Buddy Holly

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Buddy Holly
Charles Hardin Holley
Buddy Holly
Født 7. september 1936
Lubbock, Texas, USA
Død 3. februar 1959 (22 år)
Iowa, USA
Yrke musiker, låtskriver
Kallenavn «Buddy»
Sjanger rock 'n' roll, rockabilly
Instrument vokal, gitar, piano
Aktive år 1957–1959
Tidligere band
The Crickets

Charles Hardin Holley (født 7. september 1936 i Lubbock, Texas, død 3. februar 1959, Clear Lake, Iowa) er bedre kjent som Buddy Holly. Han var en amerikansk sanger, låtskriver og en av «Rock and Roll»ens pionerer.

Buddy Holly giftet seg 15. august 1958 med Maria Elena Santiago.

Musikalsk bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Holley ble født i Lubbock i Texas. Familien Holley var en musikalsk familie og i tidlig alder lærte han å spille fiolin, piano og gitar.

Høsten 1949 møtte han Bob Montgomery på Hutchison Junior High School. De delte en felles interesse i musikk og startet ganske snart å opptre som duoen Buddy and Bob. Tidlige påvirkninger var bluegrassmusikk, og de sang la seg til å synge tradisjonelle harmoniduetter i lokale klubber og var med på talentkonserter på skoler. Holleys store gjennombrudd ble da de varmet opp for Bill Haley and his Comets ved en lokal rockeforestilling som ble organisert av Eddie Crandall, som også var manager for Marty Robbins. Som et resultat av denne opptredenen, ble Holley tilbudt en kontrakt med Decca Records som soloartist, men noen tidlig suksess som soloartist ble det ikke.

Gjennombruddet[rediger | rediger kilde]

Tilbake i Lubbock laget Holley seg sitt eget band, The Crickets, og begynte å spille inn plater i Norman Pettys studio i Clovis i New Mexico. Blant de sangene som ble spilt inn var «That'll Be the Day». Petty hadde gode kontakter innen musikkindustrien, og han hadde tro på at «That'll Be the Day» kunne bli en hitsingel. Buddy Holly and The Crickets fikk kontrakt med Coral Records (et selskap som var eid av Decca). Dette gjorde at Buddy var i den uvanlige situasjonen å ha to platekontrakter samtidig. Før «That'll Be the Day» ble sluppet fra kyst til kyst i USA og ble en kjempehit, spilte han hovedgitar på hitsingelen «Starlight» som var spilt inn i april 1957 for Jack Huddle. Under platesigneringen med Coral Records ble navnet hans ved en stavefeil gjort om til Holly, og slik oppsto hans artistnavn.

Buddy Holly var også den artisten som fremfor noen gjorde Fender Stratocaster til et kjent og kjært instrument. Denne gitartypen, med sine revolusjonerende magnetmikrofoner, ga musikken hans en helt spesiell sound, som senere ble etterstrebet både av beatmusikere, folkrockmusikere og andre:

Sitat ... i mellomtiden hadde en annen texaner, Leo Fender (1909-1991), kommet opp med sitt singlecoil-system for el-gitarer, der hver av de seks magnetene var langt svakere, slik at samtlige fikk ringe fritt under akkordspill. Dette skapte en lys og luftig klang som gjorde at plankegitaren fikk sitt endelige gjennombrudd i 1957 i form av Fender-fabrikkens Stratocaster, ved hjelp av nok en texaner, sangeren, låtskriveren og gitaristen Buddy Holly... Sitat
– Herman Willis: Instant Karma. 2001, s. 69.

Påvirkning og ettermæle[rediger | rediger kilde]

Etter at The Crickets hadde gitt ut flere veldig suksessrike sanger, reiste Buddy Holly og bandet i mars 1958 på turne til Storbritannia. I salen satt det to tenåringer ved navn John Lennon og Paul McCartney, som senere har fremholdt at Holly var den viktigste forutsetning for deres eget musikalske uttrykk. De gjenlevende medlemmer av The Crickets svarte på denne tributten at de ikke kunne tro sine egne ører, at de hadde påvirket historiens mest innovative og populære band: «What? Say that once more, please,» var deres muntre kommentar. Det ble også gjort kjent at navnet, The Beatles (= billene, men skrevet med -ea- som i beat), ble valgt nettopp for å hedre Buddy Hollys insekter, The Crickets (= gresshoppene). The Beatles gjorde en cover av «Words of Love» som er nesten en helt perfekt gjengivelse av Hollys originalversjon. Gruppen spilte også en rekke av Hollys låter på konserter og radioprogrammer for BBC. Også The Rolling Stones gjorde en Holly-cover med sangen «Not Fade Away». Gruppen The Hollies valgte sitt navn for nokså utilslørt å hedre minnet om Buddy Holly.

Hollys personlige stil var mer kontrollert enn Elvis' stil. Den var også mer ungdommelig og oppfinnsom enn den tids Country and Western-stjerner og hadde i flere tiår en sterk innvirkning på ungdomskulturen på begge sider av Atlanterhavet. Dette gjenspeiler seg spesielt i New Wave-bevegelsen gjennom artister som Elvis Costello og Marshall Crenshaw, men også tidligere i folkrock-band som The Byrds og The Turtles. Elton John begynte med briller for å likne Buddy Holly, bare for å oppdage at han faktisk trengte briller.

I 1959 brøt Buddy Holly med The Crickets og dro ut på soloturne med kjente artister som Ritchie Valens, og J. P. Richardson (kjent som «The Big Bopper»). En av tilhørerne under konserten i Duluth i Minnesota, var den unge Robert Zimmerman, som senere ble kjent som Bob Dylan.

