27 Iowa 23
Maryland
Michigan
30 Washington 22
31 Indiana 20
Kansas
Missouri
34 Wyoming 18
35 Idaho 15 Jesu Kristi Kirke
av Siste Dagers Hellige
Oregon Katolikker
Kentucky Baptister
38 Virginia 14
39 Georgia 13
Oklahoma
41 Delaware 10 Metodister
North Carolina Baptister
43 Alaska 9
Arkansas
South Carolina
Tennessee
Utah Jesu Kristi Kirke
av Siste Dagers Hellige
48 West Virginia 8 Baptister
49 Mississippi 7
50 Alabama 6

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

De katolske kirkeprovinsene og bispedømmene i USA. Hver farge representerer en kirkeprovins. I tillegg kommer Det amerikanske romersk-katolske militærordinariat som ikke er geografisk basert

Den katolske kirke i USA består av 195 geografisk baserte bispedømmer og erkebispedømmer. I tillegg er det et eget militærordinariat for de væpnede styrker. Bispedømmene omfatter 17 644 menigheter i USA.

Den katolske kirke har i USA 195 bispedømmer eller erkebispedømmer, et apostolisk eksark og personlige ordinariat for konvertering til Den katolske kirke av folk av anglikansk bakgrunn.

Den amerikanske katolske bispekonferansen er kirkens koordinerende organ i en rekke saker.

Presteskap og ordensliv[rediger | rediger kilde]

Den katolske kirken har tredje flest lokale enheter i USA, etter sørstatsbaptistene og United Methodist. Imidlertid er de katolske enhetene gjennomgående større enn baptist- eller metodist-menigheter.[4]

Den katolske kirken i USA har tilsammen rundt 41 500 sekular- og ordensprester. I tillegg er det ordinert 17 000 permanente diakoner og 30 000 legfolk, hvorav 80 % er kvinner. Klosterlivet består av mer enn 63 000 kvinner og mer enn 5 000 menn (ikke ordinerte prester) i tillegg til ordensprestene.

Kardinaler[rediger | rediger kilde]

Det er 19 kardinaler fra USA.

5 ledere av erkebispedømme i USA
3 kardinaldiakoner
11 pensjonerte kardinaler

Ansatte og virksomheter[rediger | rediger kilde]

Den katolske kirke i USA sysselsetter mer en en million ansatte som driver lokale menigheter, grunn- og videregående skoler, pleiehjem, pensjonistboliger sykehus og andre veldedige institusjoner.[5] Det går tilsammen 2,7 millioner elever og studenter på katolske utdanningsinstitusjoner i USA, med samlet 150 000 lærere. Av disse er rundt 1 million studenter ved rundt 230 katolske universiteter og colleger som har rundt 65 000 professorer.[6] Catholic University of America i Washington, DC er kirkens nasjonale universitet og ble stiftet av landets biskoper i 1887.

Historie[rediger | rediger kilde]

Charles Carroll fra Maryland var den eneste katolikken blant undertegnerne av USAs uavhengighetserklæring i 1776

Den katolske tro kom til området som i dag er USA fra den tidligste delen av den europeisk koloniseringen av Amerika. De første katolske misjonærene var spanske som kom sammen med Christopher Columbus til Den nye verden på hans andre reise i 1493.[7] Som en flge av dette, etablerte spanske misjonærer misjonsstasjoner i områdene som i dag er Florida, Georgia, Texas, New Mexico, California og Puerto Rico.[8] Den franske koloniseringen kom senere, tidlig på 1700-tallet med franske misjonsstasjoner St. Louis, New Orleans, Biloxi, Mobile, Alabama, Natchez, Yazoo-området, Natchitoches, Arkansas og Illinois i Fransk Louisiana,[9] og Michigan.[10]

Antall katolikker har vokst gjennom historien, først langsomt tidlig på 1800-tallet, blant annet som følge av immigrasjon, men også fordi USA overtok områder med hovedsakelig katolsk befolkning, fra Frankrike, Spania og Mexico. På midten av 1800-tallet førte den omfattende innvandringen fra Europa (særlig fra Irland, Tyskland og Italia) gjorde den katolske tro den største i landet. Denne store økningen av katolikker møtte fiendtlighet og fordommer, som kunne medføre opptøyer og brenning av kirker. Det nativistiske Know-Nothingpartiet ble opprinnelig grunnlagt på tidlig på 1800-tallet med sikte på å begrense katolsk innvandring. Partiet mente at USA var en protestantisk nasjon og at den katolske innflytelsen truet landets renhet og formål, og selve USAs eksistens.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ catholic-hierarchy
  2. ^ 2013 Yearbook of American and Canadian Churches, utgitt av National Council of Churches, oppgir 77 770 000 medlemmer. Se også Jerry Fiteau: «Study Finds US Catholic Parishes Growing, Larger, More» i THE NATIONAL CATHOLIC REPORTER, 2. august 2011.
  3. ^ «Is the Bottom Really Falling Out of Catholic Mass Attendance? A Recent CARA Survey Ponders the Question», Washington erkebispedømme
  4. ^ Yearbook of American and Canadian Churches 2010(Nashville: Abington Press, 2010), 12.
  5. ^ Thomas Healy: «A Blueprint for Change», America 26. september 2005, 14.
  6. ^ Jerry Filteau: «Higher education leaders commit to strengthening Catholic identity», NATIONAL CATHOLIC REPORTER, bind 47, Nr 9, 18. februar 2011, 1
  7. ^ David Neff, «Global Is Now Local: Princeton's Robert Wuthnow says American congregations are more international than ever,» Christianity Today, juni 2009, 39.
  8. ^ Richard Middleton: Colonial America (Oxford: Blackwell Publishing, 2003), 387–406.
  9. ^ Middleton,406–14
  10. ^ History of Sault Ste. Marie, MI (2010). Besøkt 7. mars 2010. «Founding of Sault Ste. Marie mission in 1668.»

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]