Det demokratiske parti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk
Democratic Party
Norsk navn: Det demokratiske parti
Land: USA USA
Ideologi: Sosialliberalisme
Grunnlagt: 1792 som Det demokratisk-republikanske parti
Dagens parti fra 1828
Leder: Howard Dean (2005 -)
Leder i Sentatet: Robert Carlyle Byrd
Harry Reid
Leder i Representantenes hus: Nancy Pelosi
Steny Hoyer
Hovedkontor: Washington, DC
Farger: Blå (uoffisiell)
Nettsted: Nettsted
Representanter
For andre partier som bruker betegnelsen demokratisk/demokratene, se Demokratiske parti.

Det demokratiske parti er et sosialliberalt parti, og ett av de to dominerende politiske partiene i Amerikas forente stater. (Det andre er Det republikanske parti.) Partiets medlemmer kalles ofte «demokrater».

Innhold

[rediger] Historisk bakgrunn

Partiet kan spore sine aner tilbake til anti-føderale krefter på 1790-tallet representert ved f.eks. Thomas Jefferson. Disse organiserte seg i 1792 som Det demokratisk-republikanske parti som også sto for en beskyttelse av den vanlig borger mot kapitalkraftene. Dette partiet ble senere splittet i flere fraksjoner. En av disse fraksjonene, under ledelse av Andrew Jackson ble til det nåværende demokratiske partiet, organisert som det nye partiet etter Jacksons valgseier i 1828.

[rediger] Politiske hovedretninger

Etter splittelsen av Det republikanske partiet ved presidentvalget i 1912, orienterte Demokratene seg mot venstresiden i forhold til Republikanerne i amerikansk politikk, særlig i økonomisk politikk og libertarianisme i forhold til sosiale spørsmål. Den aktive økonomiske politikken til Franklin D. Roosevelt gjennom New Deal har ligget til grunn for mye av den senere demokratiske politikken. Partiet har hatt en sterk stilling blant akademikere, arbeiderklassen, ungdom og de etniske minoritetene.

[rediger] Kjente personer

Store navn i partiet har blant annet vært presidentene Woodrow Wilson, Franklin D. Roosevelt, Harry Truman, John F. Kennedy, Jimmy Carter og Bill Clinton.

Også Davy Crockett var eksempelvis medlem i det demokratiske parti og satt i Representantenes hus fra Tennessee. den tidligere demokratiske presidenten Grover Cleveland ble valgt to perioder, men da disse ikke var sammenhengende, blir han regnet som USAs 22. og 24. president

[rediger] Presidenter fra det demokratiske parti

[rediger] Finansiering av det demokratiske parti

The Center of Public Integrity rapporterte i 2005 at lobbyister i USA hadde brukt nesten 13 milliarder dollar siden 1998 på å påvirke medlemmer av Kongressen. Partiene i USA henter betydelig finansiering fra private selskaper - utover den finansieringen som tilfaller kandidater i valgkampsammenheng. Bidrag til de såkalte Political Action Committees registreres av Centre for Responsive Politics, og i den siste offentlig tilgjengelige bidragsrunden (2004) var dette de største giverne til det demokratiske partiets Political Action Committee:

  • SBC Communications Inc, $ 935 805
  • United Parcel Service (UPS) $ 859 900
  • Verizon Communications Inc, $ 804 272
  • Microsoft Corporation $ 692 074
  • FedEx Holding Corporation, $ 643 465
  • General Electric Company, $ 562 011
  • BellSouth Corp (idag: AT&T) $ 532 396
  • Bank of America Corp, $ 506 582
  • Wall-Mart Stores, Inc, $ 453 651
  • Pfizer, Inc, $ 453 209
  • MetLife Incorporated $ 445 289
  • Anheuser-Bosch Companies, Inc $ 423 907
  • Altria Group Inc, $ 408 865
  • Comcast Corporation $ 388 225
  • JP Morgan Chase & Co $ 369 612
  • Blue Cross & Blue Shield Ass $ 336 655
  • GlaxoSmithKline plc, $ 334 248
  • Citigroup Inc, $ 305 688

Se også: Finansiering av Republikanerne

Kilde: The Blue Pages:Vote with Your Vallet, PoliPointPress, California 2006


Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Det_demokratiske_parti»
Personlige verktøy
Opprett en bok