I 1986 ble Rockens æresgalleri opprettet, og Holly var i den første gruppa som ble invotert i galleriet.

Dødsfallet[rediger | rediger kilde]

Gravsteinen over Buddy Holley, med det riktige etternavnet preget inn.
Minneskulptur nær Clear Lake, Iowa, over de tre musikerne som omkom i flykrasjet, (laget og fotografert av Dennis Fernkes, 2005).

Etter en konsert 2. februar i Surf Ballroom i Clear Lake i Iowa bestilte Buddy Holly fly for å slippe å reise i turnébussene, uten varmeapparat. Bussene brøt stadig sammen, og det fortelles at en av artistene i desperasjon blant annet tente bål i en av bussene. Det var meningen at Hollys band skulle sitte i flyet, men «The Big Bopper», en heller stor mann, fikk snakket seg til en av plassene. Valens kastet kron og mynt med Hollys bassist, Waylon Jennings om den siste plassen. Det firepassasjers Beechcraft Bonanza-flyet tok av i kraftig snøvær uten det minste sikt, og turen endte med krasj i maisåkeren til Albert Juhl, flere mil etter avgangen kl 01.05 lokal tid. Både Holly, Valens, Richardson og piloten Roger Peterson ble drept. Waylon Jennings hadde fått influensa og fulgte turnébussen videre: «Håper bussen fryser til is», fleipet Buddy. «Håper flyet ditt ramler ned», svarte Waylon. Det skulle altså gå «troll i ord», og Waylon slet med samvittigheten etter den replikken i årevis.[1]

Holly etterlot seg sin gravide kone, Maria Elena Holly, som mistet barnet kort tid etter. Begravelsen ble holdt i Tabernacle Baptist Church i Lubbock i Texas og Holly ble gravlagt på Lubbock gravlund.

Gravstenen har den korrekte stavingen av navnet hans, Buddy Holley. Den inneholder også en inngravering av hans favorittgitar. I sentrum av Lubbock er det laget en «walk of fame» med plaketter for områdets kjente artister som Mac Davis og Waylon Jennings. Midt på plassen er det også plassert en statue av Holly i full størrelse.

Det tragiske flykrasjet inspirerte Don McLean til å skrive den populære balladen American Pie,[2] som ble en stor hit i 1971 og gjorde 3. februar til «dagen musikken døde». Et feilaktig rykte knyttet til sangen «American Pie» er at dette også var navnet på flyet som styrtet.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Studio Album[rediger | rediger kilde]

  • 1957 The Crickets - The "Chirping" Crickets - Brunswick (BL 54038) (mono)
  • 1958 Buddy Holly - Buddy Holly - Coral (CRL 57210) (mono)
  • 1958 Buddy Holly - That'll Be the Day - Decca (DL 8707) (mono)

Singler[rediger | rediger kilde]

  • 1956 Buddy Holly - Blue Days, Black Nights / Love Me
  • 1956 Buddy Holly - Modern Don Juan / You Are My One Desire
  • 1957 The Crickets - That'll Be the Day / I'm Looking for Someone to Love
  • 1957 Buddy Holly - Words of Love / Mailman, Bring Me No More Blues
  • 1957 Buddy Holly - Rock Around with Ollie Vee / That'll Be the Day
  • 1957 Buddy Holly - Peggy Sue / Everyday
  • 1957 The Crickets - Oh, Boy! / Not Fade Away
  • 1958 Buddy Holly - Love Me / You Are My One Desire
  • 1958 Buddy Holly - I'm Gonna Love You Too / Listen to Me
  • 1958 The Crickets - Maybe Baby / Tell Me How
  • 1958 Buddy Holly - Rave On / Take Your Time
  • 1958 The Crickets - Think It Over / Fool's Paradise
  • 1958 Buddy Holly - Girl on My Mind / Ting-a-Ling
  • 1958 Buddy Holly - Early in the Morning / Now We're One
  • 1958 The Crickets - It's So Easy / Lonesome Tears
  • 1958 Ivan (pseudonym for Jerry Allison) - Real Wild Child / Oh, You Beautiful Doll
  • 1958 Buddy Holly - Heartbeat / Well... All Right
  • 1959 Buddy Holly - It Doesn't Matter Anymore / Raining in My Heart
  • 1959 Buddy Holly - Peggy Sue Got Married / Crying, Waiting, Hoping
  • 1960 Buddy Holly - True Love Ways / That Makes It Tough
  • 1962 Buddy Holly - Reminiscing / Wait 'Til the Sun Shines, Nellie
  • 1963 Buddy Holly - Bo Diddley / True Love Ways
  • 1963 Buddy Holly - Brown Eyed Handsome Man / Wishing
  • 1965 Buddy Holly - What to Do / Slippin' and Slidin'
  • 1969 Buddy Holly - Love is Strange / You're the One

Buddy Holly i film[rediger | rediger kilde]

  • 1978 The Buddy Holly Story - spilt av Gary Busey
  • 1987 La Bamba - spilt av Marshall Crenshaw
  • 1999 Mr. Rock 'n' Roll: The Alan Freed Story - spilt av Joe W. Davis
  • 2007 Walk Hard: The Dewey Cox Story - spilt av Frankie Muniz
  • 2010 The Day the Music Died - spilt av Guy Kent

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Aftenposten nr. 55. 3/2-2009.
  2. ^ Herman Willis: Instant Karma. 2001, s. 295.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Buddy Holly – bilder, video eller lyd