Stevie Ray Vaughan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stevie Ray Vaughan
Stephen Ray Vaughan
Stevie Ray Vaughan
Vaughan under en opptreden i 1989
Født 3. oktober 1954
USA Texas' flagg Dallas, Texas
Død 27. august 1990 35 år
USA East Troy, Wisconsin
Sjanger Elektrisk blues, bluesrock, Texas-blues
Instrument Vokalist, gitar
Aktive år 19701990
Plateselskap Epic Records
Nettsted http://www.epicrecords.com/srv/
Tidligere band
Double Trouble

Stephen «Stevie» Ray Vaughan (født 3. oktober 1954, død 27. august 1990) var en amerikansk bluesmusiker. Vaughan var blant annet inspirert av Jimi Hendrix, og regnes som en av tidenes største gitarister uansett sjanger. I 2000 ble han posthumt valgt inn i Blues Hall of Fame,[1] og i 2003 rangerte magasinet Rolling Stone Stevie Ray Vaughan som nummer 7 på sin liste over de 100 største gitaristene gjennom tidene («Rolling Stone's 100 Greatest Guitarists of All Time»).

Vaughan spilte på en 1959/ 61 Fender Stratocaster. Denne gitaren ble kalt Number One. Den har omvendt vibratoarm, tykke strenger (0.13 - 0.58 mm) og er en halv tone nedstemt.

Vaughan spilte mesteparten av sin musikkarriere sammen med bandet «Double Trouble», hvor han også var vokalist og frontfigur. Blant hans mest kjente låter er «Scuttle Buttin'», «Pride and Joy», «Mary Had a Little Lamb» og «Leave My Girl Alone», samt Hendrix-coverne «Little Wing» og «Voodoo Child (Slight Return)».

Stevie Ray Vaughan spilte følgende ganger i Norge:

  • 22. mars 1984 Club 7 i Oslo
  • 23. mars 1984 Vossajazz
  • 24. mars 1984 Hulen i Bergen
  • 25. mars 1984 Skansen i Trondheim
  • 8. juli 1985 Circus i Oslo (Kjelleren på Chateu Neuf)
  • 9. juli 1985 Maxime i Bergen (idag Ole Bull Scene)
  • 29. juni 1988 Sardines i Oslo

Vaughan skulle opprinnelig spille flere steder i Norge høsten, 1986 men alle disse konsertene ble avlyst pga sykdom.

Stevie Ray Vaughan omkom 27. august 1990 i en helikopterulykke etter en utendørskonsert i Alpine Valley, East Troy Wisconsin. Kort tid før ulykken inntraff hadde Stevie Ray Vaughan delt scene med Eric Clapton, Buddy Guy, Robert Cray og broren Jimmie Vaughan. Årsak til ulykken var tett tåke og pilotens manglende erfaring med instrumentflygning.[2]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • Texas Flood (1983)
  • Couldn't Stand the Weather (1984)
  • Soul to Soul (1985)
  • Live Alive (livealbum) (1986)
  • In Step (1989)
  • The Sky Is Crying (1991)

Sistnevnte plate ble gitt ut etter Vaughans død, og inneholder materiale som ikke hadde vært utgitt tidligere

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Innvalgte i Blues Hall of Fame 2000 (besøkt 27. august 2012)
  2. ^ Everitt, Rich (september 2004). Falling stars: air crashes that filled rock and roll heaven. Atlanta: Harbor House. s. 132. ISBN 978-1-891799-04-4. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]