Lee Harvey Oswald

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bildet viser nattklubbeieren Jack Ruby som skyter Lee Harvey Oswald 24. november 1963 i det Oswald blir ført fra politihuset til fengselet i Dallas

Lee Harvey Oswald (født 18. oktober 1939 i New Orleans, Louisiana, død 24. november 1963 i Dallas, Texas) var en amerikansk arbeider og attentatmann. Oswald er berømt for attentatet mot John F. Kennedy 22. november 1963.


Barndom[rediger | rediger kilde]

Oswalds far, Robert Edward Lee Oswald, døde to måneder før Lee ble født. Hans mor Marguerite måtte i stor grad oppfostre Lee og hans to eldre brødre (Robert – og halvbroren John Pic., som moren hadde fra et tidligere ekteskap) alene. Lee ble sendt til fosterforeldre i 1942-43 fordi hun var for fattig til å ta ansvaret for ham. Hun er beskrevet som en dominerende og labil person. Før Lee hadde fylt 18 år hadde han bodd på 22 forskjellige steder (New Orleans, Dallas og New York) og hadde gått på 12 forskjellige skoler.

Som barn var Lee tilbaketrukket og temperamentsfull. Han ble som 14-åring satt under psykiatrisk observasjon. Legen beskrev hans personlighet som forstyrret av «schizofreni med passiv-aggressive tendenser».

Lee fikk aldri mer utdannelse enn grunnskole. Selv om han hadde store problemer med å stave og skrive (hans brev og dagbok er beskrevet som «dyslektisk»), så leste han godt. Som 16-åring skrev han til sosialistpartiet (Socialist Party of America), hvor han opplyste at han hadde studert «sosialismens grunnprinsipper», og bad om opplysninger om deres ungdomsorganisasjon.

Marinekorpset[rediger | rediger kilde]

Lee beundret John Pic, som var innrullert i marinekorpset, og ville følge i den eldre brorens fotspor. Det ga ham kanskje en mulighet til å slippe unna sin dominerende mor. Han vervet seg i oktober 1956, en uke etter at han hadde fylt 17 år.

I denne tiden fikk Lee skytetrening. Han oppnådde graden skarpskytter i desember 1956. Selv om han senere fikk en lavere grad (marksman), så ble hans skyteferdigheter beskrevet som over gjennomsnitt.

Oswald tjenestegjorde som radaroperatør først i California, senere i Japan. Han ble dimittert i 1959.

Sovjetunionen[rediger | rediger kilde]

Etter dimisjonen hoppet Oswald av til Sovjetunionen. Han forlot USA i september 1959, og ingen hørte fra ham før han møtte opp i USAs ambassade i Moskva i oktober 1959, hvor han ville frasi seg sitt amerikanske statsborgerskap.

Oswald ble opprinnelig godt mottatt av de sovjetiske myndigheter, men da de oppdaget at han ikke hadde noe å tilføre, ble hans søknad om sovjetisk statsborgerskap avslått. Deprimert forsøkte Oswald å ta sitt eget liv. De bekymrede sovjetiske myndigheter holdt Oswald under psykiatrisk observasjon. De fryktet internasjonale konsekvenser. Mot KGBs ønske lot myndighetene ham bli i Sovjetunionen, og ga ham jobb som metallarbeider på den hviterussiske radio- og fjernsynsfabrikken i Minsk.

Til tross for at han hadde bedre levestandard enn de fleste russiske arbeiderne, mistrivdes Oswald. Han traff den 19 år gamle farmasi-studenten Marina Prusakova, som han giftet seg med. Den 1. juni 1962 reiste paret til USA, og slo seg ned i Dallas-området.

Dallas[rediger | rediger kilde]

Marina og Lee Harwey Oswald bosatte seg i Dallas/Fort Worth-området, hvor hans mor og bror bodde. Han tok flere jobber i denne tiden, men han var utilpass og misfornøyd. I juli 1962 fikk han jobb i Leslie Wielding Company, men mislikte arbeidet og sluttet etter tre måneder. I oktober 1962 fikk han jobb som trainee i Jaggar-Chiles-Stowall, en grafisk bedrift. Her kan han ha laget forfalskede identifikasjonspapirer som senere ble funnet i navnet av Alek Hidell, et alias han brukte da han kjøpte våpen. Oswald fikk sparken i april 1963 fordi han gjorde en dårlig jobb og kranglet med kolleger.

Attentatet mot general Walker[rediger | rediger kilde]

I Dallas bodde den svært høyreorienterte general Erwin Walker. Walker hadde engasjert seg mot at fargede studenter skulle få studere ved Universitetet i Mississippi. Han[hvem?] tok del i opptøyene som fulgte (hvor to personer ble drept), og det ble reist sak mot ham. Anklagene ble henlagt i januar 1963. Få dager senere bestilte Oswald en revolver i navnet til A. Hidell – til sin egen postboks i Dallas.

Den 5. mars 1963 holdt Walker en tale der han angrep amerikanske myndigheter for å ha oppgitt Cuba. Syv dager senere bestilte Oswald en Carcano M91 rifle, også denne i navnet til A.Hidell og til sin egen postboks.

Oswald mente at Walker var en «fascist». Han begynte å skygge Walker. Blant Oswalds etterlatenskaper fant politiet senere flere bilder av Walkers hjem. Den 10. april 1963, ti dager etter at han hadde fått sparken, avfyrte Oswald et skudd mot Walker mens han satt i sitt arbeidsværelse. Kulen traff vinduskarmen og Walker ble såret i armen. Politiet hadde ingen mistenkte etter skyteepisoden før etter arrestasjonen av Oswald 22. november. Det var Marina Oswald som fortalte politiet om attentatet. Politiet mente at det var «svært sannsynlig» at kulen fra attentatet mot Walker kom fra samme våpen som senere ble brukt mot Kennedy.

New Orleans[rediger | rediger kilde]

Etter attentatet mot general Walker dro Oswald til New Orleans 25. april 1963, og ble der i fem måneder. Han fikk jobb i Reily Coffee Company i mai, men fikk sparken etter to måneder. I denne perioden vurderte Oswald å returnere til Sovjetunionen.

Oswalds politiske interesse dreide deg i denne tiden om Fidel Castro og Cuba. Han ble medlem av organisasjonenThe Fair Play for Cuba Committee, og delte ut løpesedler som var pro-Castro. Også her brukte han pseudonymet Alek Hidell. Han kom i håndgemeng med anti-Castro-folk, og havnet i fengsel (en natt) 9. august 1963. Dette fikk medieomtale. Hans aktivitet er dokumentert på foto og på film. Oswald deltok også i en radiodebatt.

Oswalds opphold i New Orleans er bakgrunnen for at statsadvokat Jim Garrison i 1966 startet etterforskning av et mulig New Orleans-spor i attentatet mot Kennedy. Garrison var overbevist om at en gruppe høyreaktivister var involvert i en konspirasjon med CIA for å drepe Kennedy – og at Oswald var en del av dette. Garrison skrev senere boken On The Trial of The Assassins (1988) – som Oliver Stones film JFK er basert på.

Mexico[rediger | rediger kilde]

Sent i september 1963 forlot Marina og Lee New Orleans. Marina flyttet tilbake til Dallas, der hun tok inn hos et annet par. Lee Harvey Oswald dro med buss til Mexico, hvor han forsøkte å skaffe seg visum til Cuba. Han møtte opp i den cubanske ambassaden, og hevdet at han skulle reise til Sovjetunionen via Cuba. Ambassaden bad om bekreftelse på dette, men Oswald hadde ingen papirer som kunne dokumentere det.

Det er spesielt denne reisen som har gitt næring til spekulasjoner om hvorvidt Oswald gjennomførte attentatet mot Kennedy på vegne av Cuba/Castro.

Tilbake til Dallas[rediger | rediger kilde]

Oswald returnerte til Dallas 3. oktober 1963. Han tok inn på et pensjonat, og begynte å se seg om etter arbeid. Han fikk jobb i skoleboklageret (Texas School Book Depository) fra 16. oktober 1963. Marina bodde hos et vennepar i Irving, ca. 24 km fra Dallas sentrum.

I november 1963 opplyste Dallas-avisene at president John F. Kennedy skulle kjøre i en bilkortesje gjennom byen, rett forbi skoleboklageret hvor Oswald jobbet. Torsdag 21. november 1963 bad Oswald om å få sitte på med Buell Wesley Frazier, en av kollegene sine, til Irving. Da han ble hentet neste dag forklarte han kollegaen at det var «gardinstenger» som var i en papirpose han bar med seg.

Oswald hadde etterlatt gifteringen og 170 dollar til Marina da han dro på jobb 22. november.

Attentatet mot Kennedy[rediger | rediger kilde]

President John F. Kennedy ble skutt og drept i Dallas, Texas 22. november 1963. Lee Harvey Oswald er knyttet til drapet fordi politiet fant fingeravtrykkene hans på geværet, en Mannlicher Carcano i kaliber 6,5x54 mm, som avfyrte de dødbringende kulene. Mordvåpenet er identifisert som den riflen Oswald bestilte og kjøpte under falsk navn (A. Hidell). Oswalds håndavtrykk ble dessuten funnet på papirposen (med «gardinstengene») og på bokkasser som var arrangert i snikskytterens rede (snipers nest) i skoleboklagerets 6. etasje.

Warren-kommisjonen, som ble opprettet for å etterforske mordet, fastslo at det var Oswald som hadde avfyrt tre skudd mot Kennedy. Oswald og rollen hans i Kennedy-mordet har vært gjenstand for adskillige konspirasjonsteorier.

Mordet på J.D. Tippit[rediger | rediger kilde]

Etter attentatet på Kennedy stakk Oswald av fra skoleboklageret. Han dro tilbake til pensjonatet, der han byttet klær og hentet en revolver. Da Oswald 45 minutter senere ble stoppet av politimannen J.D. Tippit (på grunnlag av beskrivelse av Kennedys attentatmann), skjøt han og drepte Tippit med tre skudd i brystet. Oswald ble identifisert av vitner. Han rømte deretter inn i en kino, hvor han ble arrestert. Oswald forsøkte å skyte en annen politimann under arrestasjonen.

Oswald myrdes[rediger | rediger kilde]

Oswald ble ført til politistasjonen i Dallas for avhør. Han benektet alt, både at han hadde skutt Kennedy og Tippit, og at han eide en rifle. Han hadde falske identifikasjonspapirer pålydende Alek Hidell på seg. Før Oswald kom for retten, ble han selv skutt av Jack Ruby søndag 24. november 1963. Dette var mens han skulle eskorteres av Jim Leavelle med flere til fengsel. Oswald døde på Parkland Memorial Hospital kort tid etter.

Se også[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Lee Harvey Oswald – bilder, video eller lyd